Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Diverse

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Intermitterende kateterisering brukes hos personer som ikke klarer å tømme urinblæren normalt. Et tynt plastkateter føres inn gjennom urinrøret og inn til urinblæren for å tømme denne. Straks kateteret kommer inn i blæren, begynner det å renne urin ut av kateteret. Når blæren er tom, fjernes engangskateteret og kastes. 

Prosessen gjentas med jevne eller varierende mellomrom (intermitterende) i forhold til de behov og rutiner brukeren har. Med litt instruksjon og trening kan brukeren gjøre dette selv (selvkateterisering). Det er viktig at denne behandlingen gjøres rent (ren intermitterende kateterisering, RIK) for å unngå infeksjoner. 

Før innsetting av kateteret bør man sørge for at det nødvendige utstyret er på plass: kateter, smøremiddel, sterilt vann eller -fysiologisk saltvann og beholder som urinen tømmer seg i. Hendene må vaskes grundig med såpe og vann. Kateteret kan eventuelt fuktes med sterilt vann eller fysiologisk saltvann. Så påføres det smøremiddel, og kateteret føres nennsomt inn i urinrøret.

Hva er intermitterende kateterisering?

RIK kan brukes av en rekke mennesker med vannlatingsproblemer. Forenklet dreier det seg om to problemer: vansker med å tømme urinblæren og lekkasje fra urinblæren. Årsakene til disse vannlatingsproblemene kan være forskjellige:

Nerveskader i hjernen og/eller ryggmargen (for eksempel 

Skader på nervene som går ut fra ryggmargen (for eksempel diabetes, isjias)

Komplikasjon etter overfylling av blæren (utsprengt blære)

Stadige urinveisinfeksjoner hvor man ikke får tømt blæren (resturin)

Hvem kan ha nytte av selvkateterisering?

Urinrøret til mannen er 15-20 cm langt og S-formet. Ved å løfte og strekke penis opp i retning magen, vil S-formen rettes ut og det blir lettere å sette inn kateteret.  Det er viktig at brukeren finner en stilling som gjør at han klarer å slappe av, enten sittende eller stående. Når kateteret når inn til prostata, merkes litt mer motstand. Det å puste dypt og rolig kan hjelpe med å slappe av, noe som vil gjøre det enklere å fortsette med innsettingen. Når urinen begynner å renne, skyves kateteret ytterligere en centimeter lengre inn. Så må kateteret holdes på plass inntil urinen stanser, og blæren er tom. Kateteret kan så fjernes langsomt.

Selvkateterisering hos menn

Utfordringen for kvinner er å finne urinrørsåpningen. Den befinner seg oppad ved skjedeåpningen og like under klitoris. I starten kan det være nyttig å bruke et speil for å lokalisere urinrørsåpningen. Når kvinnen er blitt bedre kjent med teknikken, kan hun kutte ut speilet slik at kateteriseringen blir enklere. Det er viktig å finne en stilling som passer – sittende, stående eller liggende. Kjønnsleppene holdes fra hverandre med den ene hånden. Kateteret føres så inn i retning navlen.

Det er helt vanlig å føle seg anspent i starten, men det vil gjøre prosedyren vanskeligere å gjennomføre. Noe som kan hjelpe med å slappe av, er å ha fokus på dype og rolige pust. Når urinen begynner å renne, skyves kateteret ytterligere en centimeter lengre inn. Kateteret holdes på plass inntil urinen stanser, og blæren er tom. Dersom kvinnen velger liggende stilling, bør hun reise seg opp før hun trekker kateteret langsomt ut, slik at hun får tømt blæren helt.

Selvkateterisering hos kvinner

Blæren tømmer seg bedre når kroppen er oppreist fordi en da utnytter tyngdekraften. Helst bør små barn derfor sitte når de blir kateterisert. Dersom barnet ikke kan sitte på egen hånd, kan man for eksempel benytte en pute eller lignende under barnets rygg på stellebordet. Så snart barnet kan sitte av seg selv, bør man starte å kateterisere på toalettet. Da blir barnet vant til at det er på toalettet det er naturlig å late vannet. Det er viktig å la barn delta i kateteriseringsprosessen. Allerede i 4-8 års alderen vil barnet kunne begynne å kateterisere seg selv. Det er en stor fordel om barnet kan kateterisere seg selv når det begynner på skolen.

Selvkateterisering hos barn

Det er viktig med håndvask før hver kateterisering. Ved daglig vask nedentil anbefales det å bare bruke vann, eventuelt en mild såpe/intimsåpe. Personer som plages med urinlekkasje eller avføringslekkasje anbefales vask nedentil før hver kateterisering. Ellers bør man ikke være overdreven renslig og vaske bort den naturlige bakteriefloraen som beskytter mot infeksjon. 

Antall ganger som en person bør tappe urinblæren i løpet av døgnet avhenger av mange faktorer. Dette varierer fra person til person avhengig av årsaken til tappingen, hvor mye hen drikker og eventuelle medisiner hen bruker. For å unngå infeksjon er det viktig å følge rådene som legen har gitt og samtidig ha som regel at urinvolumet ikke skal overstige 400 ml per tapping.

Praktiske råd

Intermitterende selvkateterisering er en trygg prosedyre som hjelper personer med behov for tiltaket å få kontroll over vannlatingen. Mange mennesker benytter seg av RIK og forteller at det har forbedret deres livskvalitet. Teknikken gjør det mulig for å tømme blæren fullstendig til regelmessige tider, beskytter nyrene mot infeksjon og skade, minsker risikoen for utvidelse/strekking av urinblæren og kan eliminere behovet for å bruke permanent kateter.

Gevinstene med selvkateterisering

Komplikasjoner er sjeldne, særlig hos kvinner. Den vanligste komplikasjonen er urinveisinfeksjon, men faktum er at korrekt utført selvkateterisering reduserer mengden urin som blir stående igjen i blæren, og fører på den måten til minsket risiko for infeksjon.

Andre mulige, men sjeldne komplikasjoner er blærestein, riftskader med blødning fra urinrøret, urinrørsbetennelse, innsnevring av urinrøret etter skader mot urinrørsveggen, dannelse av en falsk passasje (kateteret har blitt presset gjennom urinrørsveggen og ut i det omliggende vevet). Hos menn kan det forekomme infeksjon i sædlederen og bitestiklene.

Komplikasjoner unngås ved å bruke ren teknikk (sterilt kateter, god hygiene), riktig innsettingsteknikk, hyppigere kateteriseringer for å unngå overstrekking av blæreveggen og fullstendig tømning av urinblæren, slik at ikke urin blir stående igjen i blæren. 

Komplikasjoner

Fremgangsmåte

RIK. Ren intermitterende kateterisering, for helsepersonell

--&gt; https://ehandboken.ous-hf.no/

Oslo Universitetssykehus. Prosedyre. Ren intermitterende kateterisering. Siden besøkt 09.02.2023. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Urol Nurs [ta]+AND+31[vol]+AND+12[page]

Newman DK, Willson MM. Review of intermittent catheterization and current best practices. Urol Nurs 2011; 31:12. 

De Ridder DJ, Everaert K, Fernández LG, et al. Intermittent catheterisation with hydrophilic-coated catheters (SpeediCath) reduces the risk of clinical urinary tract infection in spinal cord injured patients: a prospective randomised parallel comparative trial. Eur Urol 2005; 48: 991-56. 

Prieto J, Murphy CL, Moore KN, et al. Intermittent catheterisation for long-term bladder management. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Sep 10;9:CD006008 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33051562[uid]

Walter M, Ruiz I, Squair JW, Rios LAS, Averbeck MA, Krassioukov AV. Prevalence of self-reported complications associated with intermittent catheterization in wheelchair athletes with spinal cord injury. Spinal Cord. 2021;59(9):1018-1025. PMID: 33051562 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=24611001[uid]

Seth JH, Haslam C, Panicker JN. Ensuring patient adherence to clean intermittent self-catheterization. Patient Prefer Adherence. 2014;8:191-198. Published 2014 Feb 12. PMID: 24611001 

RIK: Hvem kan ha nytte av selvkateterisering?