Informasjon

Migrene, oversikt

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.

Hopp til innhold

Hva er migrene?

Migrene er akutte anfall med sprengende hodepine. Smerten blir verre ved fysisk anstrengelse og når man beveger på hodet. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men migrene kan utløses av f.eks. stress, hormonforandringer eller visse typer mat og drikke.

Det skilles mellom ulike migrenevarianter. En forholdsvis hyppig variant blant kvinner, er menstruasjonsmigrene.

10-20% av dem med migrene har såkalt aura. Aura er et forvarsel om et migreneanfall.

I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15% av alle kvinner og 7% av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20% opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.

migrene
Animasjon av migrene

Symptomer

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall. Smerten kan være på begge sider (10-40%) eller starte på den ene siden og så bli generell. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn, noe som gjør at pasienten søker til et mørkt, stille rom. Ledsagende nakkesmerter forekommer hos 75%. Vanlige følgesymptomer er depresjon, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Følgende symptomer kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

Aura

Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og det varer mindre enn enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter.

Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.

Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Noen opplever talevansker. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring.

Aura kan noen ganger opptre uten hodepine.

Årsak

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Mens man tidligere mente at migrene skyldtes sammentrekninger og deretter utvidelser av pulsårer i og rundt hjernen, er man i dag tvilende til om dette er korrekt. Ting kan tyde på at migrene er en sykdom i hjernen og ikke i blodårene. Sannsynligvis er det en kombinasjon av disse to faktorene. Dagens kunnskap tyder på at en bølge av nedsatt elektrisk aktivitet, som starter baktil i hjernen og brer seg fremover hjernebarken, som etterfølges av nedsatt sirkulasjon i hjernen, og som senere endres til overdreven sirkulasjon, kan forårsake den typiske hodepinen.

Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen - de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.

Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene, men det er flere faktorer som kan bidra til å utløse anfall. Dette kalles triggere. Vanlige triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.

Diagnostikk

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en migrenepasient. Det er heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk som slår ut med karakteristiske funn.

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere smertene under akutte anfall. Man ønsker også å forebygge eller redusere antall anfall.

Den viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vanlige smertestillende legemidler, f.eks paracetamol, har ofte god effekt og selges reseptfritt på apotek. Disse bør tas med en gang du merker hodepinen. I noen tilfeller er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke dette er nok, finnes det enkelte medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall (triptaner).

Det er viktig å ikke bruke mer smertestillende medisiner enn det som er absolutt nødvendig. Høyt forbruk kan på sikt forverre hodepineplagene. Derfor bør du begrense bruken til maksimalt 8-10 ganger i måneden.

Hos pasienter med tre eller flere anfall i måneden kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter.

Les mer om behandling av migrene.

Prognose

Migrene starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre i overgangsalderen for så ofte å gå gradvis over med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad. Du må selv passe på for å unngå overforbruk av smertestillende medisiner.

Vil du vite mer?