Behandling av symptomene

Behandling av spastisitet

Spastisitet betyr en ufrivillig økt spenning i musklene. Dette arter seg som en følelse av svekket kraft og styring av musklene, og leddene blir tunge og vanskelige å bevege. Spastisitet er et av hovedsymptomene ved MS. Den er vanligvis mest uttalt i beina, og skyldes skader i nervetrådene i ryggmargen. Behandling av spastisitet består oftest av en kombinasjon av fysioterapi, trening og medisiner.

Fysioterapeuten vil sette opp et øvelses/treningsprogram og gi instruksjon slik at dette etter hvert kan gjøres på egen hånd. Ved spastisitet er også tøyninger en viktig del av behandlingen.

Det er også aktuelt å bruke medisiner for å lindre spastisitet. Det mest brukte preparatet er baklofen. Mange har god effekt av dette, men det kan medføre bivirkninger som trøtthet, forvirring, svimmelhet og depresjon. Det kan også være aktuelt å bruke botulinum toksin (Botox). Dokumentasjonen for Botox er mangelfull og tillater ikke sikre anbefalinger. Botox har en forbigående effekt, og må derfor settes på ny med måneders mellomrom.

De senere årene har man også vist at cannabis kan ha effekt mot spastisitet. I Norge er det registrert ett preparat (Sativex munnspray) beregnet for dette formålet.

Behandling av blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer

Mange MS-pasientene får blæreforstyrrelser og vannlatingsproblemer. Vanlige problemer er urinlekkasje (inkontinens), hyppig vannlating og følelse av at det haster med å late vannet (urge). Det finnes effektive medisiner som kan hjelpe mange som har disse plagene. Noen MS-pasienter har god nytte av å lære seg kateterisering for å få tømt urinblæren fullstendig. Dette hindrer bakterieoppvekst og urinveisinfeksjoner. I de tilfellene der vannlatingsproblemene ikke kan løses ved hjelp av medisinsk behandling, kan kirurgi være aktuelt hos noen.

Behandling av mageproblemer og tarmforstyrrelser

Ulike former for mageproblemer, for eksempel forstoppelse eller løs mage, er besværlige problemer for enkelte MS-pasienter. Forstoppelse kan skyldes selve sykdommen, men også en del av medisinene som brukes ved MS kan gi forstoppelse. En rekke tiltak kan lindre disse plagene. Det er viktig at du drikker mye væske, helst vann. Te og alkohol virker vanndrivende, og bør begrenses. Maten bør ha et høyt innhold av fiber, noe som du blant annet finner i grovt mel, helkorn, friske frukter og grønnsaker. Mosjon er viktig også for tarmfunksjonen, og regelmessige toalettbesøk bidrar til å forebygge plagene. Bruk av avføringsmidler kan være aktuelt i perioder. Milde avføringsmidler som linfrø og loppefrø er uproblematiske å bruke, og laktulose (Duphalac^®) eller makrogol (Movicol) kan forsøkes. Uansett hvilken behandling som brukes er det viktig at du drikker mye vann.

Behandling av skjelvinger

En del MS-pasienter har plagsomme skjelvinger (tremor). Disse skjelvingene er dessverre vanskelige å behandle. Enkelte medisiner kan forsøkes, men ikke alle pasientene får fullgod effekt.

Smertebehandling

Ubehandlet vil akutte smertesyndromer forekommer hos 10-15 prosent, mens kroniske smertesyndrom finnes hos mer enn 30 prosent av pasientene. Det kan dreie seg om akutte, kortvarige smerter, for eksempel i ansiktet. Det kan også være brennende følelser i armer og bein. En rekke ulike medisiner kan forsøkes for å behandle slike smerter. I første omgang forsøkes vanlige smertestillende medisiner som Paracet^®.

Ved anfallsvise, sterke ansiktssmerter (trigeminusnevralgi) kan noen ha nytte av preparatet karbamazepin (Tegretol^®).

Kroniske smertetilstander gir ofte brennende smerter i armer eller ben, eventuelt smertefulle leggkramper eller spastisitet. Ved denne tilstanden er det vist at et medikament av gruppen tricykliske antidepressiver (amitriptylin/Sarotex) kan ha god effekt. Dette er medisiner som tidligere kun ble brukt mot depresjoner, men som i mindre doser har vist seg å ha god smertelindrende ved smerter som skyldes skade på nervetråder (nevropatisk smerte). 

Ved større sykehus finnes det såkalte smerteklinikker, der det jobber eksperter på smertebehandling. Dersom smertene dine ikke lar seg behandle med medisiner, kan det likevel hende at smerteklinikken kan hjelpe deg.

Behandling av problemer med seksualfunksjon

Problemer med seksualfunksjonen er svært vanlig blant MS-pasienter. Kvinner plages med tørre slimhinner i skjeden, og menn får impotens. Det finnes en rekke hjelpemidler, blant annet medisiner, som kan begrense disse vanskelighetene. Det er derfor viktig at du lar legen få vite det dersom du har slike problemer.

Behandling av følelsesmessige problemer

Et stort antall MS-pasienter opplever følelsesmessige problemer, spesielt depresjon. Man vet ikke sikkert om dette skyldes sykdommen i seg selv, eller om årsaken er vissheten om å ha en alvorlig sykdom med mange plagsomme symptomer. Det finnes idag god hjelp å få. Mange vil ha nytte av samtaleterapi hos fastlege eller psykolog, og noen kan ha nytte av å bruke medisiner mot depresjon i tillegg.

Behandling av trøtthet, slitenhet og konsentrasjonsvansker

Mange MS-pasienter sliter med unormal utmattelse og tretthet (fatigue). Det finnes ingen god medisinsk behandling mot dette, men det er holdepunkter for at magnet-terapi eller ginko-biloba kan lindre fatigue. Det er viktig å avsette tilstrekkelig tid til hvile, og ta hensyn til den reduserte fysiske kapasiteten. Regelmessig fysisk trening er også viktig for å opprettholde kondisjon og muskelstyrke. Psykologisk støtte og råd, samt forståelse i omgivelsene hjelper. Behandling med medisiner er forsøkt uten overbevisende effekt. Mange får økte plager dersom de oppholder seg i varmen, og bør unngå f.eks badstuer og lange opphold i sola.

Konsentrasjons- og oppmerksomhetsproblemer og sviktende hukommelse er vanlig ved MS. Det finnes ingen behandling som fjerne disse vanskelighetene, men f.eks. oppmerksomhetstrening og kognitiv trening kan være nyttig.