Nekrotiserende enterokolitt (NEC)

Hva er nekrotiserende enterokolitt?

Nekrotiserende enterokolitt (NEC) er en av de vanligste akutte sykdommene i mage-tarmkanalen hos svært for tidlig fødte og umodne (dysmature) nyfødte barn.

"Nekrotiserende" betyr at deler av tarmen får for dårlig blodtilførsel, slik at tarmvevet dør. "Enterokolitt" betyr at sykdommen rammer både tynntarmen (entero) og tykktarmen (kolon), og endelsen "-itt" viser til at det er en betennelse.

Tilstanden oppstår vanligvis etter fødselen, og rammer først og fremst premature barn som har overlevd den tidlige nyfødtperioden. Sykdommen er sjelden hos fullbårne barn, og da er det ofte en annen underliggende sykdom som er årsaken. NEC er en alvorlig sykdom med høy risiko for komplikasjoner og dødelighet, spesielt hos de minste og mest umodne barna. Forekomsten blant barn født før uke 32 er 2–7 %, og blant barn med fødselsvekt under 1000 gram er den 5–22 %. Omtrent 10 % av tilfellene forekommer hos fullbårne barn, ofte med annen sykdom i bakgrunnen.

Årsak

Årsaken til nekrotiserende enterokolitt er ikke helt klarlagt, men sykdommen rammer først og fremst premature barn fordi de har umodne funksjoner i tarmen og immunforsvaret. Dette kan føre til dårlig bevegelighet i tarmen (motilitet), nedsatt evne til å fordøye mat, svakere blodstrømsregulering og mindre effektiv beskyttelse mot bakterier.

Andre faktorer som kan bidra, er nedsatt blodforsyning til tarmen, bruk av morsmelkerstatning i stedet for morsmelk, og kolonisering av tarmen med sykdomsfremkallende bakterier. Over 90 % av barna som får NEC, har fått mat gjennom munnen før sykdommen starter.

Morsmelk ser ut til å ha en beskyttende effekt sammenlignet med morsmelkerstatning. Risikoen for å utvikle NEC øker jo lavere fødselsvekten er, og jo tidligere barnet er født. Hos fullbårne barn oppstår NEC sjelden, og da er det ofte en annen sykdom som ligger bak, som for eksempel infeksjon eller medfødt hjertesykdom.

Diagnosen

Nekrotiserende enterokolitt kan gi både symptomer fra mage-tarmkanalen og generelle sykdomstegn. Typiske symptomer er at barnet plutselig får problemer med å tåle mat, får oppblåst og øm mage, forsinket tømming av magesekken, og blod i avføringen (enten synlig eller påvist ved prøver). Barnet kan også bli slapt, få pustevansker eller dårlig blodsirkulasjon.

Noen barn får et mildt forløp med mest magesymptomer, mens andre kan få en alvorlig sykdom med rask svikt i flere organer. I alvorlige tilfeller kan det gå hull på tarmen, noe som kan føre til bukhinnebetennelse og alvorlig sjokk. Diagnosen NEC kan være vanskelig å stille, spesielt tidlig i forløpet. Ofte mistenkes blodforgiftning (sepsis) først.

For å bekrefte diagnosen må det gjøres røntgen- eller ultralydundersøkelser av magen, samt blodprøver og andre laboratorieprøver. Røntgen kan vise luft i tarmveggen eller fri luft i bukhulen, noe som bekrefter diagnosen. Det finnes ingen enkel blodprøve som kan gi sikker diagnose tidlig.

Behandling

Målet med behandlingen er å unngå livstruende komplikasjoner og død.

Ved mistanke om nekrotiserende enterokolitt får barnet tarmhvile, det vil si at det ikke får mat gjennom munnen, og mageinnholdet suges forsiktig opp med en sonde. I tillegg kan det være nødvendig med behandling som støtter hjerte- og lungefunksjonen, og noen ganger gis blodprodukter. Hvor lenge behandlingen varer, avhenger av hvordan sykdommen utvikler seg.

De fleste barn med NEC behandles uten operasjon, men 20–40 % må opereres. Operasjon blir aktuelt hvis det går hull på tarmen (perforasjon), eller hvis barnet ikke blir bedre av medisinsk behandling. Beslutningen om å operere er vanskelig, og det er kun fri luft i bukhulen som er en helt sikker grunn til operasjon. Risikoen ved kirurgi er høyest for de minste og mest umodne barna, og dødeligheten etter operasjon kan være så høy som 50 %.

Den alvorligste komplikasjonen etter operasjon er korttarmsyndrom, som betyr at så mye av tarmen er fjernet at barnet får problemer med å ta opp næring.

Forskning har vist at probiotika (gunstige bakterier) kan redusere risikoen for NEC hos premature barn som får mat gjennom munnen. Kombinasjon av flere typer probiotika ser ut til å ha best effekt, og behandlingen regnes som trygg for de fleste barn. Morsmelk fra første levedøgn anbefales også for å forebygge NEC, fordi den inneholder stoffer som beskytter tarmen.

Prognose

Dødeligheten ved nekrotiserende enterokolitt varierer mellom 20 % og 30 %, og er høyest for de minste og mest umodne barna. Barn med lav fødselsvekt som overlever NEC, har økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser og problemer med fordøyelsen.

I gjennomsnitt to måneder etter akutt NEC får 10–40 % av barna innsnevringer i tarmen (strikturer eller stenoser), særlig i tykktarmen. Mange av disse barna har ingen symptomer i starten, men kan utvikle plager etter hvert. Ofte anbefales det at barn som har hatt alvorlig NEC, kontrolleres med røntgen av tykktarmen 4–8 uker etter sykdommen for å oppdage slike innsnevringer tidlig. Andre komplikasjoner kan være fistler (unormale forbindelser mellom tarmavsnitt), malabsorpsjon (dårlig opptak av næring) og korttarmsyndrom etter operasjon. Det er viktig å følge opp barna nøye etter sykdommen, og å kontakte lege hvis barnet får nye symptomer fra magen eller problemer med vekst og utvikling.