Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Informasjon

Kawasakis sykdom

Kawasakis sykdom er en febersykdom hos barn med utslett, slimhinneforandringer, øyekatarr, lymfeknuteforstørrelse på halsen og hudforandringer i fotsåler og håndflater. Tilstanden er selvbegrensende, men ubehandlet utvikles det utposninger på kransårene i hjertet hos så mange som 1 av 4.

Kawasaki sykdome
Symptomene på Kawasakis syndrom kan variere noe, men alle har feber i mer enn fem dager.

Sist oppdatert:

8. aug. 2025

Hva er Kawasakis sykdom?

En tilstand hos barn med høy feber i minst 5 dager og i tillegg utslett på kroppen, øyebetennelse, slimhinneforandringer i munnhulen, hevelse og rød hud i hender og fotsåler, og ensidig lymfeknuteforstørrelse på halsen. Årsaken til symptomene er en betennelse i kroppens blodårer (vaskulitt). Tilstanden er selvbegrensende. Selv om tilstanden oftest går over av seg selv, kan man få senvirkninger uten behandling. Det dannes utposninger (aneurismer) på hjertets kransårer hos ca. 25 prosent dersom man ikke får behandling. På sikt kan slike utposninger gi alvorlige komplikasjoner. Sykdommen ble første gang beskrevet i Japan i 1967 av legen Tomisaku Kawasaki. 

Hjerte - normalt forfra
Annonse

Kawasakis sykdom rammer barn i alderen fra tre måneder til 12 år, 85 prosent er under fem år. Enkelttilfeller hos voksne er beskrevet. I Sverige har man funnet en årlig forekomst på 6,2 tilfeller per 100.000 barn under fem år. Forekomsten av sykdommen varierer i løpet av året, med topper vinter og vår. Sykdommen er mye hyppigere i Asia enn i Europa. 

Årsak

Årsaken er ukjent. Sannsynligvis er det en rekke faktorer som bidrar til sykdommen. Mye tyder på at immunsystemet overreagerer på en infeksjon med virus eller bakterier.

I den akutte fasen utvikles betennelse i middels store pulsårer, og dette kan skje i de fleste av kroppens organer. Hjertets kransårer er spesielt utsatte. Betennelsen kan svekke blodårene slik at det dannes utposninger. Slike utposninger i kransårene disponerer for blodproppdannelse, og de kan i sjeldne tilfeller føre til hjerteinfarkt. 

Symptomer

Symptomer og tegn utvikler seg over de 10 første sykdomsdagene og går så tilbake av seg selv hos de fleste barna, selv uten behandling.

Symptomene kan variere noe, men alle har feber i mer enn fem dager. For å stille diagnosen kreves i tillegg til feber at det foreligger minst 4 av følgende tegn:

  • Øyekatar (konjunktivitt)
  • Utslett - småprikket utslett på kroppen, foreligger hos de aller fleste
  • Lymfeknutesvulst på halsen, oftest bare på ene siden
  • Rødhet og sårhet på lepper og i munnhulen
  • Hevelse og rød hud i håndflater og fotsåler

Betennelsen foregår i alle deler av kroppen. Derfor kan barna ha en rekke tilleggssymptomer som: irritabilitet, leddsmerter, diaré, magesmerter, hoste og tung pust. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorien og de funnene legen gjør når barnet blir fysisk undersøkt. Blodprøver bidrar ikke til å stille noen sikker diagnose, men kan være veiledende. Har legene mistanke om diagnosen, anbefales innleggelse i sykehus. Her vil det blir foretatt ekkokardiografi for å avdekke eventuelle forandringer i kransårer og hjertet forøvrig.

Behandling

Siden tilstanden minner om en infeksjon og diagnosen er sjelden og vanskelig å stille, vil mange ha fått antibiotika. Ved denne sykdommen har antibiotika imidlertid ingen effekt.

Annonse

For å dempe immunreaksjonen, og for derved å forebygge sykdom i kransårene, gis immunglobuliner direkte i blodet. Dette er normale antistoffer hentet fra friske blodgivere. Denne behandlingen gir i de fleste tilfeller rask bedring av tilstanden med feberfrihet i løpet av ett til to døgn. Pasientene får også en tablettkur med acetylsalisylsyre i noen uker.

Med denne behandlingen reduseres risikoen for å få utposninger på kransårene fra ca. 25 prosent til ca. 4 prosent.

Oppfølging

Plan for oppfølging er avhengig av flere faktorer. Barna blir fulgt opp av hjertespesialist til man er helt sikker på at kransårene på hjertet ikke har tatt skade. Dersom det påvises utposninger i kransårene, vil pasientene bli fulgt opp med regelmessige kontroller hele livet, og det er aktuelt å bruke medisiner for å forebygge blodproppdannelse. 

Prognose

Tilstanden er for de aller fleste godartet og selvbegrensende, men den kan altså unntaksvis gi alvorlige hjertekomplikasjoner. Med dagens behandling reduseres andelen med utposninger av kransårene (aneurismer) til under 5 prosent. Nye tall fra Japan viser at dødeligheten av denne sykdommen nå er mindre enn 0,1 prosent - altså mindre enn ett dødsfall per 1000 pasienter. 

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kawasakis sykdom . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. McCrindle BW, Rowley AH, Newburger JW, et al. Diagnosis, Treatment, and Long-Term Management of Kawasaki Disease: A Scientific Statement for Health Professionals From the American Heart Association. Circulation 2017; 135: e927. pmid:28356445 PubMed
  2. Rypdal V, Songstad NT, Nyrnes SA, et al. Kawasakis sykdom. Akuttveileder i pediatri. Sist revidert 2021. www.helsebiblioteket.no
  3. Saguil A, Fargo M, Grogan S.Diagnosis and management of Kawasaki disease. Am Fam Physician 2015 Mar 15;91(6):365-371.
  4. Roed C, Skinhøj P. Kawasakis syndrom hos voksne. Ugeskr Læger 2009; 171: 430. Ugeskrift for Læger
  5. Brogan P, Burns JC, Cornish J, et al. Lifetime cardiovascular management of patients with previous Kawasaki disease. Heart 2019. pmid:31843876 PubMed
  6. Harnden A,Tulloh R, Burgner D. Kawasaki disease. BMJ. 2014 Sep 17;349:g5336. doi: 10.1136/bmj.g5336 DOI
  7. Verdoni L, Mazza A, Gervasoni A, et al. An outbreak of severe Kawasaki-like disease at the Italian epicentre of the SARS-CoV-2 epidemic: an observational cohort study. Lancet 2020. doi:10.1016/ S0140-6736(20)31103-X
  8. Chen S et al. Coronary Artery Complication in Kawasaki Disease and the Importance of Early Intervention: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr 2016; 170: 1156-63. PubMed
  9. Jone PN, Tremoulet A, Choueiter N, et al. Update on Diagnosis and Management of Kawasaki Disease: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2024;150(23):e481-e500. PMID: 39534969 PubMed
  10. Kobayashi T, Saji T, Otani T, et al. Efficacy of immunoglobulin plus prednisolone for prevention of coronary artery abnormalities in severe Kawasaki disease (RAISE study): a randomised, open-label, blinded-endpoints trial. Lancet 2012; doi:10.1016/S0140-6736(11)61930-2. DOI
  11. Chen S, Dong Y, Yin Y, Krucoff MW. Intravenous immunoglobulin plus corticosteroid to prevent coronary artery abnormalities in Kawasaki disease: a meta-analysis. Heart 2012. pmid:22869678 PubMed
  12. Wardle AJ, Connolly GM, Seager MJ, et al. Corticosteroids for the treatment of Kawasaki disease in children. Cochrane Database Syst Rev. 2017 Jan 27;1:CD011188. PMID: 28129459 PubMed
  13. Tremoulet AH, Jain S, Jaggi P, et al. Infliximab for intensification of primary therapy for Kawasaki disease: a phase 3 randomised, double blind, placebo-controlled trial. Lancet 2014. doi:10.1016/S0140-6736(13)62298-9 DOI
  14. Zhao QM, Chu C, Wu L, et al. Systemic Artery Aneurysms and Kawasaki Disease. Pediatrics 2019. pmid:31732547 PubMed
Annonse
Annonse