Huntingtons sykdom: Behandling

Det finnes ingen behandling som hindrer utviklingen av Huntingtons sykdom. Behandlingen må derfor ta sikte på symptomlindring. Nervemedisiner (antipsykotika, nevroleptika) kan redusere ufrivillige bevegelser. Tetrabenazin, risperidon, olanzapin og haloperidol er de mest brukte. Antidepressiver kan være aktuell behandling for pasienter som utvikler depresjon.

Selv om nevroleptika kan redusere de ufrivillige bevegelsene, har de den ulempen at de medfører bivirkninger som depresjon, søvnighet og parkinsonisme.

Det anbefales kontakt med hjelpeapparatet og igangsetting av tiltak i tidlig fase av sykdommen, for den som er eller kommer til å bli syk, for familien, og for barn som blir pårørende i de tilfeller det er aktuelt. Tverrfaglig tilnærming er nødvendig. Fysisk aktivitet er viktig for å vedlikeholde funksjonsnivået og miljørettede tiltak er nyttig.

Vær oppmerksom på at flere med diagnosen kan få en vektnedgang. Det er viktig å opprettholde vekten.