Psykisk utviklingshemning

Hva er psykisk utviklingshemning?

Utviklingshemning er oftest et resultat av en diffus hjerneskade som kan oppstå før, under og etter fødsel. Skaden vil særlig ramme oppmerksomhet, hukommelse og psykomotorisk tempo, noe som samlet gir svikt i evnen til å lære. Diagnosen innebærer alltid nedsatte kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å mestre aktiviteter i hverdagen. Personer med psykisk utviklingshemning har økt sårbarhet og kan ha flere samtidige sykdommer.

Det norske begrepet psykisk utviklingshemning er misvisende, for det er ikke en psykisk lidelse. På engelsk kalles det intellectual disability (intellektuell funksjonsnedsettelse), hvilket gir en annen og kanskje mer korrekt oppfatning av tilstanden. Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin definisjon er "ufullstendig eller utilstrekkelig utvikling av den mentale kapasitet". En korrekt diagnose innen psykisk utviklingshemning er av avgjørende sosial, personlig, rettslig, økonomisk og pedagogisk betydning, men man bør unngå å bruke begreper som gir negative assosiasjoner.

Forekomst

Vi regner med at 1-2 prosent av befolkningen har en moderat form for psykisk utviklingshemning, mens 0,3-0,5 prosent har alvorlig psykisk utviklingshemning. Det er flest gutter og menn som lider av tilstanden

Årsaker

Symptomer

Foreldre fatter i mange tilfeller tidlig mistanke om at noe er galt med barnet, basert på forsinket utvikling eller symptomer fra sentralnervesystemet. Barnet viser ofte mindre interesse for sine omgivelser enn andre barn, og når ikke milepælene som forventet. Mistanke og vurdering med tanke på videre utredning bør skje ved tegn som:

• Gjentatte kramper
• Forsinket psykomotorisk utvikling
• Avvikende utseende, herunder hår-, hud- og øyenforandringer

Diagnosen

I arbeidet med diagnostisering av psykisk utviklingshemning inngår sykehistorien, kartlegging av tilpasnings (adaptive) ferdigheter og intelligenstest. Følgende betingelser må være oppfylt før diagnosen kan stilles:

• Klart nedsatt intelligens, tilsvarende IQ 70 eller lavere
• Debut før fylte 18 år
• Vesentlige avvik innen adaptive ferdigheter i dagliglivets funksjon

Oppfølging og behandling

Tidlig stimulering og trening kan hjelpe barnet til å utnytte sine ressurser på best mulig måte. Godt resultat krever innsats fra foreldre og flere yrkesgrupper. Det kan være hensiktsmessig å opprette en ansvarsgruppe bestående av de mest sentrale behandlere og habiliteringspersonale. Et nært samarbeid med foreldrene er avgjørende for et vellykket habiliteringsarbeid.

For personer med behov for langvarig og koordinerte tjenester fra det offentlige, skal det utvikles en individuell plan og oppnevnes en koordinator som skal sikre nødvendig oppfølging og samordning av tjenestetilbudet.

Stimulering og trening, fysisk og psykisk, er hjørnesteinene i oppfølgingen, men krevende både for barna og familien. Medikamenter har i utgangspunktet ingen plass i behandlingen av psykisk utviklingshemning, men mange med utviklingshemning har andre tilstander i tillegg, som må behandles medikamentelt. Ett eksempel er epilepsi.

Prognose

Fremtidsutsiktene vil være avhengig av årsaken til og graden av utviklingshemning. Mange personer med moderat utviklingshemning bor i egne leiligheter, har varierende grad av bistand fra det offentlige og tilpasset dagtilbud, for eksempel på treningssenter, arbeidstrening eller en jobb i en vernet bedrift.  Mange av disse vil være fysisk friske og ha utsikter til normal levealder.

Personer med alvorlig eller dyp psykisk utviklingshemning vil som regel kreve døgnkontinuerlig hjelp, og spesialtilbud om dagen som atferdstrening, forskjellige former for sansestimulering og andre tilrettelagte tilbud.

Komplikasjoner

Ved en rekke av tilstandene som kan forårsake psykisk utviklingshemming, finnes tilleggssykdommer som for eksempel hjertefeil, lavt stoffskifte, nevrologiske sykdommer eller andre mer spesielle problemer.

Økonomisk støtte

Personer med psykisk utviklingshemning vil oftest ha krav på grunnstønad og hjelpestønad, senere uførepensjon. Legen kan være behjelpelig med ytterligere informasjon om hvordan man går fram for å få den støtten man har krav på.

Pasientorganisasjoner

• Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende