Informasjon, tilstand

Myelomatose

Diagnosen

Symptomene gir mistanke om sykdommen, men de er ikke tilstrekkelige til å stille diagnosen. Ved legeundersøkelse kan det gjøres funn som styrker mistanken om sykdommen:

  • Blek hud og hudblødninger på grunn av anemi og lavt antall blodplater.
  • Tendens til gjentatte og langvarige infeksjonssykdommer (eks. lungebetennelser, hudinfeksjoner) på grunn av feilproduksjon av antistoffer og for lite hvite blodlegemer.
  • Ømhet eller smerter i bein/knokler, eventuelt beinbrudd uten skade, eller etter uvanlig milde skader.
  • Man kan også få væskeopphopning (ødem) i kroppen på grunn av sviktende nyrefunksjon. Det kan oppstå skader i nerver som fører til endret følsomhet i deler av kroppen.
  • Det er økt risiko for blodpropp.

Ved analyse av såkalte immunantistoffer i blodet ser man ved myelomatose at en undergruppe av antistoffene finnes i svært høy konsentrasjon - dette kalles en M-komponent. Lignende funn kan også påvises i urin (Bence-Jones proteiner). I tillegg kan det ofte påvises forandringer i skjelettet ved bildeundersøkelser.

Mistenkelige undersøkelsesfunn, sammen med symptomer som beskrevet, kan gi sterk mistanke om sykdommen. For å få bekreftet diagnosen må pasienten henvises til spesialavdeling for beinmargsundersøkelse eller eventuelt annen aktuell vevsprøve. Denne undersøkelsen er også viktig for å kartlegge omfanget og alvorlighetsgrad av sykdommen, samt for valg av behandling.

Vanlige blodprøver vil ofte vise lav blodprosent og høy senkning. Under utredningen på sykehus blir det utført en rekke mer avanserte tester av blod og beinmarg. Det vil også bli tatt CT- eller røntgenundersøkelse, eventuelt MR. 

Forrige side Neste side