Dystonier, ufrivillig muskelsammentr.: Behandling

Det finnes ingen spesifikk medikamentell behandling av dystoni. Behandlingen er symptomatisk og er en spesialistoppgave. I en akuttsituasjon kan derimot allmennleger og legevakten gi muskelavslappende medikament for å lette symptomene og lindre eventuelle smerter.

Når en pasient med dystoni kommer til spesialist, er en viktig felles oppgave å prøve og finne den utløsende årsaken. Bivirkninger av medikamenter kan være en forklaring, og en redusering av dosen eller fjerning av det aktuelle medikament er viktig.

Enkelte pasienter er følsomme for og kan behandles med en type medisiner som brukes ved Parkinson sykdom (levodopa).

Ved fokal dystoni - det vil si at bare en kroppsdel er angrepet, er innsprøytning med botulinumtoxin den foretrukne behandlingen. Musklene lammes effektivt, og dermed uteblir de plagsomme sammentrekningene. Virkningen kommer i løpet av en uke, og behandlingen kan gjentas etter cirka tre måneder. Opptil 90 prosent som forsøker denne behandlingen, har effekt. Det skal imidlertid ikke underslås at bivirkninger i form av betydelig redusert muskelkraft gjør at man kritisk må vurdere fordeler og ulemper med behandlingen.

En ny behandlingsmetode kalles dyp hjernestimulering. Ved hjelp av avansert teknologi plasseres elektroder dypt inne i hjernen, i det området hvor man tror årsaken til sykdommen er lokalisert. Elektrodene er koblet til et batteri på utsiden av kroppen. Derved kan man gi stimulering som normaliserer pasientens bevegelsesmønster. Behandlingen er svært effektiv og har få bivirkninger, og den er nå etablert som behandlingsmetode for pasienter med utbredte dystonier. (Utføres i Norge bare ved Rikshospitalet). Dyp hjernestimulering er reservert for pasienter med alvorlig dystoni uten effekt av annen behandling.

Fysioterapi med muskeltøyninger og styrkeøvelser brukes for å forebygge tilstivning i ledd (kontrakturer), og mekaniske hjelpemidler kan redusere funksjonstapet.