Cerebral parese (CP)

Under svangerskapet

• Forhold som kan gi for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt, øker også sjansen for utvikling av cerebral parese:
  • Mer enn ett foster (tvillinger, trillinger)
  • Skadet morkake og dermed påvirkning av fosterveksten
  • Infeksjoner under svangerskapet
  • Dårlig ernæring under svangerskapet
  • Mor utsatt for giftstoffer under svangerskapet, dette omfatter også røyk og alkohol
  • Blod-uforliklighet mellom mor og barn
• Tilfeldig oppståtte misdannelser i barnets hjerne

Under fødselen

• Langvarige eller svært bråe fødsler kan forårsake skade
  • Dårlig oksygentilførsel til barnet under fødselen kan i sjeldne tilfeller forårsake hjerneskade
  • Man ser også at barn som har fått en skade i svangerskapet tåler selve forløsningen dårlig – dette kan gjøre det vanskelig å avgjøre om skaden oppsto under fødselen eller før fødselen

I nyfødtperioden og til ca 2 års alder

• Infeksjoner som hjernehinnebetennelse eller andre, alvorlige infeksjoner i nyfødtperioden
• Alvorlig gulsott
• Hjerneblødning
• Hodeskader som følge av ulykker eller mishandling
• Drukning
• Forgiftning

Det har tidligere vært mye snakk om at svekket oksygentilførsel til barnet under fødselen var årsaken til CP. Forskning viser at årsakene er mer sammensatte enn som så. En vanskelig fødsel kan like gjerne være en følge av at barnet allerede har  skader. Barn som er født for tidlig, har økt risiko for å utvikle CP. De fleste barn med CP er alikevel født til termin, siden det er flere barn som fødes til termin enn som fødes for tidlig. 

Det er svært sjelden at en kan peke ut én faktor som en kan si var årsaken til utviklingen av cerebral parese. De fleste må dessverre innfinne seg med at dette er spørsmål en aldri kommer til å få et tilfredsstillende svar på.

Tverrfaglig oppfølging

Når diagnosen er stilt, trengs et omfattende behandlings- og støtteapparat for å kunne tilby best mulig behandling. En rekke fagpersoner vil i forskjellige perioder være viktige i oppfølgingen av barnet: Fysioterapeut, ergoterapeut, helsesøster, førskolelærer, spesialpedagog, logoped, ortopediingeniør, allmennlege og ulike medisinske spesialister, psykolog, sosionom og eventuelt miljøpersonale. Etter hvert som barnet vokser, vil behovene endres, og en ansvarsgruppe bestående av de til enhver tid mest sentrale personer vil være det beste for å beholde oversikt og koordinere den samlede innsatsen. Et nært og godt samarbeid mellom fagpersonene og foreldrene er viktig for et godt behandlingstilbud.

Behandling med legemidler

Personer med CP og epilepsi får medisiner for å forhindre epileptiske anfall eller i det minste redusere antallet anfall.

Spastisitet (stivhet i muskulaturen) er det vanligste og samtidig det største hinder for motorisk utvikling. Medikamentell spasmebehandling bør derfor overveies når spastisk muskulatur hemmer den motoriske utvikling. Det er tre alternativer: Botulinumtoksin A (BoNT, botulinumneurotoksin) intramuskulært, baklofen tabletter eller baklofen intratekalt (i sentralnervesystemet).

BoNT reduserer spastisitet. Effekten varer 3–5 mnd og injeksjonene må derfor ofte gjentas flere ganger. Behandling er først og fremst aktuell fra førskolealder. Vanlige indikasjoner er spissfotutvikling, krysning av underekstremiteter, vanskelig utretning av knær og innslåtte tomler. Behandlingen kombineres med andre tiltak. 

Baklofen kan gis som tabletter, men da når kun cirka 3% frem til sentralnervesystemet i motsetning til cirka 95% når det gies i hulrommet rundt ryggmargen (intratekalt). Hvis en testdose med baklofen har ønsket effekt, kan barnet få tilbud om innsetting av baklofen pumpe under huden og kontinuerlig behandling. Utenom operasjonstekniske komplikasjoner er behandlingen sjelden forbundet med bivirkninger. 

Annen behandling

Fysioterapi tar sikte på å bedre koordinasjonsevnene, hindre skadelige kroppsholdninger og bevegelsesmønstre og å bedre barnets bevegelighet generelt. Noen ganger kan kirurgi være med på å redusere smerter eller gjøre det lettere å bevege seg. Tekniske og ortopediske hjelpemidler kan være viktige tiltak som støtter barnets utvikling, både sosialt og fysisk. Dette kan være rullestol eller ulike former for ortoser. 

Det er viktig at man ikke glemmer mulige utfordringer med syn og hørsel. Flere barn kan ha behov for tilpasset kommunikasjon fra tidlig alder for å få en best mulig utvikling.