Spedbarnskolikk

Spedbarnskolikk defineres som skrik og uro som varer minst tre timer, tre eller flere dager i uken, og i flere uker. Diagnosen stilles bare når symptomene starter hos barn som er yngre enn tre måneder og der andre årsaker til gråtingen er utelukket.

Generelt varierer gjennomsnittlig gråtetid i løpet av de tre første levemånedene fra 68 til 133 minutter per dag. Gråtetiden er vanligvis høyest de første seks ukene av livet og avtar etter åtte til ni uker.

Starter tidlig

Symptomene på spedbarnskolikk starter oftest 2–4 uker etter fødselen, og når vanligvis en topp når barnet er 6–8 uker gammelt. Hos de fleste forsvinner plagene av seg selv ved 3–4 måneders alder, og derfor kalles tilstanden også ofte tre-månederskolikk.

Kolikk oppstår som regel på kveldstid. Barn med kolikk kan gråte 3–7 timer om dagen, mens andre spedbarn vanligvis gråter 2 timer eller mindre. Det er vanlig at barnet har utspilt mage, mye tarmgass, raping, gulping og forstyrret søvn. Opptil 5–25 % av spedbarn har kolikk, men forekomsten varierer fordi definisjonen av tilstanden ikke er helt entydig.

Årsaker

Årsaken til spedbarnskolikk er ukjent, men tilstanden regnes som et utviklingsfenomen og ikke en sykdom. Forskning tyder på at flere faktorer kan spille inn, som tarmens bakterieflora (mikrobiota), immunforsvaret, fordøyelsen og psykososiale forhold. Det er også undersøkt om kumelk kan ha betydning for noen barn, men dette er ikke sikkert.

Det er viktig å huske at spedbarn med kolikk er friske, men tilhører den gruppen som naturlig gråter mest og er vanskeligst å trøste. Kolikk går som regel over av seg selv når barnet blir eldre.

Diagnostikk

Barn med spedbarnskolikk virker ofte irritable og misfornøyde, men de er ellers friske og har god vektøkning. Diagnosen stilles ved å kartlegge symptomene og undersøke barnet. Det er ikke nødvendig med blodprøver eller andre tilleggsundersøkelser for å stille diagnosen, med mindre det er mistanke om andre sykdommer.

Behandling

Det finnes ingen behandling som garantert hjelper mot spedbarnskolikk, men noen råd kan gjøre situasjonen lettere for både barn og foreldre.

Det anbefales å la barnet rape under og etter måltider for å unngå luftsmerter. Amming i halvt oppreist stilling kan redusere at barnet svelger luft.

La barnet spise seg mett, og bytt ikke bryst for tidlig, da den mest næringsrike melken kommer til slutt.

Monotone lyder som f.eks. lyden fra en vaskemaskin, bilkjøring eller vugging kan virke beroligende på noen barn.

Tilskudd av probiotika (for eksempel Lactobacillus reuteri) kan muligens hjelpe noen barn, men langvarig bruk frarådes.

Ved mistanke om at barnet reagerer på kumelk, kan man prøve å unngå kumelk i kosten i en kort periode, men dette bør gjøres i samråd med helsestasjon eller lege.

Sukkervann anbefales ikke, da det ikke har dokumentert effekt og kan ha uheldige bivirkninger. Luftdempende midler som Minifom (dimetikon) har ikke vist bedre effekt enn narremedisin (placebo) og anbefales derfor ikke.

Kiropraktorbehandling og akupunktur har ikke dokumentert effekt mot spedbarnskolikk. Bruk av fennikel- og kamillete frarådes på grunn av mulig skadelige effekter.

Dersom du som forelder føler deg veldig sliten, engstelig eller bekymret for barnets helse, bør du ta kontakt med helsestasjon eller lege for støtte og veiledning. Det er viktig å be om hjelp hvis du føler deg overveldet eller har behov for avlastning.

Prognose

Prognosen ved spedbarnskolikk er svært god. Tilstanden går over av seg selv hos de fleste barn rundt 3 måneders alder, og hos nesten alle innen 4–5 måneder. Gråtetiden avtar for alle spedbarn i denne perioden, også for dem uten kolikk. Det er ingen holdepunkter for at spedbarnskolikk gir økt risiko for andre plager senere i livet..