Migrene

Hva er migrene?

Migrene er akutte anfall med ensidig, pulserende hodepine. Smerten er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, og blir verre ved fysisk anstrengelse. Den eksakte årsaken er ikke kjent, men migrene kan utløses av for eksempel stress, hormonforandringer, som f. eks. i forbindelse med menstruasjon, eller visse typer mat og drikke.

10-20 prosent av dem med migrene har såkalt aura. Aura er et forvarsel om et migreneanfall. Hyppigste form for aura er lysglimt - det vil vi visuell aura. 

I perioden etter hodepinen føler enkelte seg utslitt, og de kan ha muskelverk.

Forekomsten av migrene øker fra puberteten og frem til 40 års alderen. Omtrent 15 prosent av alle voksne kvinner og seks prosent av alle menn i Norge har migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest hos kvinner i 40 års alder.

Symptomer

Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet. Hvilken side av hodet som rammes, kan variere fra anfall til anfall.

Smerten kan også være på begge sider (10-40 prosent) eller starte på den ene siden og så bli generell. Andre symptomer kan være forsterkede sanseinntrykk før hodepinen setter inn, noe som gjør at pasienten søker til et mørkt, stille rom. Ledsagende nakkesmerter forekommer hos mange. 

Vanlige følgesymptomer er nedstemthet, slitenhet, angst, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjonsevne.

Følgende symptomer kan forekomme: Sløret syn, tett nese, anoreksi, sult, diaré, magesmerter, økt vannlating, ansiktsblekhet, varme- eller kuldefølelse, svetting.

Aura

Aura utvikles vanligvis i løpet av 5-20 minutter, og varer mindre enn 60 minutter. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter.

Det finnes ulike auratyper. Visuell aura er vanligst. Det kan arte seg som lysglimt i synsfeltet, sikksakklinjer eller ved at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner.

Prikking og stikking i hendene, samt svimmelhet og ustøhet kan også oppstå ved aura. Sjeldnere oppleves forbigående lammelser, talevansker eller forvirring.

Aura kan noen ganger opptre uten etterfølgende hodepine.

Årsak

Årsaken til denne lidelsen er ikke fullstendig klarlagt. Forskere mener at det er en nevrovaskulær sykdom, det vil si at anfallene skyldes feil i nerveceller og i blodsirkulasjonen i hjernen. Man tror at endringer i nerveimpulser fører til endringer i blodomløpet, og at dette utløser smerten. 

Hormonelle faktorer spiller åpenbart inn blant kvinner. I puberteten øker forekomsten og ved opphør av menstruasjonen avtar forekomsten og intensiteten av plager. Under graviditet endres hodepinen - de fleste blir forbigående bedre, men noen blir også verre.

Arv er trolig av betydning når det gjelder hvem som utvikler migrene.

Det er også tydelig at ytre faktorer kan utløse anfall hos personer med migrene. Slike faktorer kalles triggere. Kjente triggere er ulike typer mat og drikke, f.eks ost, appelsiner, sjokolade, rødvin og alkohol generelt. Søvnmangel, stress, hvile etter stress, sterke sanseinttrykk og menstruasjon kan også utløse migrene.

Diagnostikk

De klassiske symptomene er vanligvis tilstrekkelig for å stille diagnosen. Man vil ikke finne noe fysisk galt ved undersøkelse av en migrenepasient. Det er heller ikke blodprøver eller bildediagnostikk som bidrar til å stille denne diagnosen. 

Behandling

Målet med behandlingen er å redusere smertene under akutte anfall, og å forebygge eller redusere antall anfall hos de som har hyppig anfall.

Den viktigste delen av behandlingen gjør du selv ved å unngå triggerne som utløser migrene. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Det finnes flere ulike medisiner som kan brukes ved migrene. Vanlige smertestillende legemidler, for eksempel naproksen (NSAID) eller paracetamol, har ofte god effekt. Disse bør tas med en gang du merker hodepinen, og ikke i aurafasen. Ofte er det også nødvendig med kvalmedempende medikamenter. Dersom ikke dette er nok, finnes det medisiner som er utviklet spesielt for å brukes ved migreneanfall (triptaner).

Det er viktig å ikke bruke mer smertestillende medisiner enn det som er absolutt nødvendig. Høyt forbruk kan på sikt forverre hodepineplagene. Derfor bør du begrense bruken til maksimalt åtte til ti ganger i måneden.

Hos pasienter med tre eller flere anfall i måneden kan det være aktuelt å forsøke kontinuerlig behandling med forebyggende medikamenter. En rekke ulike preparater kan ha effekt, mest brukt er betablokker, blodtrykkmedisinen atacand eller amitriptylin. Dersom man ikke oppnår tilfredsstillende effekt med tradisjonelle medisiner, kan det etter anbefaling fra nevrolog være aktuelt å prøve en ny gruppe medisiner med betennelseshemmende antistoffer (CGRP-hemmere). 

Les mer om behandling av migrene.

Prognose

Migrene starter vanligvis i ungdommen, bedres under graviditet, blir verre en periode i overgangsalderen, for så å avta gradvis med alderen. Noen kan få mange og plagsomme anfall som påvirker arbeidssituasjonen og det sosiale liv i stor grad.

Det anbefales å bruke en hodepinedagbok, f. eks. appen brain-twin, for å registrere anfall og medikamentbruk. Det er ikke lett å huske alle anfallene og hvor mye medisin som ble brukt. Må du bruke medisin mer enn 10-15 dager hver måned, øker risikoen for at medisinene i seg selv kan forårsake hodepine. 

Vil du vite mer?

• Hva er årsakene til migrene?
• Hvilke symptomer gir migrene og hvordan påvises tilstanden?
• Hvordan behandles migrene?
• Kvinner og migrene
• Migrene - informasjon til helsearbeidere
• Hodepine Norge (pasientorganisasjon)