Behandling av MS-symptomer: Èn publisert studie

Ved søk i litteraturdatabasen PubMed finnes det så langt kun én publisert studie om LDN ved MS.

Studien, utført av en italiensk forskergrupper, omfattet 40 personer med primær progressiv MS som ble fulgt i til sammen seks måneder i en åpen studiedesign. Studien inneholdt ingen kontrollgruppe, og de viktigste effektene forskerne målte, var trygghet og toleranse målt som forekomst av bivirkninger og ulemper ved preparatet. Effekt på spastisitet, smerte, MS-relatert utmattelse, depresjon og livskvalitet var mindre sentrale resultatmål i studien.

Det ble benyttet en dose på fem milligram naltrekson. Forbigående økning i leverenzymer, urinveisinfeksjon, mild opphisselse og søvnforstyrrelse var de mest vanlige bivirkningene. Medikamentet ble imidlertid stort sett godt tolerert av alle, selv om fem pasienter gikk ut av studien før det var gått seks måneder. Det ble målt bedring når det gjaldt spastisitet. Smerte økte klart, mens MS-relatert utmattelse (fatigue) og depresjon var uendret gjennom perioden.

- Dette er en åpen studie med få pasienter som er gjort på primær progressiv MS. Det var ingen kontrollgruppe i denne studien – det betyr at både pasient og lege har visst at de har fått aktivt legemiddel, sier Midgard og understreker at dette er forskning som ikke holder tilstrekkelig høy standard til å kunne gi pålitelige svar.

Midgard sier at i utgangspunktet er LDN udokumentert – studien fra Italia er det eneste man finner av publisert materiale med unntak av en studie publisert nå i november 2009 utført med dyremodellen eksperimentell allergisk encefalomyelitt (EAE). Denne studien antyder at bruk av LDN i høy og lav dose hos dyr bremser de atferdsmessige sykdomstegn dyr vanligvis viser i EAE-modellen.

- Hvis du lever i en verden der du vil bruke legemidler med dokumentert effekt, hører ikke LDN med blant slike produkter, sier han.