Spolorm, ascariasis

Hva er innvollsorm?

Dette er parasitter som trives i varm og fuktig jord i verdens tropiske og subtropiske land, og som er sjeldne i Norge. Når slike mark/ormer har kommet seg inn i et menneske, kan de leve i årevis i vår fordøyelseskanal.

Tre typer innvollsormer dominerer. Det er spolorm (ascaris), piskemark (trichuris) og hakemark. Disse mark-/ormetypene forekommer ofte sammen, og særlig er mange barn kronisk infisert med alle tre innvollsmarkene.

Selv om disse infeksjonene er sjeldne i Norge og Skandinavia, så er de meget utbredte (endemiske) i utviklingsland. Verdens helseorganisasjon beregner at ca. en tredel av jordas befolkning er infisert med mark og at ca. 300 millioner av disse, hovedsakelig barn, er syke på grunn av sin markinfeksjon.

Konsekvenser

Omfanget av ormeinfeksjonene kan variere fra noen få marker/ormer til betydelige mengder. I endemiske samfunn kan infeksjon være tilstede hos mer enn 90 prosent, men den største byrden med mark bæres av færre enn 10 prosent. Sterkt infiserte barn er underernærte, veksthemmede, intellektuelt reduserte og har lærevansker. Innvollsmark er en av verdens viktigste årsaker til fysisk og mental veksthemming. Slike infeksjoner kan også øke mottakeligheten for andre infeksjoner som malaria, tuberkulose og hiv-infeksjon.

Hva er spolorm?

Spolorm (Ascaris lumbricoides) er en 10-30 cm lang, hvitaktig orm. Infeksjon med spolorm forekommer bare hos mennesker og opptrer i alle aldre, men barn er særlig utsatte (5-15 år), både fordi de er under sterk eksponering og fordi delvis beskyttende immunitet synes å utvikle seg med årene.

Mennesker smittes ved inntak av mat eller drikke som er forurenset med avføring. Smitteoverføring skjer via uvaskede hender eller grønnsaker, det er ingen direkte smitte fra person til person. Voksne ormer lever i hele tynntarmen. Etter befruktning slipper hunnormen enorme mengder egg i avføringen - opptil 200.000 egg per dag. Direkte overføring mellom mennesker skjer ikke, da eggene må ligge i jorden i minst 2-3 uker før de blir infeksiøse.

Spolormens livsløp

Eggene klekkes ut i tynntarmen og slipper ut bevegelige larver som trenger gjennom tynntarmsveggen og når høyre del av hjertet via blodårer eller lymfeårer. Fra hjertet beveger de seg videre til lungene, trenger gjennom veggen til lungeblærene (alveolene) og forflytter seg videre opp gjennom luftrøret til svelget, der de svelges ned. Til slutt ender de opp i tynntarmen igjen, 9-11 uker etter inntak av eggene.

Diagnosen

Ved begrensede mengder innvollsmark er det ingen symptomer. Den vanligste måten man oppdager tilstanden på, er at det finnes en orm i avføringen. I sjeldne tilfeller ved større mengder orm kan det oppstå både akutte og kroniske plager.

Som følge av larvenes vandring i kroppen og utløsning av overfølsomhet mot larvene (immunologisk hypersensitivitet), kan det oppstå symptomer som elveblest, lavgradig feber, tørrhoste, blodtilblandet spytt, nysing, tungpusthet og smerter i brystet.

Diagnosen stilles ved påvisning av typiske egg eller ormer i avføringen, eventuelt ved påvisning av antistoffer i blod.

Askariasis

Et høyt antall voksne spolormer i tynntarmen kan gi utspilt buk og smerter. Slike komplikasjoner oppstår i land hvor man til stadighet blir utsatt for smitte. Det kan oppstå livstruende komplikasjoner som et resultat av avstengning av galleveiene eller tynntarmen. En lang rekke komplikasjoner kan oppstå i magetarmkanalen.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne ormene samt å forsøke å redusere mengden orm i befolkningen. Behandlingen består i å gi markekurer samt å forbedre de sanitære forholdene. Internasjonalt finnes to midler, mebendazol og albendazol. I Norge finnes bare mebendazol (Vermox^®), men albendazol kan om nødvendig fås på registreringsfritak.

Vanligvis anbefales en kur med 1 tablett (100 mg) 2 ganger daglig i 3 dager, eller 5 ml mikstur x 2 i 3 dager til barn. Kuren er effektiv og gir helbredelse til 70-90 prosent, men den bør ikke tas av gravide. Det er også usikkerhet om bruken hos barn under 12 måneder. Kuren bør gjentas etter to uker.

Albendazol (Zentel^®) er mer effektivt enn mebendazol og foretrekkes ved tilbakevendende eller alvorlige infeksjoner og fås ved søknad om spesielt godkjenningsfritak. Er gjerne foretrukket middel i endemiske områder.

Ved massebehandling i et samfunn kan det gis en enkeltdose på 500 mg, noe som gir helbredelse til 40-75 prosent. I sterkt sykdomsbefengte (endemiske) områder anbefales i dag regelmessige ormekurer til skolebarn slik at omfanget av ormeinfeksjoner holdes under det som utløser sykdom ("deworming").

Et barn med spolorm kan vende tilbake til barnehagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle alle barn i en barnehage ved påvist enkelttilfelle hos et barnehagebarn.

Rutineundersøkelse av avføring hos innvandrere som ikke har symptomer, anbefales normalt ikke. Sjansen for å påvise sykdomsfremkallende mikrober, parasitter eller ormer av klinisk betydning er liten, prøvene er ressurskrevende og faren for smittespredning liten. De fleste kvitter seg med eventuelle mark over tid uten behandling.

Prognose

Hvis diagnosen stilles før alvorlige komplikasjoner opptrer hos dem som er sterkt infiserte, er fullstendig helbredelse regelen etter behandling. I endemiske områder er det en klar sammenheng mellom kroniske ormeinfeksjoner og hemmet vekst og utvikling hos barn. Fjerning av ormene fra enkeltindivider og samfunnet antas å ha en betydelig innvirkning på folkehelsen i disse landene.

I samfunn der man har gjort massebehandling, vil ca. 50 prosent være infiserte på nytt etter ca. ett år. Dette demonstrerer behovet for regelmessige ormekurer.