Informasjon

Hva skjer når hiv-diagnosen stilles?

Det første som skjer etter at du har fått diagnosen, er at legen vil kartlegge tilstanden din.

Hiv-diagnosen stilles ved påvisning av hiv-antistoffer i blodprøve. Dersom den første rutinetesten er positiv, tas en ny og bekreftende test. Begge testene skal være positive før man med sikkerhet fastslår at en person er smittet. Når diagnosen er stilt, startes en videre utredning for å kartlegge helsetilstanden generelt, og for å teste om infeksjonen har rukket å gjøre noen skade på immunsystemet. Det er nødvendig med grundige samtaler om helsen, og det er behov for å ta en rekke tilleggsprøver. Før var bivirkninger av hiv-behandlingen mer omfattende. Da startet slik behandling først når immunsystemet var svekket. I dag starter infeksjonsdempende hiv-behandling umiddelbart etter at diagnosen blir stilt. 

Blodprøver for å teste immunsystemet ditt

Blodprøv5

Blodprøver kan avklare hvor langt infeksjonen er kommet, om den har rukket å svekke immunforsvaret i betydelig grad. De fleste pasientene har en periode på mange år etter smitte hvor de ikke har plager eller økt sykelighet.

Jo raskere behandling startes ved en hiv-infeksjon, jo bedre er det. Hvordan kan diagnosen stilles tidlig når sykdommen ikke begynner å gi symptomer før etter lang tid? Forekomsten av hiv/aids er langt høyere i enkelte deler av verden enn her, særlig Afrika er utsatt. Hiv-tester blir rutinemessig gjort av alle nye innvandrere, de fleste nye tilfeller i Norge tilhører denne gruppen. Gravide får også tilbud om hiv-test, og noen nye tilfeller blir også funnet i denne gruppen. Smitteoppsporing er en annen måte man kan finne nye tilfeller på – de som er smittet må opplyse om hvem de kan ha smittet, disse blir så kontaktet og testet. I tillegg blir pasienter med kjent høy risiko for infeksjonen tilbudt hyppig testing, dette gjelder f.eks. menn som har sex med menn, personer som har hatt ubeskyttet sex i risikoområder, injiserende misbrukere og partnere til hiv-positive.

Ved påvist infeksjon er det andre blodprøver som er nyttige for å følge sykdomsutviklingen. Man kan måle antall virus-partikler i blodet (hiv RNA), det er også mulig å følge antallet immunceller som særlig angripes av hiv (CD4-celler). Når CD4-tallet synker, er det tegn på at immunsystemet er svekket.

Andre prøver

Foruten de spesifikke hiv-prøvene angitt ovenfor, vil legen også ta ordinære blodprøver for å få et bilde av den generelle helsetilstanden.

Det er også aktuelt å teste for andre seksuelt overførbare sykdommer som klamydia, gonoré og syfilis. En annen infeksjon som forekommer med økt hyppighet blant hiv-positive, er hepatitt C, en infeksjon som kan skade leveren. Dersom en hiv-positiv person også har hepatitt C, er det ekstra viktig å starte behandling mot denne sykdommen tidlig.

Det kan også være aktuelt å ta røntgen av lungene for å se etter tuberkulose, eller tegn til andre infeksjonssykdommer. Personer som har hatt tuberkulose tidligere i livet kan få oppblomstring av sykdommen når immunsystemet svekkes av hiv-infeksjon.

Vaksinasjoner

Hiv vil gradvis ødelegge immunsystemet ved å ødelegge de cellene som beskytter oss mot infeksjoner. For å redusere risikoen for infeksjonssykdommer, anbefales vaksinering for noen sykdommer hvor det finnes effektive vaksiner. Det gjelder vaksiner mot hepatitt B, pneumokokker og hemophilus influenza (en bakteriesykdom). Det anbefales også årlig influensavaksine, og pneumokokkvaksine (en vanlig årsak til lungebetennelse).

Vil du vite mer?