Fjerning av mandler (tonsillektomi)

Hva er tonsillene?

Tonsillene, "mandlene", befinner seg på hver side baktil i svelget. De ligger mellom de to ganeseilene som strekker seg ned fra ganen og til munngulvet bakerst i munnen. Tonsillene varierer betydelig i størrelse fra person til person. Også hos en og samme person veksler størrelsen av tonsillene. Relativt sett er tonsillene størst omkring 3 års alderen for de fleste av oss, senere vokser tonsillene mindre enn vevet omkring.

Munnhule

Tonsillene består av lymfevev. Overflaten til tonsillene er ruglete og består av mange små fordypninger. Tonsillene deltar i produksjonen av hvite blodlegemer (lymfocytter), og de inngår i immunapparatet og produserer antistoffer mot inntrengende mikroorganismer. Siden tonsillene er den første ansamlingen av lymfevev i luftveiene og fordøyelseskanalen, er de antatt å spille en særlig viktig rolle i kroppens infeksjonsforsvar. Dog mener man at "syke" tonsiller representerer en svakhet i immunapparatet: De lager for lite antistoffer, og de er sete for kronisk infeksjon.

Hva er tonsillektomi?

Tonsillektomi betyr kirurgisk fjerning av mandlene. Det er et inngrep som ble utført allerede 1000 år før Kristus. Selv om tonsillektomi utføres mindre hyppig enn før, er det fortsatt en av de vanligste operasjonene som utføres, særlig på barn. Inngrepet er omstridt både når det gjelder hvem som bør opereres og hvordan inngrepet bør utføres.

Se animasjon om fjerning av mandlene

Når bør tonsillene fjernes?

Øre-nese-halsleger er rimelig enige om at tilbakevendende kraftige betennelser i tonsillene inntil 3-4 ganger i året over minst to år, er god grunn for å anbefale operasjon. Det samme gjelder dersom en person har hatt 1-2 halsbyller. Stadige, til dels vedvarende, mindre hissige halsbetennelser over 1-2 år er en annen indikasjon. Tilfeller der tonsillene er så store at de stenger for og skaper pustevansker og svelgeplager for barnet, er også en grunn til operasjon. Søvnapné, som er en tilstand som særlig rammer overvektige middelaldrende menn, og som innebærer gjentatte episoder der man stopper å puste under søvn, er også en operasjonsindikasjon.

Derimot er man tilbakeholden med å operere barn som har periodiske halsplager som ledd i mindre epidemier der mange har halsinfeksjoner. Man vil også unngå å operere barn under 3-4 års alderen. Pasienter med blødningstilstander skal ikke opereres.

Operasjonen

Inngrepet blir foretatt i full narkose. Tonsillene fjernes så fullstendig som mulig. Ofte blir de "falske mandlene" (adenoidene) i bakre del av nesen, også fjernet i forbindelse med inngrepet.

Ved enkelte sykehus utføres inngrepet som dagkirurgi. Det vil si at du møter fastende om morgenen og får reise hjem på ettermiddagen. Man har funnet at dette er medisinsk forsvarlig. De som reiser hjem, synes å sove bedre, drikke mer og har mindre smerter enn dem som tilbringer første natten i sykehus.

Etter operasjonen

Det er vanlig å oppleve noe ubehag og smerter etter operasjonen. Det kan forekomme friskt blod i spyttet de første timene, og kvalme/oppkast av «gammelt» blod er også ganske vanlig. Du får drikke og spise is etter
operasjonen.

Før hjemreise vil du få informasjon fra kirurgen og sykepleier om hvordan du skal forholde deg etter inngrepet.

De første dagene etter inngrepet har du forholdsvis mye plager i form av smerter i hals og svelg og med ustrålende smerter til ørene. Kvalme, svekket smakssans og økt slimproduksjon er vanlig, og mange opplever lett feber de første dagene. Du behøver rikelig med smertestillende medisin. Smertene går tilbake over 3-5 dager, men øker så gjerne i 1-2 dager før de forsvinner helt.

Der mandlene har sittet, vil det komme en åpen sårflate. Her dannes det en sårskorpe som lukter og smaker
vondt, men den vil forsvinne etter ca. 10-14 dager.

Det er viktig at du drikker rikelig. Spis det du har lyst på, men "myk" mat vil være lettere å svelge. Lunken suppe, grøt, yoghurt, most banan og loff er skånsom mat. Unngå veldig varm mat og mat med hard konsistens. 
Sure væsker og kullsyreholdig drikke kan oppleves som ubehagelig å svelge. Ikke røyk.

Unngå tunge løft og større fysiske anstrengelser de første 10 dagene. Anbefalinger varierer noe, men barn skal som regel holdes hjemme 2 uker etter operasjonen.

Dersom du er i arbeid, er det vanlig å sykemelde for to uker.

Komplikasjoner av tonsillektomi

Etterblødning opptrer hyppigst i de første timene etter operasjonen, men de kan også komme senere, særlig femte til åttende dag. Blødninger kan imidlertid forekomme helt til sårflatene er grodd, noe som tar 10-14 dager. Slike blødninger oppstår som regel som følge av utilstrekkelig blødningskontroll under operasjonen eller på grunn av gjenværende vevsrester. Blødningene kan i noen få tilfeller være alvorlige. Ved tilløp til blødninger er omhyggelig observasjon nødvendig. Etterblødning er innleggelsesgrunn. Dersom det tilkommer økende smerter eller høy feber, bør barnet undersøkes av lege.

Kortvarig temperaturforhøyelse inntrer ofte etter tonsillektomi. Øresmerter er meget hyppig, og det bør utelukkes at det har oppstått mellomørebetennelse. Andre forbigående plager er taleforstyrrelser og svelgbesvær.

Prognose

Prognosen er utmerket og tilbakefall etter korrekt utført operasjon er uvanlig.