Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Sengevæting og bruk av alarm

Enurese er frivillig eller utilsiktet vannlating i seng eller klær. Begrepet brukes ofte synonymt med sengevæting.

Barn skjuler seg bak seng

Sist oppdatert:

11. okt. 2023

Hva er enurese?

Enurese er ufrivillig eller utilsiktet vannlating i seng eller klær. Begrepet brukes ofte synonymt med sengevæting. De fleste barn blir tørre mellom opp mot 4-5 års alder. Enuresebegrepet brukes derfor ikke før 5 års alder. Før barnet har nådd denne alderen, regnes manglende tørrhet å være normalt.

Annonse

I småbarnsalderen er enurese først og fremst et praktisk problem, og i første rekke for foreldrene. Når barnet når skolealder, blir det i større grad også et sosialt problem.

Tid og tålmodighet er som regel den beste behandlingen for et barn som skal vokse av seg sengevætingen. Selv om det ikke finnes noen kur, er det en rekke metoder for å takle problemet, og som lindrer barnas plager på kort sikt. Et av dem er bruk av alarm.

Alarmapparatet

Alarm er en effektiv, enkel og rimelig metode for å behandle tilstanden. Disse apparatene har vært forsøkt helt ned til 5-6 års alder, men vanligvis anbefales det å vente til barnet er 8 år, med mindre barnet er godt motivert tidligere.

Alarmer finnes i to hovedtyper - en alarmmatte til å ha i sengen eller en minialarm til å ha i trusen. Apparatene er følsomme for fuktighet og gir fra seg en kraftig lyd eller vibrasjon så snart de blir våte. Tanken er at barnet skal lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse, og så etter hvert våkne før det er for sent. På enkelte modeller kan lydstyrke og toneart reguleres. En fordel med vibrasjonsalarm er at ikke hele familien våkner når alarmen går.

Når alarmen går, må barnet våkne/vekkes og gå på toalettet uavhengig av om blæren har tømt seg helt eller delvis. Etter regelmessig bruk vil barnet våkne før alarmen går og rekke å gå på toalettet.

Varighet av behandlingen

Behandling med alarmmatte bør pågå i minst 8 uker. Effekten viser seg vanligvis i løpet av de første 3-6 ukene, og behandlingen bør pågå i ca 4 uker ut over dette. Dersom barnet ikke har hatt nytte av metoden etter 2-3 måneder, er det anbefalt å avslutte og eventuelt forsøke senere.


Målet for behandlingen

Målet for behandlingen er 14 påfølgende tørre netter. 60 til 70 prosent av barna oppnår dette, men enkelte får tilbakefall når behandlingen slutter. Risikoen for tilbakefall reduseres dersom alarmbehandlingen opprettholdes ytterligere noen uker samt at barnet fører dagbokregistrering over tørre netter i minst 4 uker etter avsluttet behandling.

Ved tilbakefall anbefales umiddelbar gjenoppstart.

Best resultat oppnås hos motiverte barn (ofte etter åtte års alder) og foreldre, når det er et høyt antall våte netter, bruken er regelmessig og når familien har fått god opplæring og informasjon.

Annonse

Dersom alarmen går oftere enn én gang per natt, kan søvnen bli dårlig og ufullstendig. Behandlingen bør da revurderes. Alarmbehandling kan tas opp igjen når barnet er blitt eldre og mer modent.

Nyttige råd

Noen barn våkner ikke av alarmen. Andre kan bli skremt. Det kan da være en fordel at en av foreldrene ligger på samme rom som barnet de første nettene og vekker barnet når alarmen går. Barnet må selv slå av alarmen.

Familien må selv kjøpe enuresealarmen, og utgiftene dekkes ikke av det offentlige. Alarmen kjøpes i private nettbutikker (søk etter «enuresealarm»). Trådløse trusealarmer er enklest i bruk.

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Enurese . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Bjerre A, Lie A, Klingenberg C, Bech MG, Gjerstad AC. Nattlig sengevæting (Monosymptomatisk enurese). Generell veileder i pediatri. Sist faglig oppdatert 01.01.2021. www.helsebiblioteket.no
  2. Lie A, Gjerstad AC, Fossum V, et al. Vannlatingsforstyrrelser hos barn – en praktisk tilnærming. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(2):10.4045/tidsskr.18.0565. Published 2020 Jan 29. doi:10.4045/tidsskr.18.0565 DOI
  3. Baird DC, Seehusen DA, Bode DV. Enuresis in children: a case-based approach. Am Fam Physician. 2014 Oct 15;90(8):560-568. .
  4. Tekgul S, Nijman RJ, Hoebeke P, Canning D, Bower W, von Gontard A. Diagnosis and management of urinary incontinence in childhood. 4th International Consultation on Incontinence, Committee 9. Health Publication Ltd; 2009. Accessed April 4, 2012.
  5. Nevéus T. Nocturnal enuresis-theoretic background and practical guidelines. Pediatr Nephrol. 2011;26(8):1207–1214.
  6. Dossche L, Walle JV, Van Herzeele C. The pathophysiology of monosymptomatic nocturnal enuresis with special emphasis on the circadian rhythm of renal physiology. Eur J Pediatr 2016; 175: 747. pmid:27138767 PubMed
  7. Vande Walle J, Rittig S, Bauer S, Eggert P, Marschall-Kehrel D, Tekgul S; American Academy of Pediatrics; European Society for Paediatric Urology; European Society for Paediatric Nephrology; International Children's Continence Society. Practical consensus guidelines for the management of enuresis. Eur J Pediatr. 2012;171(6):971–983.
  8. Nevéus T. Pathogenesis of enuresis: Towards a new understanding. Int J Urol 2017; 24: 174. pmid:28208214 PubMed
  9. Caldwell PHY, Nankivell G, Sureshkumar P. Simple behavioural interventions for nocturnal enuresis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 7. Art. No.: CD003637. DOI: 10.1002/14651858.CD003637.pub3. DOI
  10. Caldwell PHY, Codarini M, Stewart F, Hahn D, Sureshkumar P. Alarm interventions for nocturnal enuresis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 5. Art. No.: CD002911. DOI: 10.1002/14651858.CD002911.pub3. Accessed 11 October 2023. The Cochrane Library
  11. Caldwell PHY, Sureshkumar P, Wong WCF. Tricyclic and related drugs for nocturnal enuresis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 1. Art. No.: CD002117. DOI: 10.1002/14651858.CD002117.pub2 DOI
  12. Abrams P, Andersson KE, Birder L, et al. Fourth International Consultation on Incontinence Recommendations of the International Scientific Committee: Evaluation and treatment of urinary incontinence, pelvic organ prolapse, and fecal incontinence. Neurourol Urodyn. 2010;29(1):213–240.
  13. Glazener CMA, Evans JHC. Desmopressin for nocturnal enuresis in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 3. Art. No.: CD002112. DOI: 10.1002/14651858.CD002112 DOI
  14. Tekgül S, Riedmiller H, Dogan HS, et al. Guidelines on paediatric urology. European Association of Urology, European Society for Paediatric Urology, 2012. Accessed March 11, 2012.[url]http://www.uroweb.org/gls/pdf/21_Paediatric_Urology_LR%20[correctie%20Hoebeke].pdf[/url]
  15. Statens legemiddelverk: "Fraråder desmopressin nesespray og -dråper mot sengevæting". Første gang publisert: 10.05.2007
  16. Austin PF, Ferguson G, et al. Combination therapy with desmopressin and an anticholinergic medication for nonresponders to desmopressin for monosymptomatic nocturnal enuresis: A randomized, double-blind, placebo-controlled trial. Pediatrics 2008; 122: 1027-32. Pediatrics
  17. Diseth TH, Vandvik IH. Hypnoterapi ved behandlingsrefraktær enuresis nocturna. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 488-91. PubMed
Annonse
Annonse