Hopp til innhold
NHI.no
Annonse

Nakkesleng: Årsaker

Innhold i artikkelen

Vi mangler sikker kunnskap om mekanismene ved en nakkeslengskade. Det er heller ikke påvist sikker sammenheng mellom skadens alvorlighetsgrad og senere forekomst av plager. Nedenstående er en beskrivelse av hva man tror skjer.

Annonse

Når hodet blir kastet brått bakover, får nakkevirvelsøylen en tilsvarende kraftig bøy bakover. Alle bløtdelene på forsiden av virvelsøylen får derved en plutselig overstrekk. Dette kan føre til strekk av sener eller muskelfibre, og det kan utvikles en lokal nerveirritasjon på grunn av en vevsskade. Tilsvarende det som oppstår etter overstrekninger av andre ledd eller leddnære strukturer. 

Når hodet i neste øyeblikk kastes framover, kan man få tilsvarende vevsskader i bløtdelene på baksiden av nakkevirvlene. Alle vet at en ankel kan være stiv og smertefull i lang tid etter et overtråkk, og i nakken er det på samme måte. Men plassforholdene er trange i nakken, og området er også uvanlig ømfintlig, og derfor kan i noen tilfeller ganske små vevsskader føre til relativt mye plager. Slike skader blir imidlertid sjelden påvist ved bildediagnostikk.

Vev som er overstrekt, er ofte forbigående lite elastisk og plastisk. Av den grunn blir de skadde partiene ofte stive sammenlignet med tiden før skaden. 

Det finnes en rekke predisponerende sårbarhetsfaktorer for nakkeslengskade:

  • Tidligere psykisk lidelse
  • Høy alder
  • Kvinnelig kjønn
  • Nakkemyalgier, nakkestivhet, nakkesmerter eller hodepineplager før traumet
  • Svimmelhet eller balanseproblemer før traumet
  • Slitasjeforandringer i halsryggsøylen
  • Trang ryggmargskanal

Vil du vite mer

Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Nakkeslengskade . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor

  1. Côté P, Wong JJ, Sutton D, et al. Management of neck pain and associated disorders: A clinical practice guideline from the Ontario Protocol for Traffic Injury Management (OPTIMa) Collaboration. Eur Spine J 2016; 25:2000. PubMed
  2. Hanoa R. Kronisk nakkeslengsyndrom. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2917. PubMed
  3. Schrader H, Stovner LJ, Ferrari R. Kronisk nakkeslengsyndrom - en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1296-9. PubMed
  4. Rø M, Borchgrevink G, Dæhlie B, Finset A, Lilleås F, Laake K et al. Nakkeslengskade. Diagnostikk og evaluering. Metodevurdering basert på egen litteraturgransking. SMM-rapport nr. 5/2000.. Oslo: Sintef Unimed, 2000.
  5. Styrke J, Stalnacke BM, Bylund PO, Sojka P, Bjornstig U. A 10-Year Incidence of Acute Whiplash Injuries After Road Traffic Crashes in a Defined Population in Northern Sweden. PM & R : the journal of injury, function, and rehabilitation. 2012. Epub 2012/07/24 PMID: 22819305. PubMed
  6. Sarrami P, Armstrong E, Naylor JM, Harris IA. Factors predicting outcome in whiplash injury: a systematic meta-review of prognostic factors. J Orthop Traumatol. 2017;18(1):9-16. PubMed
  7. Malt EA, Sundet K. Nakkeskader med whiplashmekanisme - et psykosomatisk perspektiv. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1291-5. PubMed
  8. Isaac Z, Kelly HR. Evaluation of the adult patient with neck pain. UpToDate, last updated Jan 08, 2019. UpToDate
  9. Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser. Anbefalinger for primærhelsetjenesten. Oslo, Helsedirektoratet 2014 www.helsebiblioteket.no
  10. Hunter OK. Cervical sprain and strain. Medscape, last updated Dec 28, 2015. emedicine.medscape.com
  11. Kråkenes J. MR-undersøkelse ved nakkeslengskade Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 299.
  12. Myran R, Kvistad KA, Nygaard OP, et al. Magnetic resonance imaging assessment of the alar ligaments in whiplash injuries: a case-control study. Spine 2008; 33(18): 2012-16. pmid:18708935 PubMed
  13. Lamb SE, Gates S, Williams MA, et al. Emergency department treatments and physiotherapy for acute whiplash: a pragmatic, two-step, randomised controlled trial. Lancet 2013; 381: 546-56. PubMed
  14. Michaleff ZA, Maher CG, Lin CW, et al.. Comprehensive physiotherapy exercise programme or advice for chronic whiplash (PROMISE): a pragmatic randomised controlled trial. Lancet 2014. doi:10.1016/S0140-6736(14)60457-8 DOI
  15. Christensen SWM, Rasmussen MB, Jespersen CL, Sterling M, Skou ST. Soft-collar use in rehabilitation of whiplash-associated disorders - A systematic review and meta-analysis. Musculoskelet Sci Pract. 2021;55:102426. PubMed
  16. Griffin A, Leaver A, Moloney N. General Exercise Does Not Improve Long-Term Pain and Disability in Individuals With Whiplash-Associated Disorders: A Systematic Review. J Orthop Sports Phys Ther 2017; 47: 472-80. pmid:28622749 PubMed
  17. SBU. Träning som terapi vid whiplash-associated disorders (WAD) SBU rapport 16.11.2022. www.sbu.se
  18. Teasell RW, McClure JA, Walton D, et al. A research synthesis of therapeutic interventions for whiplash-associated disorder: part 1 - overview and summary. Pain Res Manag 2010; 15:287. PubMed
  19. Lamb SE, Williams MA, Williamson EM, et al. Managing Injuries of the Neck Trial (MINT): a randomised controlled trial of treatments for whiplash injuries. Health Technol Assess 2012;16(49):iii-iv, 1-141. doi: 10.3310/hta16490..
  20. Nygaard ØP, Kolstad F, Kvistad KA, et al. Kronisk nakkeslengsyndrom er ingen indikasjon for kraniocervikal fiksasjon. Tidssskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2939-41. PubMed
  21. Brage S. Trygdeforbruk ved funksjonelle somatiske lidelser. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1397-401. Tidsskrift for Den norske legeforening
Annonse
Annonse