Forstoppelse hos barn
Det er ikke uvanlig at barn får forstoppelse. Vanlig behandling er avføringsmidler, og gode råd når det gjelder toalettvaner.

Sist oppdatert:
2. juni 2025
Innhold i artikkelen
Hva er forstoppelse?
Det er store forskjeller når det gjelder hvor ofte barn har avføring. Enkelte kan gå flere ganger daglig på do, andre en gang i uken. Det å ha avføring svært ofte eller veldig sjelden, kan være tegn på forstoppelse. Det er ikke uvanlig at forstoppelse er forbundet med at barnet "bæsjer seg ut" (enkoprese).
Forstoppelse defineres som avføring to eller færre ganger per uke, kombinert med at avføringen er tørr og hard, er vanskelig å få ut. Det er også vanlig med magesmerter, og smerter ved avføring.
Til tross for at barnet egentlig er forstoppet, er det mange som er ofte på toalettet, men tømmer kun små mengder hver gang. Ganske mange lekker også litt avføring.
Langvarig forstoppelse er vanlig. Hyppigst ses dette hos barn i 2-4 års alderen. Forekomsten av forstoppelse og lekkasje er også høyest i 2-4 års alderen. Lekkasje (enkoprese) rapporteres hos 35 prosent av jentene og 55 prosent av guttene med forstoppelse.
Opptil en tredjedel i alderen 6-12 år rapporterer å ha opplevd forstoppelse.
Forstoppelse er hos de fleste en svært plagsom tilstand som kan føre til betydelige plager og redusert livskvalitet.
Hvordan fungerer tarmen?
Tarmen er avhengig av regelmessige måltider og tømminger. Undertrykker vi tarmens naturlige tømmingsreflekser og venter med å gå på do, får vi ikke tarmen til å "spille på lag". Resultatet kan bli en besværlig og mangelfull tømming, og avføringen blir hard. Passasje av hard og/eller stor avføring medfører risiko for sprekkdannelse i endetarmen (analfissur), som kan være svært smertefullt.

Når det er lekkasje av avføring, skyldes dette vanligvis at det ligger store mengder avføring helt ytterst i endetarmen. Flytende tarminnhold renner forbi klumpene ytterst i endetarmen. Når endetarmen er fyllt opp er det også vanskeligere å holde igjen den tyntflytende delen.
Årsaker
Hos de fleste barna kan vi ikke peke på en klar og entydig årsak til forstoppelse. Sannsynligvis er det flere faktorer som virker sammen.
Mange kommer inn i en vond sirkel hvor de av ulike grunner holder igjen når de får avføringstrang. Jo lenger avføringen er i endetarmen, desto mer tørr blir den. Etter hvert kan det samle seg så mye avføring at tømming blir smertefullt. Dette fører til at barna holder enda mer igjen - og slik er man inne i en vond sirkel. I tillegg blir barna vant til at det er avføring i endetarmen og de slutter å kjenne behovet for å ha avføring.
Mer enn 95% av alle barn som plages med forstoppelse har ingen underliggende sykdom som disponerer for forstoppelse.
Barn med nevrologisk sykdom, eller noen medfødte sykdommer, barn med cøliaki eller melkeallergi kan være disponert for forstoppelse - men dette er unntaket.
Behandling
For å helbrede en tilstand med langvarig forstoppelse er det nesten alltid nødvendig med avføringsmidler, og i tillegg innøving av gode toalettvaner. Kosthold og fysisk aktivitet kan muligens ha noe betydning for å unngå tilbakefall, men er ikke tilstrekkelig når barnet først har blitt forstoppet. Når barnet først har blitt forstoppet, er det nøvdvendig med langvarig behandling for å bedre tilstanden.
Gode toalettvaner
Sentralt i behandlingen av forstoppelse står innarbeidelsen av faste avføringsvaner. Har barnet ingen rytme i tømmingene, må dette øves inn.
Få barnet til å gå på toalettet (uansett) ca. 10 minutter etter et måltid, to ganger daglig - for eksempel etter frokost og middag. De bør sitte rolig og avslappet på toalettet i 4-5 minutter. Man har sett at det er viktig å sitte i "huksittende" stilling. Derfor må de barna som ikke når ned i gulvet bruke en krakk til bena.
I tillegg til to faste tidspunkt er det viktig å ikke holde igjen. Dersom man kjenner trang til avføring, skal man straks oppsøke toalettet. Dersom man ikke gjør dette, vil det uheldige tømmingsmønsteret vedlikeholdes. Derfor er det også svært viktig at barnehage eller skole informeres slik at barnet får tillatelse til å oppsøke toalettet når trangen melder seg.
Blir barnet, og tarmen, vant til denne regelmessige rutinen dag etter dag, bidrar dette til å gjenopprette regelmessig funksjon, og den viktigste forutsetningen for problemfri avføring er oppfylt. Unngå at do-treningen får preg av tvang og blir forbundet med skjenn, gi heller "belønning" når barnet har vært på do.
Aktivitet
I motsetning til hos voksne, ser det ikke ut til at aktivitetsnivået til barnet har så mye å si for utvikling av forstoppelse. Barna kan leve helt normalt, med et normalt aktivitetsnivået. Det vil si at de ikke trenger å begynne med organisert aktivitet, men bør unngå for mye stillesitting (skjermaktivitet).
Kosthold og drikke
Kostholdet og drikke har ikke vesentlig betydning for utvikling av forstoppelse hos barn. Unntak er dersom kostholdet er uvanlig fiberfattig. I så fall kan det ha noe effekt å øke fiberinnholdet litt - det vil si litt ekstra av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.
Barna kan drikke det de er vant med, og det har ingen hensikt å drikker mer enn de føler behov for. Det eneste unntaket er inntak av vanlig melk - det kan ha en litt stoppende effekt. Derfor anbefales at barn som behandles for forstoppelse ikke drikker mer enn 1-2 glass melk hver dag - syrnet melk, som f. eks. youghurt har ikke samme stoppende effekt og kan trygt brukes.
Avføringsmiddel
Alle med langvarig, plagsom forstoppelse anbefales å bruke et avføringsmiddel - det aller beste er noen som heter makrogol (det finnes en rekke ulike makrogol-preparater).
Opplegget som anbefales er at man først tømmer tarmen ved å bruke ganske store mengder makrogol. Preparatene selges i pulverform, hvor pulveret løses opp i vann, saft eller juice - og drikkes i løpet av 24 timer. Tømming foregår i løpet av 7 dager.
Etter tømmingen fortsetter man med en mindre mengde av det samme preparatet som en daglig dose. Mengden som brukes til tømming og vedlikehold varierer med barnets alder - dette må du snakke med legen din om.
Vedlikeholdsbehandlingen skal sikre at man får en myk, men formet avføring fra 1-2 ganger daglig. Dersom tømmingen er noenlunde regelmessig, og uten smerter og ubehag, er målsetningen nådd. Da er det viktig å fortsette med behandlingen i minst 2-3 måneder før man eventuelt avslutter. Hos noen fortsettes behandlingen mye lenger, opptil flere år. Makrogol er helt ufarlig for tarmen og kroppen.
Dersom man ikke kommer til målet med makrogol kan renset parafin være et alternativ. Ev. kan en liten dose renset parafin gis som tillegg til makrogol.
Hos barn under 4 år kan laktulose-preparat være aktuelt. Dette er ikke like effektivt som makrogol eller parafin, men kan brukes også av småbarn.
Forstoppelse i første leveår, hvor man har utelukket at det foreligger noen sykdom, kan behandles med maltekstrakt som blandes i morsmelkerstatning eller grøt.
Klyster
Enkelte barn har endetarmen full av harde avføringsknoller. Vanligvis vil opptrappende doser av avføringsmidler hjelpe til å bli kvitt all avføringen. Dersom dette ikke lykkes, eller dersom det er vanskelig å få i barnet nok medisin, kan det være nødvendig å behandle med klyster for å få løst opp og fjernet avføringen som stenger nederst i tarmen.
Klyster er væske som føres inn i endetarmen, og som både løser opp avføringen og stimuler til tømming.
Noen ganger kan det være aktuelt å legge barn inn i sykehus for å gjennomføre denne første tømmingen.
Klyster på et barn kan virke skremmende. Vurder derfor i samråd med legen om det er nødvendig. Et barn som er godt informert, og som skjønner hensikten med behandlingen, tar nok ikke skade av en slik behandling.
Prognose
Forstoppelse i barnealderen kan være vanskelig og krevende å behandle, både for barn og foreldre. Men de fleste blir bra. Tilbakefall forekommer, og må oftest behandles på samme måte som forrige gang, med tømming og etterfølgende vedlikeholdsbehandling.
Noen trenger avføringsmidler i flere år.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Forstoppelse hos barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Norsk barnelegeforening. Obstipasjon. Generell veileder i pediatri. Sist revidert 2024. Siden besøkt 02.06.2025. www.helsebiblioteket.no
- Lindgren A. Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital. Veileder. Utredning og behandling av kroniskobstipasjon (KO), irritabel tarmsyndrom (IBS) med obstipasjonog enkoprese hos barn og unge i primærhelsetjenesten. Versjon 2. (12.05.22.) data.stolav.no
- Informasjon til pasient, pårørende og lokal hjelpeapparat om kronisk forstoppelse og avføringsinkontinens hos barn og unge. St. Olavs hospital, Barne- og ungdomsklinikken, EQS. Siden besøkt 14.02.2023. data.stolav.no
- Rajindrajith S, Devanarayana NM, Perera BJC, Benninga MA. Childhood constipation as an emerging public health problem. World J Gastroenterol. 2016 Aug 14; 22(30): 6864–6875. www.ncbi.nlm.nih.gov
- Borowitz SM, Cox DJ, Kovatchev B, et.al. Treatment of childhood constipation by primary care physicians: efficacy and predictors of outcome. Pediatrics 2005; 115: 873-7. Pediatrics
- Biggs WS, Dery WH. Evaluation and treatment of constipation in infants and children. Am Fam Physician 2006; 73: 469-77. PubMed
- Sullivan PB. Gastrointestinal disorders in children with neurodevelopmental disabilities. Dev Disabil Res Rev 2008; 14: 128-36. PubMed
- Norsk barnelegeforening. Gjør kloke valg. Siden besøkt 26.02.2021. www.legeforeningen.no
- National Institute for Health and Clinical Excellence, NICE clinical guideline 99 Constipation in children and young people, last updated July 2017. www.nice.org.uk
- Piccoli de Mello P, Eifer DA, Daniel de Mello E. Use of fibers in childhood constipation treatment: systematic review with meta-analysis. J Pediatr (Rio J). 2018 Sep-Oct;94(5):460-470. Epub 2018 Feb 21. PMID: 29474804. PubMed
- Wallace C, Sinopoulou V, Gordon M, Akobeng AK, Llanos-Chea A, Hungria G, Febo-Rodriguez L, Fifi A, Fernandez Valdes L, Langshaw A, Saps M. Probiotics for treatment of chronic constipation in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2022, Issue 3. Art. No.: CD014257. DOI: 10.1002/14651858.CD014257.pub2. Accessed 19 April 2022. The Cochrane Library
- Bongers ME, van Wijk MP, Reitsma JB, Benninga MA. Long term prognosis for childhood constipation: clinical outcomes en adulthood. Pediatrics 2010; 126: 156-62. Pediatrics
- Reuchlin-Vroklage LM, Bierma-Zeinstra S, Benninga MA, Berger MY. Diagnostic value of abdominal radiography in constipated children: a systematic review. Arch Pediatr Adolesc Med 2005; 159: 671-8. PubMed
- Pijpers MA, Tabbers MM, Benninga MA, et.al. Currently recommended treatments of childhood constipation are not evidence based: a systematic literature review on the effect of laxative treatment and dietary measures. Arch Dis Child 2009; 94: 117-31. PubMed
- Lee‐Robichaud H, Thomas K, Morgan J, Nelson RL. Lactulose versus Polyethylene Glycol for Chronic Constipation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 7. Art. No.: CD007570. DOI: 10.1002/14651858.CD007570.pub2. Accessed 14 February 2023. The Cochrane Library
- Attaluri A, Donahoe R, Valestin J, Brown J, Rao SS. Randomised clinical trial: dried plums (prunes) vs. psyllium for constipation. Aliment Pharmacol Ther 2011; 33: 822-8. PubMed
- Irastorza I, Ibañez B, Delgado-Sanzonetti L, Maruri N, Vitoria JC. Cow's-milk-free diet as a therapeutic option in childhood chronic constipation. J Pediatr Gastroenterol 2010; : PMID: 20453672. PubMed
- Gordon M, MacDonald JK, Parker CE, Akobeng AK, Thomas AG. Osmotic and stimulant laxatives for the management of childhood constipation. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD009118. DOI: 10.1002/14651858.CD009118.pub3 DOI