Dystonier, ufrivillig muskelsammentr.: Årsak

Ved isolert dystoni finnes ingen klar årsak eller forklaring på hvorfor tilstanden oppstår. Det er ikke funnet vevshenfall (degenerasjon) i nervesystemet, slik at forskerne mener at tilstanden skyldes unormal cellefunksjon.

Ingen anatomisk lokalisasjoner eller spesifikke nevrotransmitter-defekter har gitt konstante funn som tegn på at noe er galt ved dystoni. Bildeundersøkelser med PET eller funksjonell MR har vist at dystoni kan være forbundet med unormale aktiviteter i flere regioner av hjernen, inkludert den motoriske hjernebarken, andre motoriske områder, lillehjernen og basalgangliene. Tidligere trodde man at basalgangliene var senter for de motoriske forstyrrelsene, men dette er mer usikkert nå.

Ervervet eller kombinert dystoni kan ha en rekke ulike forklaringer, som:

• Medikamentbivirkning er den hyppigste årsaken. Spesielt er medikamenter som benyttes ved alvorlige sinnslidelser kjent for å kunne gi denne bivirkningen. Men også andre medikamenter som for eksempel medisiner mot Parkinson sykdom kan være den utløsende årsaken
• Genetiske feil (arv) kan være av betydning. Det kan være flere tilfeller i samme familie
• Annen sykdom i hjernen kan disponere for dystoni

Dersom sykdommen starter i barndommen eller i tenårene, tiltar den vanligvis i omfang fra å være lokal i en arm eller et ben til å bli en alvorlig, generalisert form. Dersom dystonien begynner etter 25-årsalderen, involverer den gjerne hode-, nakke-, armmuskler og forblir nesten alltid lokalisert og øker vanligvis ikke i utbredelse.

Det finnes en lang rekke ulike typer dystonier.