Stamcelletransplantasjon
En stamcelletransplantasjon brukes til å behandle sykdommer der beinmargen ikke fungerer som den skal, og produserer syke celler - for eksempel kreftceller ved blodkreft. Stamcelletransplantasjon er et behandlingsalternativ ved blodkreftsykdommer som leukemi, lymfom eller multiple myelomer. Metoden kan også brukes for å lage et nytt immunsystem ved sykdommer i immunsystemet som f. eks. multippel sklerose.
Selv om prosedyren med å gjenskape kroppens arsenal av friske bloddannende celler vanligvis kalles en stamcelletransplantasjon, så er prosedyren også kjent som beinmargstransplantasjon, stamcelletransplantasjon av perifert blod eller navleblodstransplantasjon - avhengig av hvilken kilde av stamceller som brukes. Stamcelletransplantasjon kan bruke celler fra egen kropp (autolog stamcelletransplantasjon), fra en donor (allogen stamcelletransplantasjon) eller fra en identisk tvilling (syngenisk transplantat).
Ved autolog stamcelletransplantasjon brukes pasientens egne stamceller. Stamcellene hentes ut fra kroppen gjennom gjentatte blodtapninger, og fryses ned. Deretter bestråles beinmargen, ev. brukes cellegifter, for å utrydde alle syke celler i beinmarg og blod. I denne perioden er pasienten uten et aktiv immunsystem, og må derfor skjermes, få blodoverføringer og forebyggende behandling mot infeksjoner. Stamcellene settes tilbake i kroppen, og starter langsomt med å produsere friske blodceller. Dersom en har lyktes med å fjerne alle kreftcellene, betyr dette at sykdommen kan være helbredet.
Ved allogen stamcelletransplantasjon får den syke stamceller fra en frisk og vevsforlikelig giver. Stamcellene injiseres i blodet, og starter produksjon av friske celler i beinmargen.