Omgangssyke med Norovirus

Hva er norovirusinfeksjon?

Det er en magetarminfeksjon forårsaket av norovirus, som tilhører Calicivirus-familien. Viruset har svært lett for å smitte, og blir du smittet er det høy sannsynlighet for at du blir syk. Viruset er også vanskelig å bli kvitt (resistent) gjennom inaktivering ved frysing, oppvarming til 60ºC og rengjøring.

Norovirus er den vanligste årsaken til utbrudd av ikke-bakteriell magetarminfeksjon, "omgangssyke", på verdensbasis. Det er skyld i mer enn 85 prosent av alle epidemiene med magetarminfeksjoner i Europa og USA. Det er beregnet å forekomme ca. 23 millioner tilfeller per år i USA. Utbrudd kan ramme fra noen få personer til tusenvis. Alle aldersgrupper kan rammes, men tilstanden forekommer oftere blant større barn og voksne. Norovirusinfeksjoner opptrer hyppigst om vinteren, og kalles også "winter vomiting disease". Men det er også registrert epidemier vår og sommer. 

Norovirus, smitte

Infeksjon med norovirus kan forekomme sporadisk hos enkeltindivider, i små familiegrupper eller i større grupper som er samlet. Eksempelvis på skoler, sykehus, sykehjem, militærleirer, restauranter, cruise-skip. Lokale epidemier opphører vanligvis spontant etter 1-2 uker.

Norovirus smitter på flere måter. I institusjoner er person-til-person-smitte den vanligste smittemåten, det vil si at viruset spres i luftdråper på samme måte som f. eks. forkjølelser. Dette er en uvanlig smittemåte når det gjelder magetarm-infeksjoner av andre årsaker, og det kan forklare at store forsamlinger kan bli smittet. Men norovirus kan også smitte via mat og vann. En lang rekke matsorter kan overføre infeksjonen, f.eks. salater, dressinger, bakerivarer, frukt og grønnsaker, skalldyr, vann, is.

Virusutskillelsen kan vare fra noen dager til flere uker og kan begynne før symptomene bryter ut, og fortsette etter at sykdommen er over. Motstandsdyktighet mot viruset etter en infeksjon varer kun noen måneder, og den varige beskyttelsen mot viruset er liten. I 2025 finnes heller ikke effektive vaksiner mot tilstanden.

Norovirus, symptomer

Tilstanden er karakterisert med akutt innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vandig diaré (vanlig er 4-8 tømninger over 24 timer). I tillegg opplever mange influensaliknende symptomer som slapphet, hodepine, muskel- og leddverk. Feber er tilstede hos omtrent halvparten, men den er vanligvis ikke særlig høy.

Tiden det tar fra du smittes til du blir syk, inkubasjonstiden, er vanligvis 12-48 timer, og symptomene varer vanligvis 12-72 timer. Sykdommen har et mildt og selvbegrensende forløp, men alvorligere forløp forekommer hos eldre, ved kronisk sykdom eller hos immunsvekkede individer.

De syke er mest smittsomme mens de har oppkast og diaré, men de kan også overføre smitte i en kort periode før symptomstart og et par dager etter tilfriskning.

Norovirus, diagnostikk

Tarminfeksjon med norovirus mistenkes ved typisk sykdomsforløp, mange samtidige tilfeller av omgangssyke, særlig hvis det oppstår innenfor en institusjon. Det er lite spesifikt å finne ved legeundersøkelsen av den syke, bortsett fra eventuell feber eller lette tegn på dehydrering/inntørking. Innsending av avføringsprøve kan bidra til å fastslå diagnosen. I de fleste tilfeller er sykdomsforløpet så mildt at det er unødvendig å ta avføringsprøver for å få bekreftet at det dreier seg om norovirus.

Norovirus, behandling

• Det finnes ingen spesifikk behandling, og de fleste som blir syke, trenger ingen behandling. Bare unntaksvis er det behov for å behandle inntørring med intravenøs væsketilførsel. Barn er mer utsatt for dehydrering enn voksne
• Det anbefales å drikke mye, men små mengder væske av gangen (helt ned i 5 ml). Hyppig inntak av drikke kan også hjelpe litt mot kvalmen!
• Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje
• På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem^®) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Disse anbefales fordi de har riktig sammensetning av salter. 
• Søte drikker (brus, søt saft) bør om mulig unngås, fordi de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks el.l. være et greit salttilskudd
• En kort periode uten mat går bra, men man blir raskere frisk ved å fortsette å spise selv om man kaster opp. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan prøves når matlysten tillater det
• Det finnes medisiner som demper diaré (Imodium^®, Lopacut^®, Loperamid^®). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på - ved å "skylle eller spyle" viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene bør heller ikke brukes av barn under 12 år
• Hos barn med akutt diaré kan behandling med Lactobacillus (eks. youghurt) bidra litt til å korte ned varigheten og redusere antallet tømninger

Norovirus, forebyggende behandling

God håndhygiene er viktig. Vask hendene når du har vært i kontakt med andre som kan smitte deg. Bruk såpe og rennende vann. Spritbasert hånd-desinfeksjon har dårlig effekt mot norovirus. Det finnes ingen vaksine. 

Norovirus smitter lett og smitter på flere måter. I institusjoner det vist at varigheten av norovirus-utbrudd forkortes dersom tiltak iverksettes tidlig i forløpet. Det viktigste enkelttiltaket er isolering av den eller de som er syke. Pleiepersonal må bruker hansker og frakk, og skal ikke håndtere matvarer. Personale som har vært syke, bør vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før de gjenopptar arbeidet.