Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Hvordan behandles cøliaki?

Å unngå gluten fullstendig kan være vanskelig, men det er den eneste varige behandlingen av cøliaki.

Doctor visit
Når det er betennelse i tynntarmsslimhinnen på grunn av cøliaki, hemmes kroppens evne til å ta opp næringsstoffer, blant annet melkesukker (laktose).

Sist oppdatert:

28. mai 2024

Den eneste varige behandlingen av cøliaki er per nå et fullstendig glutenfritt kosthold. Når gluten som utløser sykdommen, fjernes, tilheles tynntarmslimhinnen fullstendig. Så lenge du er nøye med kosten, vil det ikke komme tilbakefall av sykdommen. Noen personer med cøliaki kan imidlertid ha vedvarende problemer som bør håndteres av leger med spesiell innsikt i tilstanden.

Annonse

Dersom du har fått mangeltilstander av sykdommen, må du kanskje ha tilskudd av vitaminer eller mineraler. Mange personer med cøliaki bør i starten få ekstra tilskudd av jern, folsyre og de fettløselige vitaminene A og D, når det påvises mangel på disse næringsstoffene. På sikt kan det også oppstå mangel på vitamin B6 og B12.

Når det er betennelse i tynntarmsslimhinnen på grunn av cøliaki, hemmes kroppens evne til å ta opp næringsstoffer, blant annet melkesukker (laktose). Dette gjør at melkesukker fortsetter gjennom tarmsystemet ned til tykktarmen uten å bli tatt opp. Når melkesukker (og andre sukkerarter) kommer ned til tykktarmen, vil dette bli næring for bakterier som forekommer normalt i tykktarmen. Det økte tilbudet på næring fører til at produksjonen av tarmgass øker. I tillegg kan man få diaré og magesmerter. Mange personer med cøliaki opplever bedring av symptomene dersom de slutter med melk i noen måneder inntil tynntarmslimhinnen er helet og fungerer normalt. Når du skal starte med melk igjen, kan du med fordel starte litt forsiktig (øke med et halvt glass om dagen). Det tar litt tid for kroppen å venne seg til å ta opp melkesukker.

Glutenfritt kosthold

Å unngå gluten fullstendig er vanskelig, ettersom stoffet finnes i svært mange vanlige matvarer. Du må derfor sette deg nøye inn i hvilke matvarer som inneholder gluten, og hvilken mat som er trygg. Enkelte personer med cøliaki får kraftige, akutte symptomer i form av kvalme, oppkast og magesmerter selv etter å ha fått i seg kun små mengder gluten. Andre kan spise gluten uten å merke ubehag. Uansett blir tynntarmslimhinnen og tarmtottene skadet. Det er derfor viktig å holde på et glutenfritt kosthold når diagnosen først er stilt. 

Gluten er et protein som finnes i en rekke kornsorter. Hvete, bygg og rug inneholder mye gluten. Havre inneholder et protein som likner på gluten, men som de fleste personer med cøliaki tåler bra uten at man kan finne tegn til betennelse. Vanlig havre inneholder ofte spor av gluten fra andre melsorter (forurenset pga. produksjon i samme lokaler), og kan ikke benyttes. Du må velge havre som er merket glutenfri.

I tillegg til korn og kornprodukter kan det finnes rester av gluten i en rekke andre matvarer. Dette kan blant annet være noen meieriprodukter, f.eks iskrem, ost og yoghurt. Det kan også være gluten i sjokolade, sukkertøy og kakao. En rekke halvferdige middagsprodukter, slik som pizza, pølser, supper, sauser og spagetti, inneholder ofte gluten. Videre kan det være gluten i blant annet ketchup, sennep, tomatpuré, peanutsmør og salatdressinger, med mer. 

Annonse

Gluten-merking av matvarer

Det finnes en internasjonal standard for bruk av betegnelsen "glutenfri" som gjelder også i Norge. I følge standarden kan et produkt merkes "glutenfritt" dersom én av følgende betingelser er oppfylt: Produktet inneholder kornslag som i seg selv er glutenholdige, men hvor innholdet av protein er blitt redusert til maks. 20 mg protein per kg. Glutenholdige ingredienser som normalt forekommer i produktet, er erstattet med andre ingredienser som ikke inneholder gluten.

Brød og kornblandinger

Glutenfrie melblandinger varierer i smak og sammensetning. Utfordringen med disse består i å få baksten til å henge sammen. Gluten fungerer som et bindeprotein i gjærbakst og er en viktig årsak til at deig henger sammen.

Eksempler på meltyper som naturlig er fri for gluten er maismel, rismel, bokhvetemel, soyamel, potetmel, johannesbrødkjernemel. En del andre kornprodukter og frø er også glutenfrie, blant annet hirse, ren havre, sukkerroefiber, linfrø, potetfiber, fiberhusk, sesamfrø, solsikkefrø, valmuefrø, tapioka, quinoa, arrowrot, sago, polentagryn.

Glutenfrie melblandinger fås i helsekost- og de fleste dagligvarebutikker. Dersom det er dårlig utvalg av glutenfrie varer der du bor, er det mulig å bestille varer direkte fra importør.

Ved enkelte bakerier er det mulig å bestille glutenfritt brød. Det finnes glutenfritt knekkebrød på markedet, både med og uten melk. Av frokostblandinger kan puffet ris, cornflakes eller spesielle glutenfrie myslier brukes.

Hel- og halvfabrikata/ferdigmat

Matvaren inneholder gluten hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten (alfabetisk rekkefølge): Bygg, dinkel, durumhvete, gluten, havregryn, havremel, hvete, kavring, kli, makaroni, nudler, pasta, rug, sammalt hvete, semulegryn, spaghetti, spelt, triticale.

Noen må også unngå hvetestivelse, fordi den kan inneholde spor av gluten. Hvetestivelse kan være merket kun "stivelse". "Strøkavring" kan inneholde gluten. Hvis ikke proteinkilde er oppgitt, kan "vegetabilsk protein" inneholde gluten.

Å spise borte

Hvetemel inngår i svært mange produkter og matretter. Det beste er å unngå sammensatte produkter/retter, og heller velge råvarer. Vær spesielt oppmerksom når du eller barnet ditt skal spise mat ute (på kafé, restaurant o.l.) eller spise mat som ikke er merket. Spør om spisestedet tilbereder den glutenfrie maten i egen sone med redskaper som kun benyttes til glutenfri mat. En vanlig kilde til gluten, er frityrolje. En del spisesteder friterer hveteholdig panering i samme olje som f.eks. pommes frites.

Annonse

Til brødmåltider som spises borte, er det nødvendig å ha med eget brød. Ved reiser eller langvarige besøk må du også tenke på mulighet for oppbevaring (fryser) av medbrakte matvarer.

Ernæringsmessige konsekvenser

Ved en riktig sammensatt glutenfri kost med bruk av glutenfritt brød er det mulig å oppnå et vitamininnhold som er tilfredsstillende, men fiberinntaket kan bli for lavt. Dette kan økes ved å spise mer frukt og grønnsaker. Som for alle andre anbefales det å ta tilskudd av tran.

Det er ikke uvanlig å ha dårlig jernstatus når man får diagnosen cøliaki. Behov for tilskudd av jern og kanskje andre mineraler må vurderes av lege og klinisk ernæringsfysiolog.

Ingrediensliste for kost uten gluten

Husk å lese ingredienslisten hver gang du kjøper en matvare. Skaff informasjon om innholdet i matvarer som ikke har ingrediensliste.

Her er noen eksempler på mat du bør unngå og hva du kan spise i stedet.

Unngå

Velg isteden

Drikke: Øl

Drikke: Alle andre typer drikke kan brukes

Grøt: Hvete, havre, bygg, rug, kavring og kornblanding

Grøt: Ris-, mais- eller hirsegrøt

Brød: Vanlig brød
Knekkebrød
Flatbrød, lomper

Brød: Glutenfritt brød
Glutenfritt knekkebrød

Kornblanding: Mysli

Kornblanding: Glutenfri mysli, corn flakes, puffet ris

Spisefett:

Spisefett: Alle typer kan brukes

Pålegg: Leverpostei

Pålegg: Leverpostei uten hvetemel

Middag: Panerte produkter av kjøtt og fisk
Sammensatte produkter/retter av kjøtt og fisk med hvetemel
Spaghetti, makaroni
Pizza, pannekaker
Jevnede sauser og supper

Middag: Kjøtt og fisk i "ren" form
Sammensatte produkter/retter av kjøtt og fisk med maisenna, potetmel eller glutenfri mel
Glutenfi spaghetti, glutenfri makaroni
Glutenfri pizza, glutenfri pannekake
Sauser og supper jevnet med maisenna, potetmel eller glutenfritt mel

Dessert og annet: Kaker, vafler, boller
Iskremkjeks
Mysli-yoghurt
Kjeks
Kjeks-sjokolade
Lakris med hvetemel
Konfekt med fyll som inneholder gluten

Dessert og annet: Bakverk av glutenfritt mel
Iskrem uten kjeks eller med glutenfri iskjeks
Yoghurt uten mysli
Riskjeks og annen glutenfri kjeks
Melkesjokolade og annen sjokolade uten kjeks
Lakris uten hvetemel

Kan cøliaki behandles med medisiner?

Det finnes for tiden ingen medisiner som kan helbrede cøliaki. Det er heller ingen medisiner som gjør at du kan spise gluten uten at tarmtottene blir ødelagt. Glutenfri kost er altså den eneste måten du kan holde deg frisk på.

Resultatene fra en pilotstudie med en hemmer av enzymet transglutaminase 2, hvor blant annet norske forskere deltok, viste lovende resultater både på symptomer og på skadene av tarmslimhinnen. Flere studier behøves imidlertid før preparet blir tilgjengelig på markedet.

Annonse

Legemidlet larazotid har vært under utprøving de senere årene. Det er foreløpig uavklart om dette midlet kan bidra på noen positiv måte i behandlingen av cøliaki. 

For enkelte, særlig den første tiden etter at sykdommen ble påvist, kan det være nødvendig å bruke kosttilskudd. Jernmangel er vanlig når diagnosen stilles, og små mengder jerntilskudd de første månedene kan ofte være nyttig. Du skal imidlertid ikke bruke jerntilskudd over lange perioder uten at blodprøvene viser at kroppen din mangler jern.

Tilskudd av fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og D, er ofte anbefalt den første tiden.

Konsekvenser av mangelfull behandling

Dersom behandlingen ikke fører til normalisering av slimhinnen i tarmen, at en såkalt villøs atrofi består, så øker det risikoen for å utvikle lymfekreft. En svensk studie viste at risikoen for lymfekreft var økt 2 til 3 ganger blant dem med villøs atrofi sammenlignet med cøliaki-pasienter som oppnådde normalisering av slimhinnen. Dødeligheten var litt økt blant personer med cøliaki, med en faktor på 1,3.

Ellers er det vist at ubehandlet cøliaki øker sjansen for beinskjørhet, nedsatt fruktbarhet, utvikling av andre autoimmune sykdommer.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om cøliaki!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Cøliaki . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Størdal K, Kahrs C, Holm HK. Cøliaki hos barn. Generell veileder i pediatri, 01.01.2020. www.helsebiblioteket.no
  2. Ludvigsson JF, Leffler DA, Bai JC, et al. The Oslo definitions for coeliac disease and related terms. Gut. 2013;62:43–52.PMID: 22345659 PubMed
  3. Rubin JE, Crowe SE. Celiac disease. Ann Intern Med. 2020;172(1):ITC1-ITC16. PMID: 31905394 PubMed
  4. Lebwohl B, Ludvigsson JF, Green PH. Celiac disease and non-celiac gluten sensitivity. BMJ 2015; 351: h4347. PMID: 26438584. PubMed
  5. Lebwohl B, Sanders DS, Green PHR. Coeliac disease. Lancet 2018; 392 (10115): 70-81. PMID: 28760445. PubMed
  6. Kelly CP, Bai JC, Liu E, Leffler DA. Advances in diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterology. 2015 May; 148(6): 1175–1186. . doi:10.1053/j.gastro.2015.01.044 DOI
  7. Ludvigsson JF, Rubio-Tapia A, van Dyke CT, et al. Increasing incidence of celiac disease in a North American population. Am J Gastroenterol. 2013;108:818–24.
  8. Størdal K, Bakken IJ, Surén P et al. Epidemiology of coeliac disease and comorbidity in Norwegian children. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2013; 57: 467 – 71. PMID: 23863325 PubMed
  9. Liu E, et al. Risk of pediatric celiac disease according to HLA haplotype and country. N EnglJ Med 2014; 371: 42. doi:10.1056/NEJMoa1313977 DOI
  10. Myléus A, Ivarsson A, Webb C, et al. Celiac disease revealed in 3% of Swedish 12-year-olds born during an epidemic. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2009 Aug;49(2):170-6. PMID: 19516192. PubMed
  11. Silano M, Agostoni C, Sanz Y, et al. Infant feeding and risk of developing celiac disease: a systematic review. BMJ Open. 2016 Jan 25;6(1):e009163. pmid: 26810996. PubMed
  12. Kahrs CR, Chuda K, Tapia G, et al. Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort. BMJ 2019; 364: I231. pmid:30760441 PubMed
  13. Singh P, Arora S, Lal S, et al. Risk of celiac disease in the first- and second-degree relatives of patients with celiac disease: a systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol, 29 September 2015 . doi:10.1038/ajg.2015.296 DOI
  14. Wijarnpreecha K, Lou S, Panjawatanan P et al. Cigarette smoking and risk of celiac disease: A systematic review and meta-analysis. United European Gastroenterol J 2018; 6: 1285-93. pmid:30386601 PubMed
  15. Szajewska H, Shamir R, Mearin L et al. Gluten Introduction and the Risk of Coeliac Disease: A Position Paper by the European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2016; 62: 507-13. pmid:26815017 PubMed
  16. Lund-Blix NA, Mårild K, Tapia G et al. Gluten Intake in Early Childhood and Risk of Celiac Disease in Childhood: A Nationwide Cohort Study. Am J Gastroenterol 2019; 114: 1299-1306. pmid:31343439 PubMed
  17. Husby S, Koletzko S, Korponay-Szabó IR, et al. European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition Guidelines for Diagnosing Coeliac Disease 2020. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2019 Oct 17. www.espghan.org
  18. Al-Toma A, Volta U, Auricchio R, et al. European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD) guideline for coeliac disease and other gluten-related disorders. United European Gastroenterology Journal. 2019;7(5):583-613. PMID: 31210940. PubMed
  19. Andrén Aronsson C, Lee HS, Hård Af Segerstad EM et al. Association of Gluten Intake During the First 5 Years of Life With Incidence of Celiac Disease Autoimmunity and Celiac Disease Among Children at Increased Risk. JAMA 2019; 322: 514-23. pmid:31408136 PubMed
  20. Rubio-Tapia A, Hill ID, Semrad C, Kelly CP, Lebwohl B. American College of Gastroenterology Guidelines Update: Diagnosis and Management of Celiac Disease. Am J Gastroenterol. 2023;118(1):59-76. PubMed
  21. Penny HA, Raju SA, Lau MS, et al. Accuracy of a no-biopsy approach for the diagnosis of coeliac disease across different adult cohorts. Gut 2021; 70: 876. PMID: 33139268 PubMed
  22. Cristofori F, Fontana C, Magista A, et al. Increased prevalence of celiac disease among pediatric patients with irritable bowel syndrome. A 6-year prospective chort study. JAMA Pediatr 2014. doi:10.1001/jamapediatrics.2013.4984 DOI
  23. Carroccio A, Mansueto P, Iacono G, et al. Non-celiac wheat sensitivity diagnosed by double-blind placebo-controlled challenge: Exploring a new clinical entity. Am J Gastroenterol, 24 July 2012. doi:10.1038/ajg.2012.236 DOI
  24. Therrien A, Kelly CP. Coeliac disease. BMJ Best Practice, last updated 20 Oct 2020. bestpractice.bmj.com
  25. Goel G, Tye-Din JA, Qiao S-W, et al. Cytokine release and gastrointestinal symptoms after gluten challenge in celiac disease. Science Advances 07 Aug 2019 . advances.sciencemag.org
  26. Hadjivassiliou M, Sanders DS, Grünewald RA, et al. Gluten sensitivity: from gut to brain. Lancet Neurol 2010; 9: 318-30. PubMed
  27. Kelly CP. Diagnosis of celiac disease in adults. UpToDate, last updated Apr 07, 2022. UpToDate
  28. Castillo NE, Theethira TG, Leffler DA. The present and the future in the diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterol. Rep. (2015) 3 (1): 3-11.
  29. Lionetti E, Castellaneta S, Francavilla R, et al. Introduction of gluten, HLA status, and the risk of celiac disease in children. N Engl J Med 2014;371:1295-1303. New England Journal of Medicine
  30. Vriezinga SL, Auricchio R, Bravi E, et al. Randomized feeding intervention in infants at high risk for celiac disease. N Engl J Med 2014;371:1304-1315 New England Journal of Medicine
  31. Sultan AA, Crooks CJ, Card T, et al. Causes of death in people with coeliac disease in England compared with the general population: a competing risk analysis. Gut. Published Online First 24 October 2014 . doi:10.1136/gutjnl-2014-308285 DOI
  32. Rokkas T, Niv Y. The role of video capsule endoscopy in the diagnosis of celiac disease: a meta-analysis. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2012;24:303–8.
  33. Schuppan D, Mäki M, Lundin KEA, et al. A Randomized Trial of a Transglutaminase 2 Inhibitor for Celiac Disease. N Engl J Med. 2021;385(1):35-45. doi:10.1056/NEJMoa2032441 DOI
  34. Jabri B. Transglutaminase 2 Inhibition for Prevention of Mucosal Damage in Celiac Disease. N Engl J Med. 2021 Jul 1;385(1):76-77. doi: 10.1056/NEJMe2107502.
  35. Ilus T, Kaukinen K, Virta LJ, et al. Incidence of malignancies in diagnosed celiac patients. Am J Gastroenterol 2014; 109(9): 1471-77. PubMed
  36. Lebwohl B, Granath F, Ekbom A, et al. Mucosal healing and risk for lymphoproliferative malignancy in celiac disease: a population-based cohort study. Ann Intern Med 2013;159(3):169-175. doi:10.7326/0003-4819-159-3-201308060-00006 DOI
  37. Mirza F, Canalis E. Management of endocrine disease: Secondary osteoporosis: pathophysiology and management. Eur J Endocrinol. 2015;173(3):R131-R151. PMID: 25971649 PubMed
  38. Dhalwani NN, West J, Sultan AA, et al. Women with celiac disease present with fertility problems no more often than women in the general population. Gastroenterology. 2014 Dec;147(6):1267-74. PubMed
  39. Wierdsma NJ, van Bokhorst-de van der Schueren MA, Berkenpas M, et al. Vitamin and mineral deficiencies are highly prevalent in newly diagnosed celiac disease patients. Nutrients. 2013;5:3975–92.
  40. Thawani SP, Brannagan TH, Lebwohl B, et al. Risk of neuropathy among 28 232 patients with biopsy-verified Celiac disease . JAMA Neurology 2015. doi:10.1001/jamaneurol.2015.0475 DOI
  41. Evans KE, Leeds JS, Morley S et.al. Pancreatic insufficiency in adult celiac disease: do patients require long-term enzyme supplementation?. Dig Dis Sci 2010; 55: 2999-3004. PubMed
  42. Quarpong W, Card TR, West J, Solaymani-Dodaran M, Logan RF, Grainge MJ. Mortality in people with coeliac disease: Long-term follow-up from a Scottish cohort. United European Gastroenterol J. 2019;7(3):377-387. PMID: 31019706. PubMed
  43. Lebwohl B, Green PHR, Söderling J, Roelstraete B, Ludvigsson JF. Association Between Celiac Disease and Mortality Risk in a Swedish Population. JAMA. 2020;323(13):1277-1285. PubMed
  44. Pekki H, Kurppa K, Mäki M, et al. Predictors and significance of incomplete mucosal recovery in celiac disease after 1 year on a gluten-free diet. Am J Gastroenterol. 2015;110(7):1078-1085. PubMed
  45. Sultan AA, Tata LJ, Fleming KM, et al. Pregnancy complications and adverse birth outcomes among women with celiac disease. Am J Gastroenterol. 2014;109:1653-1661. PubMed
  46. Fagrådet i Norsk Cøliakiforening. Retningslinjer - cøliaki, 2017. www.ncf.no
Annonse
Annonse