Informasjon

Akutt myelogen leukemi, diagnostikk

Akutt myelogen leukemi er en kreftform hvor umodne blodceller, såkalte myeloblaster, deler seg uhemmet. Dette medfører at det blir færre av de normale blodcellene.

Når mistenkes akutt myelogen leukemi?

Tidlige tegn på akutt myelogen leukemi (AML) kan være gjentatte vanlige infeksjoner, slik som forkjølelse eller influensa. På grunn av svekket immunforsvar kan infeksjonene vare lengre enn normalt og med hyppige tilbakefall. Følelse av svakhet eller utmattelse, tap av matlyst, vekttap, nattesvette og feber kan kjennetegne AML i startfasen.

Andre tegn på sykdommen kan være hovne og lettblødende slimhinner og tannkjøtt i munnen, leddsmerter og smerter i skjelettet, forstørret lever eller milt, forstørrede lymfeknuter - små kuler du kan kjenne lettest på halsen, i armhulene eller i lysken. Noen får symptomer fra sentralnervesystemet slik som hodepine, svimmelhet, oppkast, tåkesyn og i noen tilfeller epileptiske anfall.

Mer spesifikke tegn på sykdommen skyldes at normalt fungerende blodceller blir erstattet av umodene kreftceller. Mangel på de respektive cellefamiliene i blodet vil gi ulike symptomer:

  • Mangel på de røde blodcellene, som har som oppgave er å frakte oksygen rundt i kroppen, vil gi anemi/"blodfattighet" og dermed kortpustethet, følelse av svakhet og blek hudfarge
  • Mangel på normalt fungerende hvite blodceller fører til at du blir mer mottakelig for infeksjoner og infeksjoner kan bli mer langvarige
  • Mangel på blodplater gjør at du får lettere blåmerker og blødninger, fordi oppgaven til blodplatene er å få blodet til å levre seg. Neseblod og blødninger fra tannkjøttet, samt uforklarlige blåmerker og små røde prikker ("petekkier") i huden, er typiske tegn

Diagnostikk

Hvit blodcelle, leukocytt, granulocytt
Myeloid celle

Dersom legen har mistanke om at du lider av blodkreft, må det tas en del prøver for å avkrefte eller bekrefte diagnosen. Det finnes mange typer blodkreft og en rekke undergrupper, og disse må skilles fra hverandre fordi behandlingen avhenger av hvilken type som foreligger.

Det er tre prøver som er særlig sentrale i avdekkingen av tilstanden:

  • Blodutstryk
  • Beinmargsutstryk
  • Spinalpunksjon

 

Blodprøver

Ved leukemi vil blodprøvene i de fleste tilfellene vise at du har for mange hvite blodceller, mens de røde blodcellene og blodplatene blir fortrengt og finnes i for lite antall. Mikroskopi av blodet, blodutstryk, viser at de hvite blodcellene er umodne, de ser ut som de cellene som finnes i beinmargen - der produksjonen foregår. Dette er et typisk "krefttegn" - umodne blodceller produseres i et så stort antall at de strømmer ut fra beinmargen og til blodet. Under normale forhold modnes blodcellene ferdig i beinmargen før de kommer over i blodet.

Beinmargsprøve

Denne undersøkelsen er nødvendig for å kunne stille en sikker diagnose. Undersøkelsen foregår i lokalbedøvelse. Det lages en liten kanal med en kraftig sprøyte gjennom hud og bein inn til marghulen, enten i hoftekammen eller i brystbeinet, og derfra suges det ut noen dråper beinmarg. En spesialist vil så se på et utstryk av beinmargen i mikroskop for å vurdere om det er kreftceller tilstede. Det viktigste kriteriet for å stille leukemi-diagnosen er at beinmargen inneholder mer enn 20 prosent umodne margceller.

Beinmargsceller blir også undersøkt med en rekke spesialtester. Det gjøres ulike genetiske tester av cellene som er viktig for å valg av behandling og som vil kunne si noe om utsiktene til effekt av behandlingen. Testene av beinmargen er svært avanserte, og krever en kompetanse som bare finnes på spesialavdelinger for blodsykdommer.

Les mer om: Beinmargsprøve

Spinalpunksjon

Dette er en undersøkelse av væsken som omgir ryggmargen, spinalvæsken. Undersøkelsen foregår ved at en tynn nål stikkes inn i hulrommet rundt ryggmargen i nedre del av ryggen. Dersom det er mistanke om at det også kan finnes kreftceller i hjerne eller ryggmarg, er dette en viktig test.

Les mer om: Spinalpunksjon

Andre undersøkelser

I tillegg til de nevnte undersøkelsene vil det bli utført andre undersøkelser for å vurdere omfanget av kreftsykdommen, og for å kartlegge forhold ved andre organer som kan ha betydning for behandlingen.

Det er laget nasjonale retningslinjer for hvordan utredning og behandling av denne typen sykdommer skal gjøres på den beste måten.

Vil du vite mer?