Rotavirusinfeksjon

Hva er rotavirusinfeksjon?

Rotavirusinfeksjon er en akutt tarminfeksjon, særlig hos barn under fem år, og som forårsakes av rotavirus. Viral gastroenteritt er den medisinske betegnelsen på virusinfeksjon i tarmen, i folkelig tale snakker vi ofte om omgangssyke. Dette er en hyppig årsak til diaré og oppkast. Infeksjonen kan ramme alle aldersgrupper, men den er alvorligst hos små barn (hos spedbarn under 3 måneder forekommer tarminfeksjon sjeldent). På samme måte som forkjølelse er også virusinfeksjon i tarmen vanligst om vinteren, men infeksjonen forekommer til alle årstider.

Rotavirus er den viktigste årsak til alvorlig diaré hos små barn og fører til mer enn 450.000 dødsfall årlig på verdensbasis. Omkring halvparten av sykehusinnleggelser på grunn av diaré skyldes rotavirus både i industrialiserte land og i utviklingsland. I Norge påvises rotavirus som årsak hos ca. 60 prosent av alle barn som innlegges i sykehus med akutt tarminfeksjon. 

Forløp

Vanligvis tar det 1-2 dager fra du eller barnet ditt smittes til infeksjonen bryter ut. Symptomene er diaré, oppkast og feber, og sykdommen kan i noen tilfeller ha et alvorlig forløp hos små barn. Oppkast varer som regel i 1-2 døgn, mens diaré kan vare i 4-6 døgn. Feberen er vanligvis lett, og barnet kan også være uten feber.

Problemet hos små barn er faren for stort væsketap som man ikke klarer å erstatte med væsketilførsel. Tegn på alvorlig inntørring er tretthet, tørste, lite urin, akutt vekttap, tørre slimhinner, innfalne øyne, nedsatt elastisitet i huden, rask puls.

Smitte

Viruset smitter oftest via avføring fra personer med infeksjon. Dette skjer vanligvis ved at den syke, eller de som steller vedkommende, har slurvet med håndvask etter toalettbesøk. I noen tilfeller kan viruset også smitte gjennom spytt og hoste eller ved brekninger.

Omgangssyke smitter lett, derav navnet. I tette miljøer som i barnehager og på sykehus sprer sykdommen seg raskt til mange, både pasienter og personale. Barn er i tillegg spesielt utsatt for omgangssyke fordi deres immunforsvar er mindre utviklet enn hos voksne.

Diagnosen

Vanligvis er det unødvendig å ta prøver for å finne viruset. Tilstanden diagnostiseres som en omgangssyke ut fra symptomene. I noen tilfeller med et alvorlig sykdomsforløp, er det aktuelt å ta prøve fra avføringen for sikkert å kunne påvise årsaken.

Behandling

Omgangssyke er for de fleste en ufarlig tilstand, og sykdommen går over i løpet av 3-7 dager. Bekymringen er faren for uttørking. Barnet taper mye væske gjennom både oppkast og diaré, og det har i tillegg mindre lyst på både mat og drikke under sykdom. Uttørking kan unntaksvis gi alvorlige problem, spesielt hos barn under 2-års alder. For å unngå uttørking er det viktig å drikke mye. Lite og mørk urin er tegn på at barnet ikke får i seg nok væske. Hos små barn kan uttørking også gi seg til kjenne ved at barnet blir slapt og sløvt, eventuelt irritabelt.

Den viktigste delen av behandlingen er med andre ord væsketilførsel. Følgende råd kan være til hjelp ved omgangssyke:

• Til barn bør man gi det de ønsker å drikke. Søte drikker (brus, søt saft) bør om mulig unngås, da de øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Bruk vann, eller svært tynn saft. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk (i motsetning til hva man tidligere trodde). Dersom man ikke kan benytte saltholdige væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks eller lignende være et greit tilskudd.
• Det anbefales å drikke små mengder væske av gangen (helt ned i 5 ml - d.v.s. en teskje), men drikk hyppig - dette kan også hjelpe litt mot kvalmen!
• Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje
• På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (f.eks. Gem^®) som også erstatter kroppens behov for salter og sukker. Om nødvendig anbefales disse brukt fordi de har riktig sammensetning av salter
• Klarer ikke den syke å få i seg noe særlig mat en kort periode, er det ufarlig, men man blir raskere frisk ved å fortsette å spise selv om man kaster opp. Lettfordøyelig mat som yoghurt, supper, kjeks, raspet eple og lignende kan prøves når matlysten tillater det. For voksne: Sigaretter, kaffe og alkohol bør unngås i sykdomsperioden.
• For voksne finnes medisiner som demper diaré (Imodium^®, Travello^®). Generelt anbefales ikke bruk av medikamenter. Diaré er kroppens måte å få bukt med infeksjonen på - å "skylle eller spyle" viruset ut av tarmen. Medisiner anbefales derfor bare når væsketapet blir spesielt stort, eller for å unngå diaré i spesielle situasjoner (f.eks. under flyreise). Disse medisinene skal ikke brukes av barn under 12 år.
• Probiotika (eks. yoghurt) synes ikke å ha noen effekt på sykdomsforløpet ved omgangssyke hos småbarn

Kan barnet gå i barnehage?

Barn med akutte diarétilstander kan vende tilbake til barnehagen 2 døgn etter at de har blitt symptomfrie. Dette gjelder også bleiebarn. Noen bleiebarn har alltid løs avføring, det er foreldrene som avgjør om barnet har en unormal diarétilstand.

Vaksinasjon

Vaksine mot rotavirusinfeksjon er nå innført som et tilbud til alle barn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er en drikkevaksine som gis i 2 eller 3 doser. Første dose kan gis fra barnet er 6 uker, og må senest være gitt før 12 ukers alder. Det må gå minimum 4 uker mellom dosene, og andre dose må gis senest 16 uker etter fødsel.

Vaksinen er svært effektiv, og gir opp mot 100 prosent beskyttelse mot alvorlig infeksjon. Studier viser at vaksinen ikke gir mer bivirkninger enn narremedisin.

Når bør lege kontaktes?

• Spedbarn som har alvorlig diaré eller kaster opp, bør alltid undersøkes av lege.
• Små barn som virker medtatte og slappe, "er ikke seg selv", orker ikke leke, bør undersøkes av lege.
• Tegn på uttørking - lite og mørk urin, tørr munn og tørste - bør føre til legekontakt.
• Uttalte magesmerter, høy feber, blodig oppkast eller blod i avføringen er også tegn som bør føre til kontakt med lege.

Ved tegn på alvorlig uttørking, ved blod i avføringen eller ved sterke magesmerter kan det bli nødvendig med innleggelse i sykehus. I sykehus kan man erstatte væsketap effektivt ved intravenøs tilførsel (saltoppløsning rett i blodet). Sykehusinnleggelse er forholdsvis sjelden nødvendig.