Aktuelle tiltak ved barnemishandling

Oppgavefordeling

• Barnevernet skal beskytte barnet
• Fastlege og barnelege skal undersøke og behandle
• Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og PP-tjenesten vurderer psykisk helse, familierelasjoner, behandling
• Politiet etterforsker
• Barnehage, skole, institusjon tilrettelegger den daglige omsorgen og tilsynet med barnet

Helsepersonells rolle

Den viktigste oppgaven for helsepersonell er å være bevisst på å mistenke mulig omsorgssvikt eller barnemishandling i aktuelle saker. Når det er klart at det er grunn til mistanke, skal helsepersonell sende bekymringsmelding til barnevernet.

Dersom barnet har vært innlagt i sykehus, må oppfølgingsansvaret avklares før utskrivning og hjemreise. Videre oppfølging må være avklart, gjerne i forbindelse med et tverrfaglig møte. Ansvaret bør tillegges en person, ikke bare en instans. Ellers er det lett for at slike saker forvitrer i ansvar og risikerer å få mangelfull oppfølging.

Ifølge norsk veileder i pediatri bør utredningen og behandlingen av barn som har vært utsatt for mishandling og omsorgssvikt, følge en nøye oppsatt plan og at nødvendig dokumentasjon av foreliggende skader gjøres. Det er samtidig viktig at helsepersonellet etablerer tillit hos foreldrene. Et tverrfaglig/tverretatlig forum bestående av ansvarlig overlege, kontaktsykepleier, sosionom, psykolog, ev. med assistanse fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk/ konsultasjonstjeneste, vil vanligvis bli etablert. Barnevernet skal varsles når det er mistanke om fysisk mishandling, og de vil som regel ta saken videre til politiet om det er nødvendig. Er barnets (eller andres) sikkerhet truet, har vi alle en plikt til å varsle politiet omgående.

Barneverntjenesten

• Har vidt mandat til å innhente opplysninger
• Har mulighet for å iverksette tiltak
• Har mulighet til å gi informasjon

Alvorlig vanskjøtsel (omsorgssvikt)

Ifølge generell veileder i pediatri bør det ved mistanke om slike forhold tilstrebes innleggelse i sykehus istedenfor poliklinisk utredning av for eksempel dårlig vektøkning eller forsinket utvikling, selv om ikke den medisinske tilstanden i seg selv krever innleggelse. God omsorg og mye oppmerksomhet i avdelingen fører som regel til at barna kommer seg hurtig. Helsepersonell bør snakke åpent med foreldrene om den alvorlige vanskjøtselen. Foreldrene vil ofte trekke seg tilbake, benekte problemene eller bli aggressive. Helsepersonellet bør forsøke å akseptere foreldrenes reaksjoner, samtidig som de holder fast ved sine vurderinger.

Alvorlig vanskjøtsel skal meldes barnevernet. Denne melding må skje i best mulig samarbeid med foreldrene. Situasjonen vil kreve betydelige støttetiltak fra det offentliges side dersom barnet skal kunne forbli i hjemmet. Etablering av tverrfaglig samarbeid (BUP, barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og fastlege) før utskrivning er nødvendig. Utskrivning til hjemmet uten nær oppfølging fra barnevernets side vil som oftest igjen plassere barnet i en vanskjøtselssituasjon.

Psykiske overgrep

Psykisk barnemishandling omfatter forhold der omsorgsgiver systematisk forstyrrer eller ødelegger barnets mulighet til utvikling av et positivt selvbilde og trygghet og tillitt til seg selv og omverdenen. Dette kan skje i form av trusler og terrorisering, nedsettende utsagn og sårende kritikk av barnet, forventninger til barnet som er urealistiske og/eller uakseptable, ekstrem sosial kontroll eller overvåkning. Uttalt avvisning, isolasjon, ignorering eller psykologisk utilgjengelighet er også definert som barnemishandling, det samme gjelder bevisst skade av kjæledyr eller materielle ting som er spesielt betydningsfulle for barnet.

Psykiske problemer kan lett oppstå som følge av slik behandling, og i slike tilfeller vil det som regel bli etablert et tverrfaglig/tverretatlig team bestående av ansvarlig overlege, kontaktsykepleier, sosionom, psykolog, eventuelt med assistanse fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Teamet vil vurdere om/når barnevernet skal trekkes inn. Når slik mishandling avdekkes er det viktig at barnet henvises til BUP for vurdering av videre behandlingsbehov.

Forebyggende behandling

Det er avgjørende at hjelpeapparatet bistår med tett og god oppfølging om man skal forebygge barnemishandling i familier med høy risiko. Hjemmebesøk av helsesøster (eller annet helsepersonell) har vist seg å være effektivt i å redusere misbruk i slike familier. Viktig informasjon som bør formidles, er om kosthold, sikkerhet, skadeforebygging, oppfølging av milepæler for utvikling, tannhelse og stimuleringsbehov. Foreldre kan trenge behandling for rus eller psykiatrisk sykdom.

Foreldretrening og veiledning til foreldre som strever med foreldrerollen, har positiv effekt på foreldre-barn-relasjonen, og er tilstrekkelig hjelp for mange. Dessverre er det slik at man i noen tilfeller ikke kommer til mål med forebyggende tiltak, og i slike tilfeller må barnevernet vurdere omsorgsovertagelse - helst på et tidlig tidspunkt - for å minimere skaden på barnet.