Informasjon

Ulike demensformer

Ulike demensformer er Alzheimers demens, vaskulær demens, demens med Lewy-legemer, frontotemporal demens og demens ved Parkinsons sykdom.

Hva er demens?

Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes har tiltagende problemer med å klare seg i dagliglivet.

Pasienten blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (to til tre år), hos andre langsomt (åtte til ti år) og hos noen enda langsommere.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens. Viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men forekomsten øker gradvis fra 60 års alder. I aldersgruppen 65-69 år har omtrent én av 40 personer demens. Blant personer som er 85-89 år gamle, er cirka hver femte person rammet av tilstanden.

Folkehelseinstituttet har beregnet at det er sannsynligvis mellom 80 000 og 100 000 som lever med demens i Norge i dag. I tillegg finnes det mange eldre mennesker som har problemer med hukommelsen, men som klarer seg fortsatt fint i dagliglivet. Denne tilstanden kalles for mild kognitiv svikt. Rundt én av tre personer med mild kognitiv svikt vil utvikle demens over tid.

Alzheimers demens

Omlag 60 prosent av personer med demens lider av Alzheimers demens. Sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som beskrev sykdommen første gang i 1907. Alzheimers sykdom er en hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. Skadene er av flere slag.

Utenfor hjernecellene avleires et stoff som heter beta-amyloid. Beta-amyloider klumper seg og danner det vi kaller senile plakk som er giftig for hjernecellene. Inne i hjernecellene ser vi at trådene som holder cellestrukturen sammen begynner å nøste seg. To og to tråder tvinner seg rundt hverandre som kordeler på et tau og det dannes trådfloker. Cellene skades av denne flokingen og dør.

Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom

Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over mange år, og redusert hukommelse er et første symptom hos de aller fleste pasientene. Imidlertid kan også andre symptomer som for eksempel manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver, for eksempel lage mat, betale regninger, holde orden på egne medisiner eller å finne frem på nye steder være første symptom.

Mange blir passive, urolige og irritable. Andre blir engstelige. I startfasen kan utviklingen av sykdommen være så langsom at det kan være vanskelig å oppdage den. Ofte er det hukommelsen som reduseres i en tidlig fase, uten at andre problemer er tilstede. Når hukommelsesproblemer har oppstått, men pasienten fortsatt klarer seg fint i dagliglivet betegner man tilstanden som mild kognitiv svikt. En del av pasientene med mild kognitiv svikt utvikler Alzheimers demens etter hvert.

Alzheimers sykdom
Animasjon av Alzheimers sykdom

Vaskulær demens

Vaskulær demens er den nest hyppigste formen for demens og regnes for å være årsaken hos omkring 15-20 prosent av pasientene. Denne formen for demens skyldes sirkulasjonsforstyrrelser som følge av åreforkalkning (aterosklerose) og andre sykdommer i hjernens blodårer som kan resultere i både små og store hjerneslag.

Bare en del av pasientene med hjerneslag får demens. Mange av risikofaktorene for hjerneslag er også kjent som risikofaktorer for vaskulær demens, for eksempel røyking, overvekt, fedme og høyt blodtrykk. 

Ved en CT-undersøkelse (computertomografi) eller MR-undersøkelse (magnetisk resonans bildefremstilling) av hjernen kan man se de områdene som er skadet på grunn av svikt i blodtilførselen.

Også pasientene med vaskulær demens blir etter hvert dårligere, fordi de enten får flere hjerneslag, eller de rammes av Alzheimers sykdom i tillegg. Ofte ses også blandingsdemens som for eksempel en kombinasjon av Alzheimers sykdom og vaskulær demens.

Demens med Lewy-legemer

Den tredje hyppigste formen for demens i Norge er demens med Lewy-legemer. Omtrent ti til femten prosent av demenspasientene har Lewy-legeme demens. Hos disse pasientene danner det seg bittesmå legemer i hjernens nerveceller som inneholder blant annet et nerveskadelig protein (alfa-synuklein). 

I tillegg til demenssymtomene kjennetegnes denne demensformen ved tydelige svingninger i oppmerksomhet, våkenhet og kognitiv fungering. Svekket hukommelse opptrer vanligvis senere i forløpet enn ved Alzheimers sykdom.

Pasientene har ofte synshallusinasjoner, gjerne i form av mennesker eller dyr. Ofte har pasienten god innsikt i at drømmefigurene ikke finnes. Hørselshallusinasjoner forekommer også, men er sjeldnere. 

Rundt tre av fire pasienter plages med muskelstivhet som medfører langsomme bevegelser, små skritt og fremoverlent gange. Mange sliter med depresjonsfølelse og søvnforstyrrelser. 

Andre årsaker

Demens kan forekomme ved en rekke andre mer sjeldne hjernesykdommer som for eksempel frontotemporal degenerasjon (frontallappsdemens eller Picks sykdom), Huntingtons sykdom eller Parkinsons sykdom.

Frontotemporal demens (pannelappsdemens) opptrer først og fremst hos personer mellom 50-70 år, men kan oppstå helt fra 30 års alder og opptil 90 års alder. Tilstanden er kjennetegnet ved at personen som rammes endrer sin atferd eller personlighet. Noen får en sosial ukritisk atferd, andre blir passive og kan virke deprimerte. De fleste har vansker med å komme i gang med aktiviteter, er passive og irritable. Etter hvert får pasienten også hukommelsesproblemer og språkvansker.

Parkinsons sykdom opptrer hos cirka én prosent av den eldre befolkningen over 65 år. De vanligste symptomene er stivhet, skjelving, og endret kroppsholdning. Omlag 80 prosent av pasientene utvikler demens i forløpet av sykdommen.

Andre årsaker til demens er alkoholmisbruk gjennom mange år, hjernesvulst, følgetilstand etter infeksjoner i hjernen, betydelige hjerneskader og følgetilstand etter hjertestans (av en slik varighet at oksygenmangelen fører til varige hjerneskader).

Forebygging

Den beste måten å redusere risikoen for å bli rammet av hukommelsesproblemer og demens er å leve sunt. Det anbefales sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, unngå aktiv og passiv røyking, vektreduksjon ved overvekt/fedme, måtehold med alkohol, samt livslang læring og kognitive aktiviteter som lesing, spille musikinstrument, o.l.. Dersom du har hjerte-kar sykdom eller diabetes er det viktig med å etterleve tiltakene, behandlingen og kontrollene som legen anbefaler.    

Vil du vite mer?