Trykksår: Årsaker

Trykksår skyldes altså langvarig trykk mot et utsatt hudområde. De vanligste stedene på kroppen der trykksår kan oppstå, er over korsbeinet eller sittebensknuten på baken, utsiden av hoftene, utsiden av anklene og på hælene. Risikoen er spesielt stor de første 10 dager etter oppstått immobilitet, f.eks. etter en skade, hjerneslag eller annen årsak til bevisstløshet eller nedsatt forflytningsevne. Over tid ser det ut til at kroppen venner seg til situasjonen, slik at trykksår ikke oppstår så lett.

Individer som har tapt evnen til å registrere smerte og trykk, noe som til vanlig får oss til å skifte leie i sengen, er ekstra utsatte. Ofte øker risikoen ved at de samme individene er dårlig "polstret". De har lite fett på kroppen, og det kan være betydelig muskelsvinn, noe som skyldes lammelser, dårlig ernæringstilstand, lav blodprosent og/eller infeksjon. Sirkulasjonen i kroppen kan også generelt være dårlig.

Hos en immobilisert pasient kan et kraftig trykk forstyrre den lokale sirkulasjonen slik at det på mindre enn tre timer oppstår uopprettelige skader i vevet. Skaden som oppstår, er avhengig av hvor kraftig trykket har vært og hvor langvarig. Forhold som friksjon, irritasjon og strekk i huden på grunn av et krøllet laken eller nattøy, kan noen ganger bidra til trykksår. Fuktighet fra svette eller urin gjør huden mer sårbar og øker risikoen for at det dannes trykksår.