Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Urinlekkasje hos barn på dagtid

Urinlekkasje defineres som ufrivillig lekkasje av urin hos barn etter at barnet har fått kontroll over vannlatingen.

Jente

Sist oppdatert:

20. juni 2025

Hva er urinlekkasje?

Nyre - binyre - blære - urinveier

Defineres som ufrivillig lekkasje (inkontinens) av urin hos barn etter at barnet har fått kontroll over vannlatingen. Noen av barna har hyppig vannlating (overaktiv blære), mens andre barn tømmer blæren for sjelden (kniper igjen). Typisk kan være sterk vannlatingstrang med småskvetting. 

Annonse

Urininkontinens på dagtid kan være til stor sjenanse for skolebarn og ha en negativ effekt på barnets selvfølelse, slik at tidlig diagnose og behandling er viktig.

Debutalder er 3-5 år, ofte etter en tørr periode. Er sjeldnere enn nattlig sengevæting (enurese) og forekommer først og fremst hos jenter. Blant syvåringer er forekomst av daginkontinens anslått til 6–9 prosent og enurese til rundt 10 prosent. Tilstanden avtar med årene. 

Årsak til urinlekkasje

Normalt skal blæremuskelen, som medvirker ved tømming av blæren, og lukkemuskelen arbeide sammen. Dette samspillet er forstyrret hos disse barna. Årsaken kan være forsinket utvikling av blærekontrollen eller at barnet tidligere har holdt seg i stedet for å gå på toalettet og på den måten forstyrret samspillet mellom musklene. Årsaker til at barna holder seg, kan for eksempel være at de ikke har tid på grunn av lek eller at de har smerter ved urinveisinfeksjon eller sårhet i underlivet. Andre tilstander som er forbundet med urinlekkasje hos barn er urinveisinfeksjon, vesikoureteral refluks, forstoppelse og ADHD. Disse tilstandene må diagnostiseres og behandles.

Diagnostikk

Symptomene er karakteristiske. Det er vanligvis ikke noe galt å finne ved undersøkelse. Urin undersøkes med tanke på infeksjon. Ultralyd-undersøkelse kan være aktuelt for å utelukke misdannelser i urinveiene (vesikoureteral refluks), men som regel vil dette være unødvendig. 

Behandling av urinlekkasje

Det er viktig å ta hensyn til hvordan urinblæren fungerer og forsøke å innarbeide gode vaner. Det er vanlig å inngå en avtale om regelmessig vannlating, helst hver tredje time. Målet er da å unngå situasjoner der barnet undertrykker vannlatingstrangen. Tiltak eller øvelser som bedrer tømming av blæra, er å bruke god tid for å sikre at blæra tømmer seg helt, barnet må sitte stødig og komfortabelt, eventuelt med støtte under bena og lett fremoverbøyd, barnet skal prøve å slappe av under vannlatingen og ikke presse med magen for å tisse. For noen anbefales å forsøke tømme blæra på nytt like etter en vannlating for å se om blæra tømte seg ufullstendig (resturin). Et nyttig hjelpemiddel kan være å føre dagbok over vannlatingen i for eksempel 14 dager, der det også noteres tidspunkt for lekkasjer. Vanligvis benyttes ikke medisiner ved denne tilstanden. De aller fleste blir bra med innføring av gode vaner i forbindelse med toalettbesøk. For noen svikter disse tiltakene og det kan da være aktuelt med veiledning hos en uroterapeut eller behandling med medisiner som demper aktivitet i blæremuskelen.  

Annonse

Forslag til opptreningsprogram (fra artikkel i Tidsskr Nor Legeforen)

Instruksjon om atferdsendring

  • Alltid tisse morgen og kveld
  • God tid på toalettet

Fullstendig blæretømming

  • Støtte til bena, klær nedenfor knærne
  • Gutter kan sitte

Regelmessig vannlating, ev. «klokketissing»

  • Hver 3. time hos de som utsetter tissingen
  • Oftere til å begynne med hos de som tisser ofte

Unngå «holde-manøvrer»

Regelmessig avføring, behandle ev. forstoppelse

Livsstilsråd
2/3 av væskeinntak bør være før klokken 16

Registrering
Føre dagbok over relevante symptomer

Oppfølging

Vanligvis behandles plagene hos fastlegen. Det kan ta lang tid før behandlingen hjelper, og hos noen barn er det modning som er nødvendig. Dersom man har oversett at barnet er plaget med forstoppelse, har behandlingen dårligere effekt. Samarbeid mellom foreldrene og barnet er viktig, ofte kan det være greit å avtale at barnet skal styre prosessen. Barnet fører en dagbok i f.eks. 14 dager, der det også noteres våte tidspunkt (mye/lite). Mange vil bli tørre bare etter dette.

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Urininkontinens hos barn . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Lie A, Gjerstad AC, Fossum V, et al. Vannlatingsforstyrrelser hos barn – en praktisk tilnærming. Tidsskr Nor Legeforen 2020, 29. januar.doi: 10.4045/tidsskr.18.0565 DOI
  2. Austin PF, Bauer SB, Bower W, et al. The standardization of terminology of lower urinary tract function in children and adolescents: update report from the Standardization Committee of the International Children's Continence Society. J Urol 2014; 191:1863. PubMed
  3. Gjerstad AC, Lie A, Teigen C, et al. Urininkontinens og funksjonelle blæreforstyrrelser. Generell veileder i pediatri. Norsk barnelegeforening. Sist revidert 2021. www.helsebiblioteket.no
  4. Norsk forening for allmennmedisin og Norsk Barnelegeforening. Ufrivillig vannlating (inkontinens) hos barn. Generellveileder i pediatri 2025. www.helsebiblioteket.no
  5. Buckley BS, Lapitan MC; Epidemiology Committee of the Fourth International Consultation on Incontinence, Paris, 2008. Prevalence of urinary incontinence in men, women, and children--current evidence: findings of the Fourth International Consultation on Incontinence. Urology. 2010;76(2):265-270. PubMed
  6. Burgers RE, Mugie SM, Chase J, et al. Management of functional constipation in children with lower urinary tract symptoms: report from the Standardization Committee of the International Children's Continence Society. J Urol 2013; 190:29. PubMed
  7. Bjerklund Johansen TE. Medikamenter mot urininkontinens. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 178-9. Tidsskrift for Den norske legeforening
  8. Rittig N, Hagstroem S, Mahler B et al. Outcome of a standardized approach to childhood urinary symptoms-long-term follow-up of 720 patients. Neurourol Urodyn 2014; 33: 475–81. PMID: 23765698. PubMed
  9. Kamperis K, Van Herzeele C, Rittig S et al. Optimizing response to desmopressin in patients with monosymptomatic nocturnal enuresis. Pediatr Nephrol 2017; 32: 217–26. PMID: 27071997. PubMed
  10. Nepple KG,Cooper CS. Management of bladder dysfunction in children. UpToDate, last updated Oct 01, 2014 . UpToDate
  11. Nevéus T, von Gontard A, Hoebeke P, et al. The standardization of terminology of lower urinary tract function in children and adolescents: report from the Standardisation Committee of the International Children's Continence Society. J Urol 2006; 176:314. PubMed
Annonse
Annonse