Informasjon

Søvnproblemer hos barn - informasjon til foreldre

Noen barn vil ikke sovne, mens andre våkner mange ganger om natten.

Temaside om Korona

Døgnrytmen - skille mellom dag og natt

At små barn ikke får sove, er ikke et nytt fenomen. Det har skapt poser under øynene på mange voksne gjennom generasjonene. Hos nyfødte mangler døgnrytmen, og søvnmengden fordeler seg ganske likt mellom natt og dag. Det tar fem til seks måneder før barn begynner å utvikle en stabil døgnrytme. Mange søvnproblemer hos barn skyldes problemer med døgnrytmen. Fra rundt seks måneders alder kan ulike tiltak styrke døgnrytmen og bidra til en god natts søvn. Så godt som alle spedbarn våkner om natten, og trenger inngripen fra foreldre for å sovne igjen. Fra ett års alder vil 60 til 70% av alle barn kunne "trøste" seg selv om de får sjansen.

Søvnproblemer hos barn kan lett bli et problem som gir søvnmangel hos hele familien. Problemet er vanlig, omtrent ett av fire barn har kroniske vansker med å sovne eller opprettholde søvnen.

Denne artikkelen dreier seg om søvnproblem knyttet til uheldige vaner og innlært atferd. Plages man med såkalte parasomnier (mareritt, gå i søvne, natteskrekk, ufrivillig vannlatning under søvnen), underliggende sykdom (eksem/allergi som gir kløe, rastløse bein, store mandler, tilstander som forårsaker smerte osv.) eller andre faktorer (lys, støy ugunstig temperatur på soverommet, reddsel for å være alene eller mørket osv.) som forstyrrer søvnen, må de underliggende problemene håndteres først. Parasomnier er hendelser eller forstyrret atferd under søvnen. Slike er episodiske, og reflekterer umodenhet i hjerne og nervesystem. Derfor er de vanligere blant barn, og barna vokser vanligvis av seg slike.

Søvnbehov gjennom livet

Hvor lenge vi sover og hvor mye tid vi bruker i ulike søvnfaser ender seg gjennom livet. God nattesøvn er en forutsetning for god vekst og utvikling for barnet, hormonene som styrer beinvekst og utvikling av immunsystem jobber særlig under søvnen. 

Anbefalt varighet av søvn7
Alder Anbefalt (timer) Kan være passende (timer) Ikke anbefalt (timer)
0-3 måneder 14 - 17 11-13 til 18-19 <11
>19
4-11 måneder 12 - 15 10-11 til 16-18 <10
>19
1-2 år 11 - 14 9-10 til 15-16 <9
>16
3-5 år 10 - 13 8-9 til 14 <8
>14
6-13 år 9 - 11 7-8 til 12 <7
>12
14-17 år 8 - 10 7 til 11 <7
>11
18-25 år 7 - 9 6 til 10-11 <6
>11
26-64 år 7 - 9 6 til 10 <6
>10
≥65 år 7 - 8 5 til 6-9 <5
>9

Generelt om søvnråd for barn

Mange metoder er prøvd for å lokke barn i søvn. I dag kan man ikke si at én metode er mye bedre enn en annen. Mange metoder kan gi ønsket virkning, men vi vet også at enkelte fremgangsmåter er lite nyttige - og noen virker rett og slett mot sin hensikt!

Et grunnleggende prinsipp når man skal ta tak i uhensiktsmessig søvnatferd hos barnet, er at foreldrene/omsorgspersonene må være konsekvente når de skal innføre eller vedlikeholde en bestemt rutine for sengetid, ved oppvåkninger og når barnet skal stå opp. I spesielle situasjoner, slik som når barnet er sykt, må man selvfølgelig tillate avvik fra denne rutinen. Det å legge seg og stå opp til omtrent samme tid hver dag, er gunstig for både barn og voksne. Avviket i helgene bør helst ikke være mer enn én time eller to.

Et belønningssystem er ofte en smart måte å motivere barn på, om de er store nok til å forstå konseptet. For eksempel kan barn som vil sove i foreldrenes seng, få en stjerne for hver natt de ikke sover der, og når de har samlet for eksempel ti stjerner så leder det til en premie - eksempelvis et besøk på badeland. 

Medikamentell behandling av søvnproblemer er i utgangspunktet uaktuelt for barn. Gamle allergimedisiner (førstegenerasjons antihistaminer) kan være aktuelt som kortvarig behandling i spesielle situasjoner. Medisinen gir trøtthet på dagtid og er ingen god løsning i de fleste tilfeller. For noen barn kan melatonin tabletter ha effekt, men det beste er å tilpasse aktiviteten slik at barnets kropp selv frigir dette hormonet til riktige tider. Kroppens egen produksjonen av melatonin er relatert til lys, og forutsetter at døgnrytmen er utviklet og er velfungerende. Kroppens produksjon av melatonin avtar med alderen, og det er først og fremst de over 55 år som har glede av hormonet som sovemedisin. 

Forebygge søvnproblemer

De siste timene før leggetid er det viktig at barnet blir utsatt for lite stimuli. Unngå skjermtid og herjelek - at barnet blir oppspilt de siste én til to timer før leggetid. Gi barnet mat før det skal legge seg, men ikke rett før. Barn trenger ikke ammes om natten etter fem til seks måneders alder. Når dere skal slutte med nattamming, er det en stor fordel at far, medmor eller annen omsorgsperson tar seg av nattlige oppvåkninger, da lukten av morsmelk vil gjøre det vanskeligere for barnet å sovne.

Introduser en fast rutine før leggetid. Denne rutinen bør ikke bare inneholde tannpuss og liknende, men også noen rolige og hyggelige aktiviteter. Dette kan være et bad, massasje eller lesing ved sengen. 

Soverommet bør være mørkt, stille og passe varmt (litt varmere enn anbefalt temperatur på voksnes soverom - rundt 20 grader passer mange barn). Det bør være fritt for elektroniske innretninger som tv, dataspill og nettbrett. 

Barnet kan lære å sove på eget rom fra det er tre til seks måneder gammelt. Det vil ofte gi bedre søvn for både foreldre og barn. Når det gjelder spedbarn, så legg barnet når det er søvnig, men forlat rommet før barnet sovner. Barn som lulles i søvn vil ofte kreve samme oppmerksomhet dersom de våkner om natten.

Legg til rette for at barnet utvikler en god døgnrytme. Dette gjør du ved å utsette barnet for lys og stimulere barnet mest om dagen. Både dagslys og annen stimulering egner seg aller best tidlig på dagenBarn over to til tre år bør være aktive og ute minst 30 minutter hver dag, fortrinnsvis på formiddagen. Ved søvnperioder på dagtid bør disse foregå ute i barnevogn eller i et rom med gardiner trukket fra.

Babyer sover ofte flere ganger om dagen. Når de begynner på barnehage blir dette gjerne kortet ned til én lur. Overgangen kan være utfordrende med tanke på søvnen. En lur få timer før leggetid er som regel ikke en god løsning, dette vil ofte redusere muligheten for god nattesøvn. Det å være overtrøtt kan også forstyrre nattesøvnen, og noen ganger er en lur på formiddagen løsningen på problematisk nattesøvn. Det anbefales at barn eldre enn ett år ikke har en rutine med en lengre dupp noe særlig etter klokken 14 og at de legger seg i 18-18.30 tiden. De fleste barn vil ikke lenger ha noe behov for en dupp på dagen etter at de er fylt fire år. 

Tiltak ved søvnproblemer

Spedbarn og førskolebarn

Barn som våkner om natten, bør ikke premieres for det med kos eller å komme over i foreldrenes seng. Dette vil da forsterke atferden. Foresatte bør gi barn som våkner om natten, kortest mulig respons og muligheten til å sovne på egen hånd. Barnet bør helst trøstes i egen seng, og ikke tas ut av soverommet.

Ekstinksjon - å avlære oppvåkninger

Dette er en effektiv måte å håndtere nattlige oppvåkninger på. Metoden er først og fremst egnet hos barn mellom seks måneder og fem år. Fremgangsmåten skal ikke benyttes dersom barnet er sykt eller om det signaliserer smerte, redsel eller andre påtrengende behov. Det er flere varianter av ekstinksjon som kan gi effekt:

  • Gradvis ekstinksjon (Ferbers metode) er nok den oftest benyttede varianten. Den viktigste grunnen til det er nok at den kan være den enkleste å forholde seg til. Ved denne teknikken lar man det gå stadig lenger tid fra barnet signalerer våkenhet til responsen kommer:
    • Et eksempel kan være at man gir første respons tre til fem minutter etter at barnet er begynt å signalisere, for eksmepel i form av gråt. Neste gang barnet våkner den natten, venter man litt lenger (eksempelvis fem til åtte minutter) og påfølgende ganger responderer foresatte først etter ti til femten minutter
    • Neste natt økes intervallene noe, for eksempel 5 til 8, 10 til 15 og 13 til 20 minutter
    • Undersøkelser viser at metoden bedrer søvn og psykisk helse for barna, og reduserer sjansen for depresjon hos mor
    • Metoden påvirker ikke tilknytningen til barnet negativt
  • Fast ekstinksjon - følger et fast skjema for tidsintervall fra barnet signaliserer våkenhet til foresatte skal gi respons
    • Intervall settes av kvalifisert helsepersonell basert på barnets alder og utviklingsnivå
  • Ekstinksjonsvariant med foreldretilstedeværelse
    • Omsorgspersonen sitter passiv på soverommet og responderer bare ved unormale signal eller dersom barnet forsøker å forlate sengen. Barnet legges da vennlig tilbake med minst mulig respons
  • Full ekstinksjon
    • "Siste utvei", om annen behandling er uten effekt. Bør bare brukes etter kyndig veiledning da metoden er vanskelig å gjennomføre konsekvent (gjør man dette halvveis vil det ikke fungere som det skal)
    • Barnets typiske/"vanlige" signaler ignoreres fra det legges om kvelden til det skal stå opp. Først når barnet er stille kan man gå inn å sjekke at det har det bra
    • Metoden er brukt i over 50 år uten å vise tegn til at den er skadelig
  • Faste oppvekkinger
    • Registrer med skjema når og hvor mange oppvåkninger barnet har i en til to uker
    • Vekk så barnet 15 til 60 minutter før det normalt våkner, responder som om barnet har signalisert
      • Våkner det normalt to eller flere ganger hver natt, så vekk det minst to ganger 
    • Etter noen dager vil dette føre til at barnet våkner færre ganger av seg selv, og det blir lengre tid mellom oppvåkningene. Reduser antall vekkinger og øk lengden på sammenhengende søvn etter hvert som oppvåkningene avtar
  • Utsatt leggetid med reponskost
    • Utsett leggetiden til omtrent 30 minutter etter realistisk innsovningstidspunkt
    • Hold et fats tidspunktet for når barnet skal stå opp
    • Dersom barnet ikke sovner raskt, så ta det ut av sengen og hold det våken i 30 minutter før det legges igjen. Neste kveld bør det da legges det til samme tid, eventuelt litt senere
    • Dersom barnet sovner raskt (innen 15 minutter), så fremskynd leggetidspunktet med 15 til 30 minutter neste kveld. Fortsett med dette inntil barnet sover gjennom natten, og våkner uthvilt og klar for dagen

Søvnproblemer hos litt større barn

Forsøk å formidle et bilde av sengen og søvn som et privilegium ("så heldig du er som har egen seng!"). Det hjelper også godt om sengen ikke blir en lekeplass, da forstår ikke den lille kroppen like godt hva som skal skje når den inntar sengen.

Sengen skal aldri brukes som straff ("hvis ikke, er det rett i seng!"), da blir den forbundet med noe negativt og barnet vil lettere vegre seg for å gå til sengs.

Større barn som stadig kommer inn på foreldrenes soverom om natten, kan få en egen madrass som for eksempel ligger nedenfor foreldrenes seng. Dyne og pute skal de helst ta med fra sin egen seng. Mange barn opplever det som en trygghet bare å vite at sengen er der, og etter en tid kommer de sjeldnere og sjeldnere.

Kognitiv behandling

  • Primært for barn fra 5-årsalderen. Bruk samme strategier som ved insomni hos voksne, men tilpass strategiene for barnets utviklingsnivå. Les mer om søvnråd her, prioriter de rådene som barnet bryter mest med.
  • Generell informasjon om søvn, søvnregulering og søvnhygiene danner basisen ved denne fremgangsmåten. Ofte finner man uhensiktsmessige antagelser vedrørende søvn som må korrigeres
  • Stimuluskontroll (at barnet ikke legges før det er søvnig) samt gradvis ekstinksjon er også mulige tilnærminger.
  • Avspenningsøvelser kan hjelpe noen, se eksempler her.
  • Eldre barn (tenåringer) kan ha nytte av ren kognitiv atferdsterapi og strategier som søvnrestriksjon.
    • Det er ofte mest hensiktsmessig at en erfaren terapeut skisserer behandlingsopplegget ved omfattende søvnproblemer hos tenåringer.

Vil du vite mer?