Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Cøliaki

Cøliaki er en kronisk sykdom hvor tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av betennelse (inflammasjon). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon på gluten, et protein som finnes i mange typer mel.

Hvete.jpg
Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen avflates på grunn av betennelse - det oppstår totteatrofi.

Sist oppdatert:

27. mai 2024

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en tilstand der tarmtottene i tynntarmen avflates på grunn av betennelse - det oppstår totteatrofi (se tegningen). Betennelsen skyldes en unormal reaksjon mot proteinet gluten som finnes i mange melsorter.

Cøliaki - totteatrofiCøliaki - totteatrofi
Annonse

Typiske symptomer er løse og hyppige avføringer. Avføringen kan være rikelig, gråhvit og illeluktende. Det kan være magesmerter, luftplager, vekttap og slapphet. Barn som lider av cøliaki, kan vokse langsommere og være i dårlig form. En del barn har forstoppelse som eneste symptom. Tilstanden kan også gi vage og lite uttalte symptomer.

Cøliaki kan debutere i barneårene, men sykdommen oppdages vel så ofte i voksen alder. Forekomsten av cøliaki varierer betydelig i ulike folkegrupper. Den er mest utbredt blant hvite i Europa og Nord-Amerika, men den er også hyppig i noen arabiske land, samt i India og Pakistan. I de øvrige deler av Asia og i Afrika sør for Sahara er tilstanden sjelden. Hvor hyppig sykdommen forekommer i Norge, vet vi ikke med sikkerhet, men det er grunn til å anta at kanskje så mange som 1 av 100 i den norske befolkning har cøliaki, men under halvparten av disse får stilt diagnosen. Det kan derfor være omtrent 50.000 personer med cøliaki i Norge.

Mange angir å være overfølsomme for gluten. Ifølge Norsk Cøliakiforening antas det at så mange som 7-8 prosent av befolkningen i Norge ikke tåler gluten eller andre stoffer i hveten, men at bare 1-2 prosent har cøliaki.

Årsak

Gluten er et stoff som finnes i mange melsorter. Hos pasienter med cøliaki oppfatter kroppen glutenstoffene som fremmede og starter en betennelsesreaksjon for å "avstøte" glutenpartiklene. Det dannes antistoffer gjenkjenner gluten bundet til et transportprotein. Dessverre angriper disse antistoffene også tarmtottene i tynntarmen. Med andre ord, kroppens eget immunforsvar angriper og ødelegger tarmtottene så lenge det er gluten til stede i tarmen. Tarmtottene er viktige for kroppens evne til å ta opp næringspartikler fra tarmen. Når næringsopptaket forstyrres, kan det oppstå diaré og vekttap, og hos barn kan det medføre redusert vekst og utvikling. Det er viktig å være klar over at noen personer med cøliaki kan være normalvektige eller til og med overvektige.

Diagnosen

Symptomene kan lede mistanken mot denne sykdommen. Mistanken kan styrkes gjennom svar på bestemte blodprøver. Blodprøvene er til stor hjelp for å stille diagnosen. Hos de fleste barn er antistoff-målinger tilstrekkelig for å kunne stille diagnosen med sikkerhet når prøvene avdekker betydelige utslag i testene. Også hos voksne anbefales det å ta antistoffprøve ved mistanke om cøliaki.

For å få en sikker diagnose hos voksne, eller hos barn og ungdommer med usikre blodprøver, gjøres gastroskopi (barn får narkose) hvor legen kan inspisere slimhinnen øverst i tynntarmen, og det kan tas vevsprøver fra slimhinnen i tynntarmen. Mikroskopisk undersøkelse av vevsprøven kan gi en sikker diagnose og anbefales for å bekrefte diagnosen cøliaki hos voksne.

Annonse

Du må ikke starte med glutenfri kost før diagnosen er stilt. Alle tester blir normale dersom du fjerner gluten fra kosten. Siden dette er en livslang tilstand som krever varig omlegging av kosten, er det viktig at diagnosen er sikker. Dersom du velger å starte glutenfri kost før du har vært til gastroskopi, kan man ikke stole på funnene fra undersøkelsen.

Hudsykdommen dermatitis herpetiformis forekommer hos noen få personer med cøliaki. Det er tilstand med kløende utslett på strekkesiden av armer og bein, på magen, i nakken og på hodet

Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere tarmslimhinnen slik at plagene forsvinner. En klinisk ernæringsfysiolog vil kunne gi deg grundig informasjon.

Hovedtiltaket ved cøliaki er en livslang glutenfri kost. Denne medfører at du må unngå melprodukter fra hvete, rug, bygg og vanlig havre. Ren havre (merket glutenfri) kan inngå i kostholdet. Alternative kornslag som mais, ris, bokhvete og hirse tolereres. Det finnes etterhvert et betydelig antall ferdiglagede glutenfrie matprodukter i butikkene. De første 3 månedene av behandlingen har noen også behov for laktoseredusert eller laktosefri kost. Jerntilskudd er ofte nødvendig i startfasen, og den første tiden bør det også gis fettløselige vitaminer, spesielt vitamin A og vitamin D. På sikt kan det også utvikle seg mangel på vitamin B6 og B12.

Nyfødte barn med søsken eller foreldre med cøliaki, har økt risiko for å utvikle cøliaki. Forskning gir ikke klare svar på når man bør introdusere gluten.  

Oppfølging

Cøliaki er en sykdom som krever oppfølging over tid. Blodprøvene som benyttes til å stille diagnosen, gir også en god pekepinn på om tynntarmslimhinnen tilheles. Dersom nivået på blodprøven anti-vevstransglutaminase (angi-tTG-IgA) faller til nedre normalområde, er det vist godt samsvar med en normalisert tynntarmslimhinne. En slik test brukes for å følge utviklingen og som bekreftelse på at man lykkes med å overholde glutenfritt kosthold.

Enkelte steder følges pasientene av spesialist, andre steder av fastlege. Barn med cøliaki skal følges regelmessig hos barnelege den første tiden etter at diagnosen er stilt. Fagrådet i Cøliakiforeningen har utarbeidet retningslinjer for oppfølging av cøliaki. 

Prognose

Intoleransen overfor gluten er livsvarig. Diagnosen cøliaki vil du ha livet ut. Glutenfri kost fjerner nesten alltid plagene. Ved fortsatt diett vil du både være og føle deg frisk. Dersom det startes med glutenfri kost i høy alder, kan virkningen inntre langsommere og være mindre fullstendig. Ubehandlet eller utilfredsstillende behandlet cøliaki medfører økt risiko for en svært sjelden form for kreft i magetarmkanalen. Selv om risikoen øker, er den fortsatt veldig lav.

Annonse

Dermatitis herpetiformis er en sterkt kløende hudsykdom som rammer noen få pasienter med cøliaki. Motsatt har 80-90 prosent av pasientene med dermatitis herpetiformis cøliaki. Også dermatitis herpetiformis behandles med glutenfri kost.

Quiz

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta vår quiz om cøliaki!

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Cøliaki . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Størdal K, Kahrs C, Holm HK. Cøliaki hos barn. Generell veileder i pediatri, 01.01.2020. www.helsebiblioteket.no
  2. Ludvigsson JF, Leffler DA, Bai JC, et al. The Oslo definitions for coeliac disease and related terms. Gut. 2013;62:43–52.PMID: 22345659 PubMed
  3. Rubin JE, Crowe SE. Celiac disease. Ann Intern Med. 2020;172(1):ITC1-ITC16. PMID: 31905394 PubMed
  4. Lebwohl B, Ludvigsson JF, Green PH. Celiac disease and non-celiac gluten sensitivity. BMJ 2015; 351: h4347. PMID: 26438584. PubMed
  5. Lebwohl B, Sanders DS, Green PHR. Coeliac disease. Lancet 2018; 392 (10115): 70-81. PMID: 28760445. PubMed
  6. Kelly CP, Bai JC, Liu E, Leffler DA. Advances in diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterology. 2015 May; 148(6): 1175–1186. . doi:10.1053/j.gastro.2015.01.044 DOI
  7. Ludvigsson JF, Rubio-Tapia A, van Dyke CT, et al. Increasing incidence of celiac disease in a North American population. Am J Gastroenterol. 2013;108:818–24.
  8. Størdal K, Bakken IJ, Surén P et al. Epidemiology of coeliac disease and comorbidity in Norwegian children. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2013; 57: 467 – 71. PMID: 23863325 PubMed
  9. Liu E, et al. Risk of pediatric celiac disease according to HLA haplotype and country. N EnglJ Med 2014; 371: 42. doi:10.1056/NEJMoa1313977 DOI
  10. Myléus A, Ivarsson A, Webb C, et al. Celiac disease revealed in 3% of Swedish 12-year-olds born during an epidemic. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2009 Aug;49(2):170-6. PMID: 19516192. PubMed
  11. Silano M, Agostoni C, Sanz Y, et al. Infant feeding and risk of developing celiac disease: a systematic review. BMJ Open. 2016 Jan 25;6(1):e009163. pmid: 26810996. PubMed
  12. Kahrs CR, Chuda K, Tapia G, et al. Enterovirus as trigger of coeliac disease: nested case-control study within prospective birth cohort. BMJ 2019; 364: I231. pmid:30760441 PubMed
  13. Singh P, Arora S, Lal S, et al. Risk of celiac disease in the first- and second-degree relatives of patients with celiac disease: a systematic review and meta-analysis. Am J Gastroenterol, 29 September 2015 . doi:10.1038/ajg.2015.296 DOI
  14. Wijarnpreecha K, Lou S, Panjawatanan P et al. Cigarette smoking and risk of celiac disease: A systematic review and meta-analysis. United European Gastroenterol J 2018; 6: 1285-93. pmid:30386601 PubMed
  15. Szajewska H, Shamir R, Mearin L et al. Gluten Introduction and the Risk of Coeliac Disease: A Position Paper by the European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2016; 62: 507-13. pmid:26815017 PubMed
  16. Lund-Blix NA, Mårild K, Tapia G et al. Gluten Intake in Early Childhood and Risk of Celiac Disease in Childhood: A Nationwide Cohort Study. Am J Gastroenterol 2019; 114: 1299-1306. pmid:31343439 PubMed
  17. Husby S, Koletzko S, Korponay-Szabó IR, et al. European Society for Pediatric Gastroenterology, Hepatology, and Nutrition Guidelines for Diagnosing Coeliac Disease 2020. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2019 Oct 17. www.espghan.org
  18. Al-Toma A, Volta U, Auricchio R, et al. European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD) guideline for coeliac disease and other gluten-related disorders. United European Gastroenterology Journal. 2019;7(5):583-613. PMID: 31210940. PubMed
  19. Andrén Aronsson C, Lee HS, Hård Af Segerstad EM et al. Association of Gluten Intake During the First 5 Years of Life With Incidence of Celiac Disease Autoimmunity and Celiac Disease Among Children at Increased Risk. JAMA 2019; 322: 514-23. pmid:31408136 PubMed
  20. Rubio-Tapia A, Hill ID, Semrad C, Kelly CP, Lebwohl B. American College of Gastroenterology Guidelines Update: Diagnosis and Management of Celiac Disease. Am J Gastroenterol. 2023;118(1):59-76. PubMed
  21. Penny HA, Raju SA, Lau MS, et al. Accuracy of a no-biopsy approach for the diagnosis of coeliac disease across different adult cohorts. Gut 2021; 70: 876. PMID: 33139268 PubMed
  22. Cristofori F, Fontana C, Magista A, et al. Increased prevalence of celiac disease among pediatric patients with irritable bowel syndrome. A 6-year prospective chort study. JAMA Pediatr 2014. doi:10.1001/jamapediatrics.2013.4984 DOI
  23. Carroccio A, Mansueto P, Iacono G, et al. Non-celiac wheat sensitivity diagnosed by double-blind placebo-controlled challenge: Exploring a new clinical entity. Am J Gastroenterol, 24 July 2012. doi:10.1038/ajg.2012.236 DOI
  24. Therrien A, Kelly CP. Coeliac disease. BMJ Best Practice, last updated 20 Oct 2020. bestpractice.bmj.com
  25. Goel G, Tye-Din JA, Qiao S-W, et al. Cytokine release and gastrointestinal symptoms after gluten challenge in celiac disease. Science Advances 07 Aug 2019 . advances.sciencemag.org
  26. Hadjivassiliou M, Sanders DS, Grünewald RA, et al. Gluten sensitivity: from gut to brain. Lancet Neurol 2010; 9: 318-30. PubMed
  27. Kelly CP. Diagnosis of celiac disease in adults. UpToDate, last updated Apr 07, 2022. UpToDate
  28. Castillo NE, Theethira TG, Leffler DA. The present and the future in the diagnosis and management of celiac disease. Gastroenterol. Rep. (2015) 3 (1): 3-11.
  29. Lionetti E, Castellaneta S, Francavilla R, et al. Introduction of gluten, HLA status, and the risk of celiac disease in children. N Engl J Med 2014;371:1295-1303. New England Journal of Medicine
  30. Vriezinga SL, Auricchio R, Bravi E, et al. Randomized feeding intervention in infants at high risk for celiac disease. N Engl J Med 2014;371:1304-1315 New England Journal of Medicine
  31. Sultan AA, Crooks CJ, Card T, et al. Causes of death in people with coeliac disease in England compared with the general population: a competing risk analysis. Gut. Published Online First 24 October 2014 . doi:10.1136/gutjnl-2014-308285 DOI
  32. Rokkas T, Niv Y. The role of video capsule endoscopy in the diagnosis of celiac disease: a meta-analysis. Eur J Gastroenterol Hepatol. 2012;24:303–8.
  33. Schuppan D, Mäki M, Lundin KEA, et al. A Randomized Trial of a Transglutaminase 2 Inhibitor for Celiac Disease. N Engl J Med. 2021;385(1):35-45. doi:10.1056/NEJMoa2032441 DOI
  34. Jabri B. Transglutaminase 2 Inhibition for Prevention of Mucosal Damage in Celiac Disease. N Engl J Med. 2021 Jul 1;385(1):76-77. doi: 10.1056/NEJMe2107502.
  35. Ilus T, Kaukinen K, Virta LJ, et al. Incidence of malignancies in diagnosed celiac patients. Am J Gastroenterol 2014; 109(9): 1471-77. PubMed
  36. Lebwohl B, Granath F, Ekbom A, et al. Mucosal healing and risk for lymphoproliferative malignancy in celiac disease: a population-based cohort study. Ann Intern Med 2013;159(3):169-175. doi:10.7326/0003-4819-159-3-201308060-00006 DOI
  37. Mirza F, Canalis E. Management of endocrine disease: Secondary osteoporosis: pathophysiology and management. Eur J Endocrinol. 2015;173(3):R131-R151. PMID: 25971649 PubMed
  38. Dhalwani NN, West J, Sultan AA, et al. Women with celiac disease present with fertility problems no more often than women in the general population. Gastroenterology. 2014 Dec;147(6):1267-74. PubMed
  39. Wierdsma NJ, van Bokhorst-de van der Schueren MA, Berkenpas M, et al. Vitamin and mineral deficiencies are highly prevalent in newly diagnosed celiac disease patients. Nutrients. 2013;5:3975–92.
  40. Thawani SP, Brannagan TH, Lebwohl B, et al. Risk of neuropathy among 28 232 patients with biopsy-verified Celiac disease . JAMA Neurology 2015. doi:10.1001/jamaneurol.2015.0475 DOI
  41. Evans KE, Leeds JS, Morley S et.al. Pancreatic insufficiency in adult celiac disease: do patients require long-term enzyme supplementation?. Dig Dis Sci 2010; 55: 2999-3004. PubMed
  42. Quarpong W, Card TR, West J, Solaymani-Dodaran M, Logan RF, Grainge MJ. Mortality in people with coeliac disease: Long-term follow-up from a Scottish cohort. United European Gastroenterol J. 2019;7(3):377-387. PMID: 31019706. PubMed
  43. Lebwohl B, Green PHR, Söderling J, Roelstraete B, Ludvigsson JF. Association Between Celiac Disease and Mortality Risk in a Swedish Population. JAMA. 2020;323(13):1277-1285. PubMed
  44. Pekki H, Kurppa K, Mäki M, et al. Predictors and significance of incomplete mucosal recovery in celiac disease after 1 year on a gluten-free diet. Am J Gastroenterol. 2015;110(7):1078-1085. PubMed
  45. Sultan AA, Tata LJ, Fleming KM, et al. Pregnancy complications and adverse birth outcomes among women with celiac disease. Am J Gastroenterol. 2014;109:1653-1661. PubMed
  46. Fagrådet i Norsk Cøliakiforening. Retningslinjer - cøliaki, 2017. www.ncf.no
Annonse
Annonse