Cystisk fibrose

Hva er cystisk fibrose?

Cystisk fibrose er en arvelig sykdom med forstyrrelser i kjertelfunksjonen i flere organ, blant annet lunger, magetarmkanal og bukspyttkjertelen. Sykdommen fører til dannelse av et unormalt seigt slim som tetter igjen kjertler og utførselsganger spesielt i lunger, bihuler, bukspyttkjertel og mannlige kjønnsorgan.

Tilstanden er karakterisert ved

• svekket lungefunksjon og kronisk bakterielle infeksjoner i luftveier og bihuler
• redusert nedbrytning og opptak av fett og proteiner som følge av svikt i bukspyttkjertelen
• nedsatt fruktbarhet (infertilitet) hos menn på grunn av blokkering av sædlederen
• økt konsentrasjon av klor i svette

Forekomst

Cystisk fibrose er en arvelig sykdom som rammer ca 1 av 5.000 fødte i Norge. Én av 30 (4 prosent) er bærere av genfeilen for denne sykdommen. For å få sykdommen må man ha arveanlegget fra begge foreldrene.

Økt overlevelse gjør at andelen voksne med cystisk fibrose øker. Sykdommen er derfor mer og mer vanlig også hos voksne.

Animasjon av cystisk fibrose

Årsaker

Sykdommen er arvelig - såkalt autosomalt recessivt arvelig. Det betyr at barnet må arve et skadet (mutert) gen fra begge foreldrene for å få sykdommen. Genet for cystisk fibrose er lokalisert på den lange armen av kromosom 7 og kalles CFTR-genet (cystic fibrosis transmembrane conductance regulator, CFTR). CFTR-proteinet fungerer som en klor-kanal i overflatelaget (epitelet) i de fleste av kroppens hulrom, og er en vesentlig faktor for salt-transport i slimhinner.

De aller fleste slimproduserende kjertler er påvirket, og de skiller ut et unormalt seigt slim som stopper igjen kjertler og utførselsganger i ulike organ. I luftveiene medfører dette at slimhinnen og flimmerhårfunksjonen hemmes, oppspyttet blir tykt og seigt og dreneres dårlig. Siden slim og spytt ikke fjernes som normalt, fører det til bakterieovervekst og gjentatte infeksjoner i luftveiene.

Nedsatt utskillelse av enzymer fra bukspyttkjertelen hemmer fordøyelsen av fett og proteiner i magetarmkanalen. Det gir manglende opptak av næringssoffer, og avføringen blir rik på fett. Dette fører også til redusert opptak av fettløselige vitaminer. Sykdommen kan også føre til redusert produksjon av insulin, og dermed til utvikling av diabetes. 10-15 prosent vil etter hvert få diabetes, men vanligvis først i ungdomsåra eller voksen alder.

Symptomer

Cystisk fibrose debuterer ofte i tidlig spedbarnsalder, men i mildere tilfeller kan symptomene først komme senere i barndommen. De dominerende symptomene skriver seg fra luftveier og magetarmkanalen. I tillegg vil allmenntilstanden ofte være redusert. Den syke kan ha symptomer som hoste og hyppige luftveisinfeksjoner. Det er heller ikke uvanlig med plager fra bihuler og nese. I tillegg vil den fysiske yteevnen være redusert på grunn av svekket lungefunksjon. Bronkiene blir mer følsomme, og det kan oppstå episoder med uttalt tungpust - lignende på astmaanfall. Noen har mye plager fra bihuler og utvikler nesepolypper.

Sviktende funksjon av bukspyttkjertelen kan medføre underernæring som følge av redusert oppsuging av næringsmidler fra tarmen. Hos barn fører sykdommen til vekst- og utviklingshemning, bl.a. sen pubertet.

Sykdommen kan hos noen være mild i barneårene, slik at diagnosen først stilles i voksen alder. Forløpet er da preget av gradvis økende tungpust og nedsatt kondisjon, og periodiske forverrelser med økt slimdannelse, hoste, utmattelse, vekttap og redusert lungfunksjon.

Diagnosen

Fra 2012 testes alle norske barn for cystisk fibrose i forbindelse med nyfødtscreening.

Noen nyfødte får full stopp i avføringen og tarmslyng fordi den første avføringen ikke passerer gjennom tynntarmen (mekoniumileus). Dette tegnet fører oftest til at diagnosen CF blir stilt på dette tidspunktet.

Sykehistorie med klassiske symptomer fra lunger og mage/tarmsystemet gir mistanke om sykdommen. I noen tilfeller er symptomene ikke så uttalte, og diagnosen stilles først i voksen alder.

Etter nyfødtperioden stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og noen supplerende prøver. Den mest brukte testen er en måling av saltinnholdet i svette (svetteiontoforese). I tillegg tas gentest. Det tas også blodprøver og avføringsprøve som tester funksjonen av lever og bukspyttkjertel. Lungefunksjonsmålinger (spirometri) vil avdekke svekket lungefunksjon.

Behandling

Både diagnostikk og behandling av denne sykdommen foregår hos spesialist og på sykehus. Omfattende tverrfaglig behandling øker overlevelsestiden. Behandlingen ledes som regel av personell med særlig kunnskap og erfaring med denne typen pasienter. Genteknologisk behandling har i løpet av det siste tiåret fått en sentral plassi behandlingen av cystisk fibrose.

Å sikre tilfredsstillende ernæring er avgjørende. God ernæringsstatus fører til bedre overlevelse, og bedre lungefunksjon, allmenntilstand og mental kapasitet. Dårlig ernæring er forbundet med forsinket vekst og utvikling, og høyere risiko for komplikasjoner. Kosten bør være normal og gjerne fettrik dersom dette tolereres. Det er aktuelt med tilskudd av bukspyttkjertelenzymer. Det anbefales også tilskudd med multivitaminer.

Det er viktig med daglig fysisk aktivitet blant annet for å trene lungefunksjonen. Luftveisinfeksjoner behandles med antibiotika. Det er ofte behov for gjentatte antibiotikakurer. Hver kur må vare fra 10 dager til tre uker, noen ganger lengre. I alvorlige tilfeller er sykehusinnleggelse og behandling med antibiotika direkte i blodet påkrevd. Det kan også hjelpe med slimløsende midler eller stoffer som utvider luftveiene. Betennelsesdempende midler er aktuelle etter utredning hos spesialist.

Nye biologiske genmodifiserende legemidler har revolusjonert behandlingen, såkalte CFTR-modulerende medikamenter. I 2022 ble legemidlet kaftrio godkjent i Norge, og etter vedtak i Beslutningsforum dekkes kostnadene til kaftrio av det offentlige. Kaftrio er en trippelbehandling som består av de tre midlene ivakaftor, tezakaftor og eleksakaftor. Sammen forsterker de CFTR-proteinet og påvirker CFTR-kanalreguleringen slik at transporten av klorid over cellemembranen øker. Rundt 90 prosent av personer med cystisk fibrose kan bruke Kaftrio.

Kaftrio har vist seg å ha gunstige effekter ikke bare hos de med mild til moderat cystisk fibrose, men også hos de med mer alvorlig lungesykdom. Medikamentet er vist å bedre lungefunksjonen og livskvaliteten betydelig. Det er foreløpig uavklart om denne trippelbehandlingen innvirker på den mentale helse. 10-15 prosent av cystisk fibrose-pasientene kan ikke bruke CFTR-modulatorer grunnet uegnede CFTR-mutasjoner eller medikamentintoleranser.

Lungefysioterapi benyttes av de fleste. Lungetransplantasjon er siste utvei ved sviktende lungefunksjon.

Det anbefales årlig vaksine mot influensa og pneumokokk lungebetennelse.

Prognose

Sykdommen vil som oftest tilta med årene med økende symptomer fra lunger, luftveier, mage/tarm og bukspyttkjertel. Alle med cystisk fibrose som kommer i tenårene, vil oppleve plager fra lungene.

Menn med cystisk fibrose blir oftest infertile på grunn av tette sædledere. Imidlertid produserer de normale spermier, og de kan få barn ved assistert befruktning, det vil si ved å hente ut sædceller fra pungen. Kvinner med CF har ikke redusert fruktbarhet. Dersom lungefunksjon og næringsstatus er tilfredsstillende, kan en kvinne med cystisk fibrose gjennomføre svangerskap. Siden cystisk fibros arves recessivt, vil ikke barnet få cystisk fibrose med mindre ektefellen også er bærer av cystisk fibrose mutasjon og overfører denne (ca. 2 prosent sjanse).

Cystisk fibrose er en dødelig sykdom, men prognosen er bedre i dag enn for noen år tilbake. Gjennomsnittlig levealder er i dag over 40 år, og den har vist stadig stigende tendens de senere årene. Vanlige komplikasjoner er bronkitt, lungebetennelse og hjertesykdom.

Å leve med cystisk fibrose

Sykdommen vil i større eller mindre grad redusere den fysiske yteevnen, særlig på grunn av plager fra lunger og luftveier. Daglig behandling og fysisk trening kan minske tap av yteevnen og forbedre prognosen.