Astma hos barn

Fakta

• Astma er en kronisk tilstand som fører til varierende pustevansker på grunn av trange luftveier.
• Årsakene til astma er ikke sikkert klarlagt, men vanligvis foreligger det kronisk inflammasjon i luftveiene. En rekke faktorer kan utløse astma.
• Typiske symptomer er piping i brystet, pustebesvær og hoste. Symptomene er ofte kraftigst ved forkjølelse og ved andre luftveisinfeksjoner, ved aktivitet og om natten.
• Målet for behandling av astma er å komme så nært opptil symptomfrihet som mulig.
• Sped- og småbarn med hovedsakelig infeksjonsutløst astmatisk besvær vokser seg ofte ut av sykdommen før de når skolealder.
• Astmasykdomen kan bli bedre etter noen år, men kan også vare hele livet.
• Ved adekvat behandling og -oppfølging vanligvis normale leveutsikter og normal fysisk yteevne. 

Astma er en sykdom hvor vanligvis en betennelsesreaksjon (inflammasjon) medfører at lungenes luftrør blir hovne og trange (se hva er astma?). Hovedluftrørets grener i lungene kalles bronkier. Når bronkiene er trange, blir luftstrømmen hindret (obstruert). Astma kalles også en obstruktiv lungesykdom.

Obstruksjonen ved astma skyldes først og fremst sammentrekning av den glatte muskulaturen i bronkiene, hevelse i slimhinnen og opphopning av slim. Dermed blir luftpassasjen hindret. Overfølsomhet i luftveiene (bronkial hyperreaktivitet) gjør at personer med astma reagerer lett på ytre sansepåvirkning som temperatur eller påvirkning av kjemisk, fysisk eller allergisk art. Bronkial hyperreaktivitet forekommer også hos ikke-allergikere.

Kommer i anfall

Det typiske for astma er at trangheten i bronkiene kommer i anfall. Trangheten kan oppheves eller bedres ved at det tilføres medisiner og eventuelt ved at den utløsende faktoren fjernes. Graden av tranghet (obstruksjon) varierer fra anfall til anfall, og fra person til person.

Årsaken til at den innvendige diameteren i bronkiene blir mindre, er at slimhinnen blir fortykket (som i nesen ved forkjølelse) og at muskellaget i veggen av bronkiene trekker seg sammen. Samtidig blir det oftest dannet for mye slim som samler seg i bronkiene.

Astma av varierende grad forekommer hos omtrent ett av sytten norske skolebarn. Uten tilstrekkelig behandling vil mesteparten av disse barn få astmarelatert luftveisbesvær i perioder. Typisk er varierende symptomer som øker under forkjølelse eller ved andre luftveisinfeksjoner, om natten eller ved idrettsaktiviteter/anstrengelse. 

Årsaker

Vi vet enda ikke nøyaktig årsakene til astma, men det er åpenbart at både arvelige forhold og faktorer i omgivelsene spiller en rolle.

En rekke faktorer kan utløse astma (se årsaker til astma), og disse kan variere over tid hos et individ. Eksponering for tobakksrøyk, både under svangerskapet, i hjemmet og selvsagt aktiv røyking øker risikoen for å utvikle astma.

Inneklima og luftforurensing kan ha innvirkning på sykdomsforløpet. Allergi, for eksempel mot midd eller katt, ser ut til å være av betydning. Allergisk astma finner en ofte hos pasienter som også har høysnue og eksem. 

Hygienehypotesen påstår at for lite eksponering til allergener fra dyr og planter samt miljøbakterier i tidlig barndom (sped- og småbarnsalder) kan bidra til utvikling av astma og allergier.

Symptomer

Et barn med astma har anfallsvis opptreden av tetthet (obstruksjon) i luftveiene. Dette gir symptomer som piping i brystet, pustebesvær og hoste. Symptomene er ofte kraftigst om natten. Typisk er det utpustingen som er anstrengt og forlenget. I gode perioder kan barna være helt symptomfrie, men ved forkjølelser eller ved kontakt med noe barnet er allergisk mot, kan plagene blomstre opp. Ved lette grader av astma kan hoste være eneste symptom. Hoste er også ofte det første symptomet på astma hos barn. Samtidig er hoste et hyppig symptom hos barn generelt, og bare et fåtall av barn som hoster, har astma.

Diagnostikk

Tilbakevendende perioder med langvarig hoste eller at barnet eller foreldre forteller om gjentatte episoder med piping i brystet og tung pust, gir sterke holdepunkter for astma. Etter noe øving kan man få målt pustekapasiteten hos barn fra fem- til sjuårsalderen ved hjelp av et spirometer (se spirometri). Målingen betegnes også som lungefunksjonsundersøkelse. Den hjelper legen med å stille riktig diagnose. Hos barn som er yngre enn fem år er det vanligvis for vanskelig å gjennomføre spirometri. Diagnosen bygger da ofte på sykehistorien alene. Noen ganger gir man et medikament som demper betennelse i luftveiene i en periode av noen måneder, for å se (eller aller helst måle) om tilstanden bedrer seg (se påvisning av astma).

Behandling

Målet for behandlingen av astma er å komme så nært opptil symptomfrihet som mulig. Barnet skal kunne leve et normalt liv uten begrensninger av aktivitet. Samtidig skal behandlingen gi ingen eller minst mulig bivirkninger. Med tanke på fysisk aktivitet, bør det tilrettelegges for at barn både med og uten astma kan oppleve glede og mestring. Dette gjelder både organiserte og ikke-organiserte fritidsaktiviteter/-idretter.  

Foreldre og barn bør få informasjon om sykdommen, slik at de selv kan styre behandlingen. En skriftlig behandlingsplan som er avtalt med legen, er spesielt nyttig. Utskrift av barnets medisinliste kan brukes som mal for mer persontilpassede instrukser fra legen.  

For å forebygge utvikling eller forverring av astma, bør barna i minst mulig grad utsettes for faktorer som man vet eller mistenker å være utløsende (råd for å unngå astma). Spesielt viktig er det å unngå slike forhold dersom foreldre eller søsken også har astma, høysnue eller eksem. Unngå tobakksrøyk! Vi vet at passiv røyking øker risikoen for sykehusinnleggelse hos barn med astma betydelig.

De fleste barn med astma behøver å bruke medisiner, enten fast medisin hver dag eller bare sporadisk medisinbruk i forbindelse med anfall (behandling av astma hos barn).

Prognose

Barn med lett astma har generelt sett god prognose. En god del av barna blir kvitt symptomene sine i puberteten. Men det er likevel en viss risiko for å få plagene igjen i voksen alder.

Noen barn med astma har stadige perioder med pipende og tung pust, tetthet i brystet og hoste. Det kan da over tid utvikles overfølsomhet i luftveiene, slik at ellers uskyldige faktorer som sterke lukter, støvpartikler, anstrengelse eller kulde kan framkalle astmasymptomer.

For de som fortsatt har astma i voksen alder, vil hyppighet og alvorlighetsgrad av anfallene bestemme hvor alvorlig sykdommen blir. Ved alvorlig astma kan det utvikle seg permanente forandringer i bronkiene, eventuelt også i selve lungene. Men for de fleste er det fullt mulig å fungere vanlig både i jobb og på fritid, forutsatt de får riktig behandling og oppfølging.

Andre informasjonskilder

• Norges Astma- og Allergiforbund
• Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke