Vanlige utslett hos nyfødte

Huden til nyfødte kan fremvise en rekke endringer i løpet av de første 4 ukene av livet. De fleste av disse endringene er lite plagsomme og de går over av seg selv, men noen krever diagnostisk utredning for å utelukke infeksjon eller underliggende sykdom¹. Her omtales noen av de vanligste utslettene som kan observeres de første ukene etter fødselen.

Forbigående endringer i hudsirkulasjonen

Blodårene i huden kan hos det nyfødte barnet forårsake forbigående endringer i hudens blodstrøm. Det arter seg som utslett, men det er egentlig ikke utslett.

Marmorering av huden fremstår som et finmasket nett av tynne blodårer langt ute i huden. Tilstanden skyldes en reaksjon i blodårene på kulde og forsvinner vanligvis når huden blir varm. Hudforandringene fremstår uten noen sideforskjell, og de kan ses både på kroppen, armene og bena. En tendens til hudmarmorering kan vedvare i flere uker til måneder, ja i noen tilfeller helt opp i tidlig barndom². Ingen behandling er påkrevd, og tilstanden forsvinner av seg selv.

Harlequin fargeendring antas å skyldes umodenhet i hjernesenteret (hypothalamus) som kontrollerer utvidelsen og sammentrekningen av de små blodårene ytterst i huden. Fenomenet opptrer hos opptil 10 prosent av alle barn født ved fullgått svangerskap, men det registreres ofte ikke fordi spedbarnet er påkledd³. Hudforandringene opptrer når det nyfødte barnet ligger på siden. Huden på den siden som vender opp, blir rød, mens huden på motsatt side avblekes. Fargeendringen oppstår brått og varer fra 30 sekunder til 20 minutter. Den forsvinner med økt muskelaktivitet og skriking. Hyppigst opptrer fenomenet mellom 2. og 5. dag etter fødselen, og det kan fortsette i opptil 3 uker. Tilstanden går over av seg selv og krever ingen behandling.

Rødt og småkviset utslett - erythema toxicum neonatorum

Dette er det vanligste pussholdige utslettet hos nyfødte og forekommer hos cirka 20 prosent⁴. Det er vanligst hos barn født til termin. Utslettet kan være tilstede ved fødselen, men opptrer oftere i løpet av 2.-3. døgn. Typiske hudforandringer består av 2-3 mm store røde flekker (makler) og små nupper (papler) som etter hvert blir pussholdige (små kviser, pustler). Utslettet forekommer i ansiktet, på kroppen og øvre del av armer og bein. Håndflater og fotsåler er ikke involvert.

Årsaken er ukjent, og tilstanden er ikke forbundet med noen underliggende sykdom eller medfødte feil. Utslettet forsvinner vanligvis over 5-7 dager, men det kan komme tilbake flere ganger over noen uker. Ingen behandling behøves. Hvis barnet virker sykt, må andre diagnoser, spesielt infeksjoner, utelukkes.

Kviser hos nyfødte - acne neonatorum

Disse hudforandringene forekommer hos opptil 20 prosent av nyfødte⁵. De består typisk av hvite prikker med talg (komedoner) i pannen, på nesen og kinnene, men også andre lokalisasjoner er mulige. Noen ganger kan det oppstå betennelsesforandringer og småkviser. Tilstanden kan være tilstede ved fødselen eller oppstår i løpet av de første fire ukene og forekommer hyppigere blant guttebarn.

Tilstanden antas å skyldes stimulering av talgkjertlene av hormoner (androgen) fra mor eller barnet selv. Utslettet går vanligvis over av seg selv i løpet av 1 til 3 måneder uten å etterlate arr.

Behandling er som oftest ikke nødvendig, eventuelt kan barnet behandles med 2 prosent benzoylperoksid oppløsning (finnes på apoteket bare i 4-5 prosent oppløsninger) hvis utslettet er utbredt og vedvarer i flere måneder.

Milier

Dette er 1-2 mm perlehvite eller gule, flate nupper i huden. De representerer opphopning av hornstoffet keratin som ikke slipper ut til hudoverflaten. Milier er oftest lokalisert til pannen, kinnene, nesen og haken, men de kan også forekomme på øvre del av kroppen, lemmene, penis eller slimhinner. Milier opptrer hos omtrent halvparten av de nyfødte⁶.

Milier forsvinner spontant, vanligvis i løpet av første måned, men de kan vedvare inn i andre eller tredje måned⁶.

Miliaria

I likhet med milier skyldes miliaria umodne hudstrukturer. Ved miliaria er det svettekjertlene som er lukket, og svetten slipper ikke ut av huden. Tilstanden opptrer hos opptil 40 prosent av alle spedbarn og dukker vanligvis opp i løpet av første levemåned⁷. Miliaria forekommer hyppigere i varm, fuktig klima, oftest i sommermånedene. Det finnes flere undertyper; miliaria crystallina og miliaria rubra er de vanligste.

Miliaria crystallina består av 1-2 mm små blemmer (vesikler) omgitt av rød hud, oftest på hodet, halsen eller kroppen. Blemmene brister etter hvert med etterfølgende avskalling, og de kan vedvare fra timer til dager.

Miliaria rubra betegnes også varmeutslett. Det enkelte utslett skyldes avstengning av de dypereliggende svettekjertlene. Utslettene er små, røde nupper og blemmer, oftest på deler av huden som er tildekket.

Miliaria er en uskyldig tilstand som går over av seg selv. For å dempe utslettet bør en unngå overoppheting av barnet, fjerne overflødige klær, eventuelt gi barnet et avkjølende bad, eventuelt sørge for luftavkjøling.

Seboré

Seboré er en tilstand med økt talgkjertelaktivitet. Eksakt årsak er ukjent, både soppinfeksjon og hormonelle faktorer synes å kunne være involvert. Tilstanden er ganske vanlig i nyfødtperioden.

Seboré er karakterisert ved rød hud og fettete skjell. Utslettet er først og fremst lokalisert til hodebunnen, men det kan også forekomme i ansiktet, på ørene og halsen. Rød hud er mest fremtredende i bøyefurene og der hud ligger mot hud, mens skjelling er mest fremtredende i hodebunnen. Eksem som følge av seboré har en tendens til å spre seg til bleieområdet.

Seboreisk eksem kan noen ganger være vanskelig å skille fra barneeksem (atopisk dermatitt), men barneeksem debuterer vanligvis først etter 3 måneder og klør, mens seboré i liten grad klør. Seboreisk eksem i spedbarnsalderen er vanligvis selvbegrensende og går tilbake i løpet uker til måneder.

Siden tilstanden som oftest går over av seg selv, anbefales det å avvente med behandling. Først bør man vente og se. Eventuelt kan man prøve skjelløsende behandling med shampoo og forsiktig kjemming av hodebunnen. Ved vedvarende plager kan man forsøke tjæreholdig shampo. Eventuelt kan man bruke fuktiggjørende middel lokalt, men salisylsyre-holdige oppløsninger anbefales ikke på grunn av mulig opptak i kroppen. Ved manglende effekt av tjæreholdig shampo kan man forsøke lokale antisoppmidler, eventuelt milde steroidkremer⁸.