Ryggmargsskade, akuttbehandling: Overvåkning

Leger og sykepleiere vil følge nøye med den skadede de første dagene etter ulykken. Man vil kartlegge omfanget av skaden både ved nøye kroppslig undersøkelse og ved hjelp av bildeundersøkelser: røntgen, CT, og/eller MR. De første dagene vil man flere ganger i døgnet bedømme situasjonen, for eventuelt på et tidlig tidspunkt å kunne fange opp en forverrelse av tilstanden. De første timene etter innleggelsen vil man som regel gi medisin direkte i blodet (kortison), som kanskje kan begrense skadeomfanget. I tillegg får den skadede også ernæring via væskedrypp inn i en blodåre.

Pusten

Man nøye følge med om den skadede puster tilfredsstillende, særlig om skaden sitter høyt oppe i rygg eller nakke, da sjansen for lungebetennelse er økt. Dette kontrolleres også med blodprøver. Noen ganger kan det være påkrevd å koble den skadede til en pustemaskin (respirator). Ved langvarig resporatorbehandling kan det bli aktuelt å operere inn pusterøret fortil nede på halsen.

Vannlatingen

Ryggmargsskaden gjør at man mister kontrollen over vannlatingen. Derfor må det legges inn kateter. For å hindre at urinblæren skrumper (fordi den tømmes hele tiden), vil man stenge av kateteret slik at blæren får fylle seg, og så åpne kateteret med jevne mellomrom. Både tilstanden i seg selv og det at kateter er innlagt, gir økt risiko for urinveisinfeksjoner som må behandles med antibiotika. Det kan også danne seg steiner i urinblæren, som kan ses på ultralyd, og som vil kreve fjerning.

Vannlatningsplager og blæreproblemer øker også risikoen for at nyrene blir påvirket. 

Tarmen

De første dagene etter skaden vil væsketilførsel og næring bli tilført direkte i blodet. Det er nødvendig fordi tarmen også blir lammet de første dagene. Etter hvert vil tarmfunksjonen ta seg opp igjen. Imidlertid har den skadede mistet kontrollen over endetarmen. Det gjør dels at avføring kan sive ut, og dels kan det føre til at avføring blir liggende i tarmen og skaper forstoppelse. Allerede tidlig i forløpet vil man sette i verk rutiner for tarmtømming som innebærer bruk av både avføringsmiddel og klyster.

Blodårene

Fordi den skadede blir liggende helt i ro uten mulighet for å bevege seg, øker det risikoen for å utvikle blodpropp i leggene. Det startes derfor straks etter innkomst med blodtynnende behandling som skal forebygge at det dannes blodpropp. Man vil også trekke på den skadede strømper som klemmer sammen leggen og bidrar til forebyggelsen av blodpropp. Behandlingen varer ofte i cirka tolv uker etter skaden. 

Blodtrykket

Den første tiden etter ryggmargsskaden må man følge nøye med blodtrykket. Vanligvis blir blodtrykket noe lavere enn tidligere, uten at det betyr noe eller at man behøver å behandle det. Imidlertid hender det at blodtrykket kan stige kraftig (såkalt autonom hyperrefleksi), noe som medfører fare for hjerneblødning. Skulle en slik blodtrykksstigning inntreffe, vil man straks sette i verk tiltak for å senke trykket. Det er særlig om skaden sitter i øvre del av ryggen (over th6) at det forårsaker høyt blodtrykk, unormal svetting og hodepine.

Trykksår

Å bli liggende passivt i en seng innebærer en betydelig risiko for å utvikle liggesår. Trykk mot benede partier for eksempel i setet, på hoftene, på baksiden av hælene, sammenhengdende over flere timer, vil kunne føre til utvikling av liggesår. Slike sår ser ikke så ille ut i starten mens huden er intakt. Men under huden kan det skjule seg betydelige skader. Derfor er det helt avgjørende at man setter i verk forebyggende tiltak som regelmessig snuing og vending, og bruk av spesialmadrasser.

Tilstivning i ledd

Et annet utslag av inaktivitet er at leddene vil begynne å stivne. Det kan utvikle seg såkalte kontrakturer, der man mister evnen til passivt å bevege leddene. Det kan bety at leddene stivner i uhensiktsmessige posisjoner, for eksempel med bøyde kneledd. Like etter skaden startes det derfor med forebyggende behandling som består i å bøye, tøye og strekke leddene. Helst skal en fysioterapeut starte med å gi en gjennombevegelse av alle ledd tre ganger daglig, og ledet aktiv bevegelse startes så raskt som mulig i de ledd som fortsatt har en restfunksjon.