Sengevæting (enurese)

Hva er enurese?

Enurese er ufrivillig eller utilsiktet vannlating i seng eller klær. Brukes ofte synonymt med sengevæting eller nattevæting. De fleste barn blir tørre mellom 2 og 5 års alder. Enuresebegrepet brukes ikke før fra 5 års alder. Før barnet har nådd denne alderen, regnes manglende tørrhet å være normalt.

Enurese deles inn i to hovedformer:

• Primær enurese: Betyr at barnet aldri har vært tørt så lenge som 6 måneder
• Sekundær enurese: Ufrivillig vannlatning hos et barn som tidligere har vært tørt i minst 6 måneder

I småbarnsalderen er enurese først og fremst et praktisk problem, og i første rekke for foreldrene. Når barnet når skolealder, blir det også et sosialt problem, og kan bli psykisk belastende for barna.

Forekomst

Dersom vi definerer enurese som lik eller mer enn 1 våt natt hver uke, vil andelen av barn som har problemet, være omtrent:

• 50 prosent blant 3-åringene
• 20 prosent av 4,5 år gamle barn
• 5-10 prosent blant 7 år gamle barn
• 1-2 prosent hos 15 år gamle barn

Årsaker

Barn med sengevæting har som regel et normalt vannlatningsmønster på dagtid. Vanligvis er det slik at en person våkner om natta dersom urinblæra blir sprengfull, men hos barna med nattevæting fungerer denne varslingen dårlig. Hos de aller fleste skyldes dette forsinket modning av de kompliserte signalsystemene fra hjernen som sørger for lavere urinproduksjon om natta, og som gjør at man våkner når blæra blir full. Modningen av dette systemet varierer fra person til person, i 3 års alderen er 50 prosent tørre, ved 7 års alder ca. 90-95 prosent.

Enurese kan i unntakstilfeller skyldes bakenforliggende sykdom, som for eksempel nedsatt blærekapasitet på grunn av infeksjon eller annen sykdom i urinveiene, sykdom i nervesystemet eller diabetes. En psykisk lidelse kan også ligge bak, men det er uvanlig. Stress kan være utløsende faktor. Arv er av betydning. 70 prosent av barn med dette problemet har nære slektninger som har slitt med det samme. "Psykososial" belastning i familien, for eksempel krangling og bråk hjemme kan utløse plager. Men det er viktig å merke at de aller fleste barn med dette problemet kommer fra stabile familier uten slike problemer.

Diagnosen

Ut fra samtale vil legen prøve å kartlegge problemets omfang, og lete etter eventuelle årsaker til enuresen. Hos lege vil det som regel også bli foretatt en enkel utvendig undersøkelse av mage og urinrørsåpning.

Urinprøve er aktuelt for å utelukke infeksjon eller nyresykdom som årsak. De aller fleste barna behøver ikke utredes videre og blir behandlet i allmennpraksis eller av lege eller helsesykepleier på helsestasjon.

Tegn på at det kan være noe annet enn "normal" enurese:

• Dagvæting i tillegg til nattevæting
• Sengevæting hver natt hos et barn over 6 år
• Barnet har vært tørt i minst 6 måneder før det utvikler enurese

Behandling og praktiske råd

Bestem dere først for om nattevæting er et problem. Se på normal forekomst av tilstanden for forskjellige aldersgrupper. Det er viktig å huske at barnet ikke har noen skyld i tilstanden. Unngå negativ omtale, men vær positiv når det går bra.

Motivasjon synes å være viktig for behandlingsresultatet. Det vil si at man sjeldnere lykkes med behandlingen dersom barnet ikke selv ser på det som et problem. Også foreldrenes motivasjon er av betydning.

Barnet bør selv ta ansvar i behandlingen, og det anbefales å føre en enkel liste over tørre og våte netter.

Væskeinntak

• Væskeinntaket i løpet av dagen bør være tilstrekkelig, det vil si ingen begrensninger av vanninntak i løpet av dagen. Dette vil normalt føre til et behov for å late vannet 4-7 ganger i løpet av dagen
• Prøv å begrense drikke de siste 2 timene før sengetid, men unngå konflikter
  • En munnfull vann har liten betydning
  • 2 glass med søt drikke (inkludert usukret appelsinjuice) rett før leggetid vil føre til økt urinproduksjon og stor risiko for uhell om natten
• Dersom det blir aktuelt med tablettbehandling (desmopressin) bør en unngå å drikke den siste timen før tablettinntak og de første åtte timene etter tablettinntak

Hvordan beskytte sengetøy

• Dyner og madrasser lukter urin dersom de blir våte, men tørking utendørs eller med god gjennomlufting kan redusere luktproblemet
• En ekstra truse kan redusere mengden urin som trekker gjennom til madrassen, i tillegg til at det er lettere for barnet å kjenne at det er vått
• Madrassen kan beskyttes med plast eller egne, vanntette laken
  • På sikt kan det å bruke plast gi et fuktig sengemiljø og bli klamt og ubehagelig å ligge på
  • Barn med uttalt allergi og eksem kan bli allergiske mot gummiblandinger i spesiallaken, benytt et normalt laken i tillegg
• Det finnes spesielle overmadrasser man kan kjøpe som trekker til seg fuktighet og har vanntett bunn som stopper lekkasjer fra å gå ned i madrassen. Kan vaskes i maskin og tåler tørketrommel.

Rutiner og involvering etter uhell

• Vått sengetøy bør skylles opp for å unngå lukt og barnet bør vaskes grundig eller dusje for å unngå at det lukter urin
• Avtal ansvarsfordeling på forhånd og vurder hvor mye ansvar barnet skal ha ut fra barnets alder
• Alle barn kan involveres i arbeidet med å skylle opp tøy og sengetøy for å unngå lukt
  • Unngå å presentere dette som straff, forsøk en positiv tilnærming der barnet gjennom å ta ansvar for tøyet kan hjelpe til med å bli kvitt problemet - "vi arbeider med dette sammen ...".

Belønning, motivasjon, dagbok

• Tørre netter bør belønnes: ros, skryt eller en klem er ofte tilstrekkelig
• Noen barn har god nytte av mer formalisert belønning, og det å føre dagbok eller registrere tørre netter kan ha en gunstig effekt i seg selv gjennom økt bevissthet

Alarmapparat

Alarmbehandling er aktuelt dersom barnet er motivert, og etter en opplæringsperiode er i stand til å kunne overta styringen av behandlingen selv. Alarmbehandling regnes som førstevalg fordi det sjeldnere gir tilbakefall enn tablettbehandling.

Alarmapparat finnes i form av to hovedtyper - en alarmmatte til å ha i sengen, eller en minialarm til å ha i trusen. Minialarm i trusen synes å være lettere å bruke enn sengematte. Alarmapparatene er følsomme for fuktighet og gir fra seg en kraftig lyd eller vibrasjon så snart de blir våte. Tanken er at barnet skal lære å koble lyden med følelsen av å måtte tisse, og så etter hvert våkne før det er for sent.

Ca 50-75 prosent av barna som behandles med alarmapparat, har god virkning. Men i noen familier kan alarmapparatet gjøre vondt verre dersom andre enn barnet våkner. Minimum behandlingstid bør være åtte uker, maksimalt 16 uker. Målet for behandlingen er minst 2 uker sammenhengende med tørre netter. Barnet bør føre dagbok og registreringen bør fortsette minst 4 uker etter avsluttet behandling. Dersom barnet får tilbakefall, kan behandlingen gjentas.

Desmopressin

Medikamentell behandling med et naturlig forekommende hormon, som kalles antidiuretisk hormon, velges dersom alarmmatte ikke har effekt, eller barnet ikke vil bruke alarm. Medisinen kan benyttes fra 5 års alder og er godkjent for forskrivning på blå resept hos barn hvor det er bekreftet at urinen er normal, og at alarmbehandling er forsøkt eller ikke funnet hensiktsmessig.

Medisinen (desmopressin/Minirin) tas som smeltetablett før sengetid. Medisinen virker ved å nedsette urinproduksjonen om natten. I behandlingsperioden skal barnet unngå å drikke den siste timen før tabletten tas og de første åtte timene etter tablettinntak. Mer enn 70 prosent av pasientene har god effekt av denne behandlingen.

Det anbefales å bruke medisinen sammenhengende i 3 måneder, og deretter legge inn en pause på en uke. Dersom det kommer tilbakefall, anbefales en ny 3 måneders behandlingsperiode.

En kjenner ikke til betenkelige bivirkninger ved denne behandlingen, men overdosering eller feildosering bør unngås. Dersom en ikke ønsker å bruke medisinen kontinuerlig, kan den likevel være til stor hjelp ved at den kan brukes når en er på reise, på leirskole og lignende.

Prognose

Dette er som nevnt en vanlig tilstand som de aller fleste vokser av seg innen tidlig skolealder. Hvert år blir ca 10-25 prosent av de som sliter med dette problemet, bra av seg selv. For noen få personer vedvarer plagene opp mot puberteten, og disse opplever det naturlig nok som en ekstra stor belastning.

Tilstanden kan kompliseres av sosiale problemer, spesielt i situasjoner som krever overnatting. Dessuten kan barnet få et problem med lukt. Tilstanden kan medføre lav selvfølelse og kan også være utmattende for foreldrene.

Trygderettigheter

Enkelte medikamenter kan barnet få på blå resept

Først fra 8 års alder kan bleier og annet utstyr foreskrives på blå resept til barn med sengevæting (for problemer med urinlekkasje på dagtid er grensen 5 år).

Vil du vite mer?

• Informasjon om alarmapparat
• Enurese - for helsepersonell