Akutt bronkiolitt, RS-virus

Hva er akutt bronkiolitt ?

Akutt bronkiolitt er en virusinfeksjon som medfører betennelse i slimhinnene på innsiden av de tynneste luftrørene, lengst ut og ned i lungene. Det dannes små slimplugger som tetter til disse trange luftveiene og medfører at enkelte deler av lungevevet ikke får luft. Det oppstår pusteproblemer som kan minne om astma. Sykdommen rammer særlig små barn under 1 år, og den er vanligst om vinteren. Tilstanden forårsakes i de fleste tilfeller av RS-virus. Rhinovirus eller humant metapneumovirus (HMPV) kan også forårsake tilstanden.

Akutt bronkiolitt kan starte som en forkjølelse. Barnet kan etterhvert bli medtatt, hoster og har gjerne pipende/hvesende tung pust. Noen av barna har ørebetennelse i tillegg. Det varierer hvor mye feber barna har, og grad av tungpusthet varierer også. 

Hva er RS-virus ?

Respiratorisk syncytialt virus, RSV, ble oppdaget i 1956 og en av de vanligste årsakene til sykdom hos små barn. Viruset forårsaker først og fremst infeksjoner i luftveiene og i lungene. Nesten alle barn har gjennomgått RS-virus infeksjon før to års alder, men bare noen få har vært alvorlig syke. Hos to til tre av 100 spedbarn med RS-virusinfeksjon og bronkiolitt er det nødvendig med innleggelse i sykehus. 

RS-viruset forårsaker årlige utbrudd av luftveissykdommer i alle aldersgrupper, oftest høst, vinter og vår. Smitte skjer via dråper fra nese og svelg hos pasienter med sykdommen. Alvorlighetsgraden og når på året disse infeksjonene blomstrer opp, kan variere fra år til år. Hos barn over 1 år og friske voksne forårsaker RS-virus vanligvis forkjølelse eller noen ganger bronkitt. Ved bronkitt rammes i hovedsak de store nedre luftveier (bronkiene), mens de minste (bronkiolene) blir mindre påvirket. Ved forkjølelse eller bronkitt er det sjelden behov for spesielle tiltak.

RSV kan forårsake alvorlig infeksjon først og fremst blant spedbarn. Spesielt utsatt er spedbarn før 6 ukers alder, for tidlig fødte barn, barn som hadde lungekomplikasjoner etter fødsel, barn med kronisk lunge- eller hjertesykdom og barn med immunsvikt. Hos disse barna har man ekstra lav terskel for å anbefale innleggelse i sykehus allerede ved mistenkt bronkiolitt. Men også voksne med kronisk hjerte- eller lungesykdom, svekket immunforsvar, samt eldre mennesker kan noen ganger bli rammet av moderat eller alvorlig sykdom.

Diagnosen

De typiske symptomene med hoste og hvesende, tung pust hos et lite barn, gjør at denne diagnosen kan stilles ved legeundersøkelse, uten bruk av blodprøver eller røntgen.

Luftveiene blir så trange at barna må bruke ekstra krefter på å puste. Dette ses ved at pusten blir raskere enn normalt og at barnet får såkalte inndragninger. Det vil si at huden i halsgropen, under ribbeina eller mellom ribbeina, dras inn når barnet trekker pusten inn. Noen barn kan oppleve korte pustepauser (apné-episoder). Barn som sliter med pusten eller som opplever apné-er, bør undersøkes av lege.

Legen vil ved undersøkelse vurdere grad av pustebesvær og nedsatt allmenntilstand. Lungene undersøkes med stetoskop. Denne kliniske vurderingen er nok til å stille diagnosen.  

De aller fleste er så moderat plaget at de kan behandles hjemme. Ved tydelig pustebesvær anbefales innleggelse, i alle fall hos de minste og de yngste barna. RS-virus-epidemier forekommer ofte om vinteren, og på den tiden er det ikke uvanlig at akuttposter på barneavdelingen er overfylt av barn med RSV-infeksjon. 

Behandling

Spedbarn puster mye gjennom nesen, og de får raskt spisevansker og redusert allmenntilstand når de er tette i nesen. Den viktigste behandlingen blir derfor å holde nesen fri for snørr. Dette kan du gjøre selv ved å dryppe saltvanssdråper i nesen, vente ca. 1 minutt og deretter suge ut snørr med et nesesug som du får kjøpt på apoteket. Suget skal ikke inn i nesen (det irriterer barer slimhinnen og fører til mer snørr), men brukes helt ytterst i neseborene. Rens nesen til barnet flere ganger om dagen, gjerne før måltider slik at det blir lettere å spise/drikke. 

Febernedsettende medisin har ofte god effekt på allmenntilstanden og hjelper barna til å få i seg nok væske/mat. I tillegg kan pustingen bli litt fredeligere når feberen går ned. 

Selve virusinfeksjonen må bare gå sin gang, fordi det ikke finnes medisiner som dreper dette viruset. Antibiotika har ingen effekt mot virus. Men et fåtall av innlagte barn kan likevel ha behov for behandling med antibiotika. Dette er fordi cirka ett av 200 innlagte barn rammes av bakterieinfeksjon i lungene på toppen av virusinfeksjonen (sekundær bakteriell infeksjon).

Hevelsen av slimhinnen i luftveiene øker i varme. Unngå at det er for varmt der barnet sover. Riktig temperatur på soverom er mellom 14 og 18 grader. Dersom pustebesværet er så uttalt at behandling er nødvendig, bør barnet innlegges. Oksygentilførsel og rikelig væske er de viktigste tiltakene. 

Disse symptomene bør medføre kontakt med lege, selv om barnet har vært vurdert tidligere:

• Slitent, apatisk barn som er vanskelig å vekke
• Spedbarn som ikke våkner til måltidene
• Lite væskeinntak
• Pustepauser som varer over 10 sekunder
• Tydelig forverring av pustevanskene
• Blålig misfarging på lepper eller i ansiktet (cyanose)

Prognosen

I starten får barnet ofte gradvis økende pustebesvær. Ofte verst om kvelden og natten fordi luftveiene blir noe trangere når barnet ligger. 

De fleste blir bedre i løpet av 3-5 dager uten spesiell behandling. Prognosen er også god for de som må behandles i sykehus. I færre enn 1 prosent av tilfellene får barnet en lungebetennelse, og noen kan oppleve at en liten del av lungen klapper sammen (atelektase) - dette går som regel tilbake av seg selv.

Infeksjon med RSV gir ikke full immunitet, det vil si at det går an å få sykdommen mer enn en gang. Som regel vil en eventuell infeksjon nummer to bli mildere enn den første.