Nærsynthet

Hva er nærsynthet?

Nærsynthet kalles myopi innenfor medisinen. Nærsynthet vil si at bildet som du ser, blir skarpt og tydelig på nært hold, men det blir uklart og dårlig på lengre avstand. Grad av nærsynthet angis i dioptere (D) med negativt fortegn, for eksempel -5,0 D. Nærsynthet defineres som lik eller dårligere enn -0,5 D.

Dette er en tilstand som er svært vanlig. I Øst-Asia er nærmere 70 prosent nærsynte. Tall fra Norge viser at ca. 35 prosent er nærsynte. Forekomsten er forholdsvis lav blant småbarn. Den øker sterkt i skolealderen og øker ytterligere blant unge voksne i alderen 17-25 år. Synet stabiliserer seg i 30-40 årsalderen. Etter 50 årsalderen synker forekomsten noe.

Forekomsten av nærsynthet i verden er økende og er beregnet til å øke til 50 prosent for myopi og 10 prosent for uttalt myopi innen år 2050.

Årsaker

For at viskal se et bilde klart, er vi avhengig av at bildet brytes korrekt gjennom linsen og treffer nøyaktig på netthinnen. Netthinnen er den bakre delen av øyeeplet hvor bildet som vi ser, blir oppfattet og sendt videre til hjernen i form av nervesignaler. Hos nærsynte vil dette bildet være skarpt i et punkt eller i en flate foran netthinnen, og resultatet blir da et uklart bilde.

Forklaringen på tilstanden er enten et for langt øye eller at bildet brytes for mye i hornhinnen eller i linsen.

Årsaken til utvikling av brytningsfeil i øyet er ikke kjent. Både arv og miljø spiller en viktig rolle. Det er holdepunkter for at mye nærarbeid, som lesing, kan utløse en utvikling av denne brytningsfeilen hos disponerte personer. Økende utdanningsgrad i befolkningen vil da representere en risiko for at stadig flere blir nærsynte. 

Animasjon av nærsynthet og langsynthet

Symptomer

Mange nærsynte blir oppdaget i skolesammenheng ved at de ikke ser hva som står på tavla. Nærsynte begynner ofte å myse for å klare å se bedre. Det kan føre til hyppig hodepine og muskelplager fra nakke og skuldre.

Ungdom og voksne merker gjerne selv at synet er dårligere enn det har vært tidligere, og de oppsøker av den grunn lege eller optiker.

Diagnosen

Diagnosen stilles ut i fra symptomene og resultatet fra enkle synstester. Testene går som regel ut på å se bokstaver og tall på en tavle som er plassert i en gitt avstand fra personen. Optikere har i dag moderne utstyr som gir sikker bedømming av synsstyrken din ved synsundersøkelsen. Oppsøker du lege, vil legen undersøke øyet for andre tilstander. I de fleste tilfeller er det likevel unødvendig med legeundersøkelse.

Det samme utstyret som brukes til å teste synsstyrken din, brukes også til å finne ut hvilken brillekorreksjon som trengs for at du skal få skarpt syn.

Behandling

Det første som gjøres, er å finne ut hvilken styrkekorreksjon du trenger. Nærsynthet korrigeres med minus linser (konkave linser). Det neste skrittet er å avgjøre om du ønsker å bruke briller, kontaktlinser eller eventuelt operasjon. De fleste velger enten briller eller kontaktlinser. Noen nærsynte foretrekker kontaktlinser fordi man får et større og bedre syn enn med briller. Briller, kontaktlinser eller operasjon dekkes ikke av trygden så lenge du får et bra syn ved hjelp av disse hjelpemidlene.

Korreksjon av brytningsfeil med kirurgiske inngrep er relativt nye metoder som gir de beste resultater i øyne med stabilt syn. Operasjon er derfor bare aktuelt hos voksne, det vil si du bør være minst 18 år. Operasjonsmetodene har blitt stadig bedre.

I dag brukes laserteknikk som innebærer at det øverste laget på hornhinnen brettes til siden for å kunne utføre laserbehandling. Etter at laserbehandlingen er utført, legges hornhinnelappen tilbake på plass igjen. En annen metode er innsetting av kunstig linse foran den naturlige linsen inne i øyet. Inngrepet bør ikke gjøres hos personer over 45 år. Resultatene med begge metodene er gode, de aller fleste blir fornøyde. Man kan korrigere nærsynthet helt opp til -11 D ved laserbehandling og opptil -23,5 D ved linseimplantasjon. Helt uten komplikasjoner er dog ikke laseroperasjonene. Så langt har man ikke erfaring med virkningen av slike inngrep på det menneskelige øyet gjennom et langt livsløp.

Prognose

Nærsynthet er en varig tilstand. Mange får dårligere syn etter første gangen de blir testet, særlig hvis du er barn eller ungdom. Dette er fordi øyet stadig vokser, slik at brytningsforholdene endrer seg. Etter hvert som man blir utvokst, vil synet stabilisere seg.

Synet kan også endre seg etter hva du driver med til daglig. Det er vist at studenter og personer som utfører mye nærarbeid, har en tendens til å utvikle nærsynthet i den perioden hvor dette pågår.

Kraftig nærsynte har en økt risiko for at netthinnen skal løsne. Dette er en tilstand hvor man i verste fall kan bli blind, men hvor man ved hjelp av tidlig behandling kan redde synet. Dersom du er uttalt nærsynt, er det derfor viktig å være klar over signalene på tilstanden:

• Smertefritt synstap. Følelse av en skygge eller slør som følger øyebevegelsene
• Typisk beskrivelse - "som en gardin" som trekkes ned
• Innskrenket yttergrense av synsfeltet

Merker du slike symptomer, skal du straks ta kontakt med lege/øyelege.