Informasjon

Migrene - symptomer og diagnostikk

Hos de fleste migrenepasientene er hodepineanfall det eneste symptomet på lidelsen. Noen har svært sjeldne anfall, kanskje bare ett i løpet av et år. Andre kan ha anfall flere ganger i uken.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hos mange er forløpet svingende, det vil si at enkelte perioder er de helt symptomfrie, mens andre perioder kan være preget av hyppigere anfall.

Enkelte merker en vag fornemmelse av at noe er iferd med å skje allerede 1-2 dager før selve anfallet. Dette kalles prodromalsymptomer. Ca 20% opplever synsforstyrrelser eller andre merkelige opplevelser 5-60 minutter før selve hodepinen setter inn, noe som kalles aura. Etter at anfallet er over, er det vanlig å ha symptomer som ligner prodromalfasen, og det kalles da postdromalfasen.

migrene
Animasjon av migrene

Prodromalfasen

Prodromalfasen kjennetegnes av vage, uklare symptomer som starter 1-2 dager før hodepinen. Både migrene med og uten aura kan ha prodromalsymptomer, men mange merker ikke denne fasen i det hele tatt.

Vanlige symptomer er forsterkete sanseinntrykk, uvanlig sult eller mangel på apetitt. Du kan også føle deg spesielt tørst. Humørsvingningninger er vanlige, med nedstemthet, oppgløddhet, irritabilitet eller engstelse.

Du kan føle at du er full av energi og ikke behøver søvn, eller motsatt, du blir søvnig og tiltaksløs.

Aura

Aura er symptomer som kan oppstå like i forkant av migreneanfall. Vanligvis bygger symptomene seg opp over 5-20 minutter, og vedvarer så inntil hodepinen begynner. Aurafasen kommer oftest umiddelbart før hodepinen, men det kan forekomme intervaller på inntil 60 minutter. Auraen pleier å gi seg når hodepinefasen inntrer.

Aurafasen kan oppleves på mange ulike måter. De fleste opplever synsforstyrrelser, særlig flimrende, blafrende lysglimt. Dette kalles sikk-sakk skotomer. Andre kan få kortvarig redusert syn, eller ha problemer med dybdebedømmelse. Kjente gjenstander kan se forandret ut, f.eks større eller mindre, eller ha feil farge.

Aurasymptomene kan også komme andre steder i kroppen. Enkelte har merkelige følelser i ansiktet eller en av armene, eller får plutselig muskelsvakhet i en arm eller et bein. Balanseevnen kan bli dårlig. Andre hører merkelige lyder eller synes de kjenner lukter som ikke er til stede.

Sjeldnere auraformer er forbigående tap av taleevnen (afasi) og/eller kognitive utfall. Ved såkalt basilarismigrene foreligger symptomer fra hjernestammen i form av vansker med å forme ord (dysartri), tap av taleevne (afasi), svimmelhet, ustødig gange (ataksi), vansker med å utføre praktiske handlinger (apraksi).

Det er vanlig å ha flere ulike symptomer i aurafasen. De kan opptre samtidig, men som regel opptrer de i rekkefølge.

Ca 10-20% av migrenepasientene opplever aura i forbindelse med anfallene. Av og til kan aurafasen gå over uten å følges av hodepine.

Hodepinen

Hodepinen er det mest fremtredende ved migrene, og den skiller seg vanligvis fra andre typer hodepine på flere måter. Ofte begynner den vagt, for så å bli ensidig, pulserende, skarp og kraftig. Det kan føles som om hodepinen sprer seg mot nakken eller bak ørene. Enkelte opplever smerte i eller omkring øynene.

Migrenehodepine kan være til stede når du våkner om morgenen, og bli verre utover dagen. Mange får økt hodepine ved fysisk aktivitet, og det er vanlig at lys og lyder er ubehagelig.

Mange opplever kvalme og oppkast under anfallene.

Som regel varer hodepinefasen fra 4 til 72 timer.

Postdromalfasen

Etter et migreneanfall er det vanlig å føle seg sliten og trøtt. Mange vil helst sove. Andre kan bli oppstemte og fulle av energi. Denne postdromalfasen varer i timer til noen få dager etter anfallet.

Diagnostikk

Det er ingen undersøkelser eller tester som kan fastlå om du har migrene eller ikke. Diagnosen stilles vanligvis ut fra de typiske symptomene, særlig den karakteristiske hodepinen.

I spesielle situasjoner kan det være nødvendig å gjøre enkelte undersøkelser for å utelukke at det er andre og mer alvorlige tilstander som forårsaker plagene. Dette kan være prøve av ryggmargsvæsken, blodprøver eller en røntgenundersøkelse som kalles CT.

Vil du vite mer?