Pustevansker hos nyfødte
Pustevansker hos nyfødte kan innebære at barnet ikke puster (apné), er blåfarget (cyanotisk), grynter, hveser når det puster inn, nesevingene vibrerer, dårlig matlyst og raskt åndedrett (mer enn 60 pust per minutt).
Sist oppdatert:
31. jan. 2022
Innhold i artikkelen
Hva er pustevansker hos nyfødte?
Pustevansker er vanlige like etter fødselen og kan innebære at barnet ikke puster (apné), er blåfarget (cyanotisk), grynter, hveser når det puster inn, nesevingene vibrerer, dårlig matlyst og raskt åndedrett (mer enn 60 pust per minutt)1. Ofte ser en inndragninger mellom ribbena, i magen og ovenfor kragebeinet som uttrykk for at barnet strever med pusten.
Pustevansker forekommer hos ca. 7 prosent av alle nyfødte.
Hva kan det være?
Det kan være flere årsaker til pustevansker hos et nyfødt barn. For tidlig fødte barn kan ha det som heter respiratorisk distress syndrom. Barn født til termin eller senere kan ha pustet inn fostervann (mekoniumaspirasjons syndrom). Det finnes også en rekke sjeldne årsaker. Dog, i de fleste tilfeller dreier det seg om en ufarlig, forbigående tilstand.
Forbigående rask pust
Dette er vanligvis en godartet tilstand som skyldes litt gjenværende fostervann i lungevevet etter fødselen. Barn av mødre med astma eller diabetes, guttebarn, store barn og barn født ved keisersnitt er i økt risiko for denne tilstanden. Dette er den vanligste årsaken til pustevansker hos nyfødte og utgjør mer enn 40 prosent av tilfellene.
Tilstanden viser seg ved pustevansker umiddelbart etter fødselen eller innen to timer. Symptomene kan vedvare fra noen timer til et par dager.
Røntgenbilde av lungene kan vise typiske forandringer.
Respiratorisk distress syndrom
Tilstanden skyldes umodenhet i lungene og mangel på stoffet surfactant som påskynder lungemodningen1. Dette er den vanligste årsaken til pustevansker hos for tidlig fødte barn. Tilstanden er vanligere blant gutter, og forekomsten er seks ganger høyere hos spedbarn født av mødre med diabetes på grunn av forsinket lungemodning tross at barnet er stort. Respiratorisk distress syndrom opptrer hyppigst blant barn født før 28. uke, rammer 1/3 av barna født mellom 28. og 34. uke og sjeldnere enn 5 prosent blant dem født etter 34. uke.
Tilstanden mistenkes når det observeres grynting, inndragninger og andre typiske ubehagssymptomer hos for tidlig fødte barn like etter fødselen. Røntgenbilder kan vise typiske forandringer.
Mekonium aspirasjonssyndrom
Mekonium er "forurenset" fostervann, det vil si fostervann som inneholder avfall fra fosteret. Selv om mekonium er sterilt, virker det lokalt irriterende, hindrer luft å komme ned i lungene og det utgjør et medium for bakterievekst. Utskillelse av mekonium i fostervannet kan være uttrykk for oksygenmangel eller stress hos barnet inne i livmoren.
Mekoniumfarget fostervann forekommer ved ca. 15 prosent av fødslene og blant disse oppstår pustevansker hos 10-15 prosent - hyppigst blant barn født til termin eller etter termin2. Tilstanden gir betydelige pustevansker umiddelbart etter fødselen, og det observeres at fostervannet er misfarget. Røntgen av lungene kan også vise forandringer.
Se animasjon om mekonium aspirasjonssyndrom
Lungebetennelse
Årsaken er bakterier som har kommet inn i lungene. Det er økt risiko for lungebetennelse hos det nyfødte barnet ved en fødsel som har pågått over lengre tid etter at fostervannet gikk, for tidlig fødsel og febertilstand hos mor under fødselen. Dette er en sjeldnere årsak enn de overnevnte.
Tilstanden kan forløpe på ulike måter, men de mest fremtredende symptomene er pustebesvær og feber. Tilstanden utvikler seg over tid, slik at pustebesvær oppdages først timer til dager etter fødselen. Røntgen av lungene kan vise typiske forandringer. Det kan påvises bakterier i blodet.
Sjeldnere årsaker
Punktert lunge (pneumothorax) kan oppstå uten noen foranledning eller som et resultat av annen komplikasjon. Forekomsten er 1-2 prosent blant barn født til termin, men øker til omkring 6 prosent ved for tidlige fødsler.
Visse medfødte misdannelser, f.eks. medfødt hjertesykdom, skader på nervesystemet, medfødte stoffskiftesykdommer.
Diagnosen
Tidspunktet for fødselen i forhold til termin gir viktig informasjon om hvilken tilstand som kan foreligge. Eventuell avklaring av problemer som har oppstått under fødselen, kan også gi hint om underliggende årsak. Legeundersøkelsen er avgjørende. Andre undersøkelser som kan komme på tale, er røntgen av lungene, puls og oksygenmåling, blodprøver.
Behandling
Generelle tiltak er oksygentilførsel, mekanisk ventilasjon (respirator), forebygging av blodpropp, eventuelt kunstig tilført næring hvis barnet er svært medtatt. Gjenoppliving kan bli nødvendig hvis barnet ikke puster eller puster svært dårlig.
Dersom det foreligger respiratorisk distress syndrom, gis barnet surfactant og kortison - helst før fødselen3-4. Ved mekoniumaspirasjons syndrom var det tidligere vanlig å suge det forurensede fostervann opp av luftveiene. Nyere kunnskap har vist at det ikke alltid er påkrevd. Ved forbigående pustevansker er kun oksygentilskudd påkrevd, fordi tilstanden går over av seg selv.
Prognose
Barn som overlever respiratorisk distress syndrom, har ofte et langt sykehusopphold. Etter utskrivelsen har disse barna en dårligere livskvalitet, de er svekket på grunn av tilstandens innvirkning på nervesystemet og muskulaturen, de har en dårligere mental utvikling enn andre barn og de har økt risiko for å dø1, 5.
- Martin R. Overview of neonatal respiratory distress: Disorders of transition. UpToDate, last updated Mar 09, 2020. UpToDate
- Lindenskov PH, Castellheim A, Saugstad OD, Mollnes TE. Meconium aspiration syndrome: possible pathophysiological mechanisms and future potential therapies. Neonatology. 2015;107(3):225-30. PMID: 25721501 PubMed
- McGoldrick E, Stewart F, Parker R, Dalziel SR. Antenatal corticosteroids for accelerating fetal lung maturation for women at risk of preterm birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 12. The Cochrane Library
- Doyle LW, Halliday HL, Ehrenkranz RA, Davis PG, Sinclair JC. Impact of postnatal systemic corticosteroids on mortality and cerebral palsy in preterm infants: effect modification by risk for chronic lung disease. Pediatrics 2005; 115: 655-61. Pediatrics
- Wunsch H, Guerra C, Barnato AE, Angus DC, Li G, Linde-Zwirble WT. Three-year outcomes for Medicare beneficiaries who survive intensive care. JAMA. 2010;303(9):849–856.