Amblyopi - synssvakhet hos småbarn

Hva er amblyopi?

Amblyopi er en tilstand med synssvakhet i ett øye uten at det foreligger noen sykdom i øyet.

Skarpsynet vårt, sentralsynet, utvikler seg fra fødselen og frem til 6-7 års alderen. I denne fasen utvikles forbindelsene (nervebanene) mellom øynene og synssenteret i bakre del av hjernen. For at synet skal utvikle seg normalt på begge øyne, må hjernen motta gode synsimpulser fra begge øyne. Dersom synsimpulsene fra det ene øyet er unormale, vil synsimpulsene fra det normale øyet undertrykke impulsene fra det avvikende øyet. Slik undertrykking av synsimpulser finner sted i hjernens synsbark. Dersom denne undertrykkingen forblir ubehandlet, vil det medføre tap av de nervecellene i synsbarken som ikke blir stimulert. På denne måten oppstår amblyopi.

De beste behandlingsresultatene oppnås hos barn i alderen 3 til 6 år. Effekten av behandling hos barn eldre enn 7 år er dårligere, men nyere forskning tyder på at behandling kan bedre synsstyrken også i ungdomsårene.

Siden det ikke foreligger noen øyensykdom, er det tre tilstander som kan føre til dårlig utviklet syn på det ene øyet:

• Skjeling (manifest strabisme)
• Stor forskjell i synsskarphet på de to øynene - ensidig brytningsfeil, oftest på grunn av langsynthet, sjeldnere på grunn av nærsynthet
• Fysiske hinder som "skygger for" netthinnen (deprivasjon), for eksempel medfødt grå stær (katarakt)

Barn som skjeler konstant (manifest strabisme)

Hos barn som skjeler konstant, vil skarpe, men forskjellige bilder, treffer sammenhørende punkter på de to netthinnene. Dette skulle egentlig gitt barnet dobbeltsyn, men barnet lærer raskt å undertrykke bildet fra det avvikende øyet og lærer å se normalt med ett øye. Dessverre fører det til at synet ikke utvikles på det ubrukte øyet, med mindre man dekker til det gode øyet og på den måten tvinger barnet til å bruk det dårlige øyet. Gjør man ikke det, vil det aldri utvikles syn i det ubrukte øyet. Barnet vil vokse opp med et helt normalt øye som faktisk er blindt, siden det aldri har fått sjansen til å utvikle forbindelser til synssentret inne i hjernen. 

Barn som kan alternere, det vil si vekselvis fiksere med høyre og venstre øye, vil vanligvis ikke utvikle amblyopi. Ved latent strabisme påvises skjeling kun når ett øye er tildekket. Dette er i praksis aldri forbundet med amblyopi.

Ensidig brytningsfeil (langsynthet)

Tilstanden innebærer uskarpt netthinnebilde i det ene øyet på grunn av ensidig brytningsfeil. Dette gir svakere og mindre presise synsstimuli til synsbarken, og gir derfor opphav til amblyopi. Dette gjelder spesielt ensidig langsynthet. Ved ensidig nærsynthet vil barnet få stimulert det nærsynte øyet ved å iaktta objekter på nært hold, og amblyopi vil derfor sjelden utvikles. En kombinasjon av amblyopi på grunn av skjeling og langsynthet er vanlig. 

Små barn er mer opptatt av opplevelsen av nære objekter enn av dem som er på avstand. Hvis det ene øyet er nærsynt og det andre langsynt, vil barnet favorisere det nærsynte øyet. Dermed vil ikke det langsynte øyet bli brukt, selv om det ikke foreligger skjeling. Resultatet vil bli det samme som ved ubehandlet skjeling, det vil si svekket syn på det ene øyet fordi det fratas muligheten til å utvikle syn - det understimuleres. Omtrent en prosent av alle barn har langsynthet.

Animasjon av nærsynthet og langsynthet

Fysiske hinder (deprivasjon)

Manglende eller sterkt hindret bildedannelse i det ene eller begge øyne på grunn av fysiske hindringer, for eksempel medfødt grå stær, hornhinneuklarhet, øyelokk som henger ned, gjør at bildet som dannes på netthinnen blir uskarpt. Av samme grunn som beskrevet over, vil da synet på dette øyet fortrenges og ikke bli utviklet.

Dette er den mest alvorlige typen av amblyopi, fordi den kritiske fase er mye tidligere, og mye kortere. Eksempelvis må en medfødt tett grå stær opereres i løpet av de første to levemåneder dersom man skal oppnå et godt resultat. 

Briller

Behandlingen av amblyopi har som mål å gjenopprette balansen mellom øynene slik at begge øynene (synsenteret bak i hjernen) får like mye synsstimulering under barnets våkne tid. I første omgang prøver man å rette på dette med briller. Om det ene øyet allerede henger etter i synsutviklingen, eller det ikke finnes behov for briller, må det beste øyet dekkes til med lapp.

Øyelapp

Barn i denne alderen har ikke mulighet til å skjønne sitt eget beste. Det skjønner ikke hvorfor foreldrene dekker til det gode øyet og tvinger det til å se med det dårlige øyet. Derfor er behandling med øyelapp svært ofte en tålmodighetsprøve hvor foreldrene hele tiden må se til at øyelappen blir brukt. Jo tidligere i livet man begynner slik behandling, desto større er sjansene for fullgodt syn på begge øynene. Målet er at barnet skal anvende begge øynene like mye.

Et godt alternativ til øyelapp er atropindråper. En dråpe i det gode øyet to dager i uken gjør at synet på det gode øyet sløres og tvinger barnet til å bruke det dårlige øyet. Det følger noen ubehag med atropinbehandling som lysfølsomhet, øyeirritasjon, rødflamming av huden rundt øyet og hodepine - men disse bivirkningene fører sjelden til stans i behandlingen. 

Hvor lenge om dagen bør barnet ha øyelappen på? Det finnes ulike svar, men flere undersøkelser har vist like gode resultater med to timers tildekking om dagen som seks timers tildekking. De er vanlig å anbefale at en av disse timene bør brukes til nærsyn-aktivitet - for eksempel tegning, bygging med lego-klosser og lignende. Slike aktiviteter krever at barnet konsentrerer seg om fine visuelle detaljer, noe som virker ekstra stimulerende på det dårlige øyet. Når behandlingen skal avsluttes, er det viktig med gradvis nedtrapping av tiden lappen er på. Dermed reduseres risikoen for tilbakefall.

Prognose

Med riktig behandling er prognosen god. Det er likevel vanlig at synet på det dårlige øyet forblir noe svekket. Hos ca. halvparten forblir 3D-synet nedsatt.

Både øyelapp og atropinbehandling er vist å være effektive tiltak for å utvikle synet på det dårlige øyet. Men vær oppmerksom på at cirka ett av fire barn får tilbakefall. Derfor er det viktig med regelmessige kontroller. Ved tilbakefall gjentas samme behandling som første gang. Gjennomføres behandlingen korrekt, blir resultatet utmerket.

Tidlig diagnose

Den beste måten å forhindre amblyopi på, er å teste synet til førskolebarn. Dette gjøres hos alle ved fire-årskontrollen på helsestasjon. Prognosen er bedre ved behandling før seks-syv års alderen.