Leukemi hos barn
Hvert år får i overkant av 200 barn i Norge en eller annen form for kreft. Vel 50 av disse får leukemi - en ondartet sykdom i kroppens blodceller.
Sist oppdatert:
11. juli 2022
Innhold i artikkelen
Det er tre hovedtyper blodceller: røde og hvite blodceller samt blodplater. Ved leukemi påvirkes en eller flere av disse celletypene. Det blir for mange unormale hvite blodceller (leukemiceller), noe som ofte fortrenger de normale hvite og røde blodcellene samt blodplatene slik at det blir færre enn normalt av disse.
Hva er leukemi hos barn?
Leukemi oppstår når det foreligger en ukontrollert deling av de hvite blodcellenes forløpere i blod og benmarg. Leukemicellene fortrenger de normale blodcellene.
Når antallet røde blodceller minker, får barnet blodmangel (anemi) og blir trøtt og blekt. Minker antallet normale, hvite blodlegemer, blir infeksjonsforsvaret dårligere, og barnet kan få uklare feberepisoder og infeksjoner som ikke vil gå over. Hvis antallet blodplater minker, øker tilbøyeligheten til å blø, og barnet får lett blåmerker og kanskje også små blødninger i huden eller slimhinnene. Noen ganger kan man merke at bukomfanget er økt som en følge av at leveren og milten har vokst i størrelse. Skjelettet kan begynne å verke. Det er derfor ikke uvanlig at barnet har leddsmerter eller beinsmerter.
Forekomst
Hvert år får vel 50 barn i Norge leukemi. Til sammen fikk 216 barn i Norge en eller annen kreftsykdom i 2020. Den vanligste formen, som utgjør cirka 85 prosent av leukemitilfellene hos barn, er akutt lymfatisk leukemi (ALL). I 2019 var det 56 nye tilfeller av leukemi hos barn. Den nest vanligste, men betydelig mer sjeldne varianten er akutt myelogen leukemi (AML). Den vanligste alderen sykdommen oppstår ved, er fra to til fem år.
Årsak
I beinmargen lages en type forløpere eller "morceller" (stamceller) som gjennom modning blir til henholdsvis røde og hvite blodceller og blodplater. Når cellene er modne, strømmer de ut av beinmargen og kommer ut i blodet.
Normale celler deler seg kun i det omfang som er nødvendig for at kroppens behov for nye celler skal dekkes. Men cellene kan få skader, og de kan utvikle seg til ondartede celler - såkalte kreftceller. Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) vil kreftcellene vokse uhemmet i beinmargen og fortrenge de normale stamcellene. Dermed minker dannelsen av ulike blodceller, og symptomer på blodmangel, lavt antall hvite blodceller og lavt antall blodplater (se over) oppstår.
Vi kjenner ikke årsaken til leukemi. Sykdommen er ikke arvelig. Miljøfaktorer har i sjeldne tilfeller avgjørende betydning. For eksempel ble atombombekatastrofen i Hiroshima fulgt av en økt forekomst av leukemi hos dem som ble utsatt for strålingen.
Diagnostikk
Mistanke om sykdommen vekkes ved påfallende blodmangel, økt tendens til infeksjoner, beinsmerter og/eller påfallende mange blåflekker. Ved undersøkelse kan legen noen ganger påvise forstørrede lymfeknuter, milt og/eller lever. Blodprøver vil som regel vise at blodprosenten og blodplatene kan være lave. Antallet hvite blodlegemer er ofte høyt, men ved mikroskopi av blodet vil legen se at det overveiende er umodne hvite blodceller.
På sykehuset vil det bli tatt prøve av beinmargen. Prøven fra beinmargen tas med en nål i hoftebeinskammen, såkalt cristapunksjon. Denne prøven er helt ufarlig, men smertefull. Derfor får barnet vanligvis narkose ved inngrepet. Prøven blir undersøkt med mikroskop og andre teknikker. På denne måten kan man fastslå leukemitypen og alvorlighetsgraden av sykdommen. Det blir også tatt prøver fra ryggmargsvæsken for å avgjøre om det finnes leukemiceller i det sentrale nervesystemet.
Behandling
Målet med behandlingen er i de fleste tilfeller helbredelse. Legene forsøker å fjerne de syke umodne hvite blodlegemene (kreftcellene). Det gjøres ved bruk av kjemoterapi (cytostatika) som virker ved å drepe kreftcellene. Dette er hovedbehandlingen ved leukemi.
Alle barn med kreft i Norge behandles etter felles nordiske protokoller, med nøye angivelser av hvilke legemidler, hvilke doser, på hvilke tidspunkt og hvor lenge behandlingen skal vare.
Behandlingen er langvarig og intensiv for å ha best mulig sjanse til å helbrede barnet.
Kjemoterapi
Behandlingen gis som en kombinasjon av flere typer kjemoterapi. Den nøyaktige sammensetningen varierer med blant annet kreftformen. Sterke typer kjemoterapi sprøytes direkte inn i en blodåre. Ofte setter man da inn en tynn slange i et større sentralt blodkar, eller man opererer inn et kateter i et blodkar. Kjemoterapi sprøytes inn i ryggmargen for å drepe eventuelle leukemiceller som kan ha trengt seg inn i det sentrale nervesystemet.
Behandlingsvarigheten er to til tre år ved akutt lymfatisk leukemi som ikke viser tegn til tilbakefall. Ved akutt myelogen leukemi foregår behandlingen vanligvis i seks måneder. Den intensive kjemoterapibehandlingen pågår iblant i flere måneder, men selv ved en slik behandling kan barnet bo en del hjemme. Resten av behandlingen er vedlikeholdsbehandling med tabletter. I denne perioden kan vanligvis barnet leve som vanlig, gå på skolen og treffe sine venner.
Andre behandlingsformer
Strålebehandling mot hodet kan bli nødvendig hvis leukemicellene har infiltrert hjernehinnene. Strålebehandlingen er helt smertefri.
Stamcelletransplantasjon utføres sjelden ved akutt lymfatisk leukemi, unntatt i tilfeller med tilbakefall av sykdommen. Ved akutt myelogen leukemi utføres stamcelletransplantasjon av og til. Beinmargen kan komme fra en slektning eller en annen passende giver.
Pleie, støtte og lek er viktig for barnet.
Støttebehandling
Ulike former for støttebehandling er nødvendig for at kroppene skal tåle kjemoterapibehandlingen. Kortisontabletter inngår i flere behandlingsprogrammer. Blodoverføringer (transfusjoner) av røde blodceller og blodplater kan bli nødvendig. Medisiner som øker antallet hvite blodlegemer, blir av og til gitt. Antibiotika dreper bakterier og er nødvendig i store doser ved bakterieinfeksjoner. Soppinfeksjoner i munnen og resten av kroppen kan behandles med soppmidler. Det finnes også medisiner mot enkelte virusinfeksjoner. I visse situasjoner kan tilførsel av immunglobuliner (antistoffer) være verdifullt.
Næringstilførsel er viktig. Mange ganger blir det nødvendig å tilføre næring med slange via nesen til magen, direkte inn i magesekken gjennom en slange som opereres inn gjennom magehuden, eller som næringsoppløsning gitt direkte i blodet. Det finnes effektive medisiner mot kvalme og smerte.
Egenbehandling
Det er viktig å forebygge infeksjoner hos barnet. Det betyr at det må utvises en viss forsiktighet med hvem som kan komme på besøk. Personer som er smittefarlige, det vil si har infeksjonssykdommer, bør holde seg unna. God hygiene, ikke minst munnhygiene, er viktig for å forebygge infeksjoner.
Prognose
Akutt lymfatisk leukemi er ikke lenger en uhelbredelig sykdom. De fleste barn med leukemi blir friske. Over 95 prosent av barn med ALL (uavhengig av risikogruppe) oppnår bedring (remisjon) med den første behandlingsrunden (induksjonsfasen). Rundt sju av ti blir friske etter behandling for AML.
For visse former, for eksempel høyrisiko form for akutt lymfatisk leukemi så vel som akutt myelogen leukemi, er sjansene for å bli frisk noe mindre, men resultatene blir bedre og bedre. Ved tilbakefall av akutt lymfatisk leukemi er det ofte gode muligheter for at sykdommen går tilbake igjen med riktig behandling. Imidlertid får omlag en av tre av disse barna nytt tilbakefall.
Komplikasjoner
Bivirkninger av kjemoterapi kan være: økt infeksjonsrisiko -visse infeksjoner kan være farlige. Appetittløshet, trøtthet, kvalme og forstoppelse kan opptre. Håravfall gjør at man vanligvis tidlig lager en naturtro parykk. Håret vokser ut igjen, vanligvis etter seks til tolv måneder. Vedlikeholdsbehandling med tabletter pleier ikke å føre til større bivirkninger.
Kortison medfører ofte at appetitten øker samtidig som kroppsfettets plassering blir omfordelt. Ansiktet blir derfor rundt, overkropp og skulderpartier blir tykkere, mens armer og bein kan bli spinkle. I tillegg får man ofte mageirritasjoner som kan motvirkes med midler mot magekatarr. Alle bivirkningene forsvinner når behandlingen avsluttes.
Strålebehandling kan gi en viss trøtthet. Av og til opptrer appetittløshet, økt smertefølsomhet og lett irritasjon. Symptomene kan komme selv en tid etter avsluttet behandling, men går deretter over.
Behandlingen ved leukemi er intensiv, og kan medføre seneffekter som oppstår helt inn i voksen alder. Dette kan blant annet være symptomer fra nervesystemet, hormonforstyrrelser, hjerte- og karsykdommer eller annen type kreft. Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for seneffekter etter kreftbehandling.
Kontroller
Mens behandlingen pågår kontrolleres blodverdiene, i begynnelsen hver uke, etter hvert noe sjeldnere. Man ønsker at cellegiftdosen skal være høy nok til å drepe kreftcellene, men samtidig ikke høyere enn at man har et forsvarlig antall hvite blodlegemer for å bevare et nogenlunde godt infeksjonsforsvar. Første året etter avsluttet behandling går barnet til hyppige kontroller. Dette året foreligger det en viss risiko for at barnet kan få tilbakefall av leukemien. Dersom alt går bra etter det første året, vil kontrollene bli sjeldnere, men det er vanlig å følge barna med kontroller livet ut.
Pasientorganisasjoner
- Barnekreftforeningen , Postboks 78, Sentrum 0101 Oslo, tlf (919) 02099
e-post; kontakt@barnekreftforeningen.no - Kreftforeningen . Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo, telefon 07877, faks 22 86 66 10. Kreftlinjen: 800 48 210, e-post; servicetorget@kreftforeningen.no