Informasjon

Spinal stenose

Ryggmargen (medulla spinalis) går fra hjernen og nedover i ryggen. Den sender ut nerver til hver side fra nakken og ned til korsryggen. Ryggmargen ligger godt beskyttet inne i en kanal i ryggsøylen - denne kanalen kalles på fagspråket spinalkanalen.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er spinal stenose?

Spinal stenose er en innsnevring i nedre del av spinalkanalen. Innsnevringen medfører risiko for trykk på nerverøtter, noe som kan føre til ryggsmerter med utstråling til sete og lår eller legger. Man kan også få forstyrret følesans og muskelsvakhet i bena. I de fleste tilfeller skyldes spinalstenosen slitasjeforandringer i ryggen. Forkalkninger og sammenfall av mellomvirvelskiver gjør spinalkanalen trangere.

spinalstenose
Animasjon av spinal stenose

Tilstanden opptrer vanligvis hos eldre personer, gjennomsnittlig debutalder er 65 år. Det er ingen uvanlig tilstand, ca. 5% er i risiko for å få tilstanden - personer med uttalte slitasjeforandringer i nedre del av ryggen. Unntaksvis kan tilstanden opptre hos yngre personer som følge av en medfødt tranghet i spinalkanalen.

Det forventes at forekomsten av tilstanden vil øke etter som det blir flere som lever lenge.

Årsak

Stenose forekommer særlig i veikryggen, lumbalkolumna. Aldersslitasje medfører forkalkninger i ryggvirvlene og sammenfall av mellomvirvelskiver. Det blir trangere i ryggkanalen, smalere diameter og økt risiko for klem på nervene som passerer nedover i ryggen og ut av ryggen. Klem på nervene i det de går ut av ryggen, gir et liknende symptombilde som ved isjias, en radikulopati.

Medvirkende årsaker kan være spondylolistese, tidligere brudd i ryggen, ryggoperasjon.

Symptomer

Spinal stenose er en tilstand som utvikler seg langsomt over mange år. Symptomene er i starten vage, mest i form av lave ryggsmerter og stivhet. Etter hvert blir plagene mer uttalte og med utstrålende smerter nedover i bena. Man kan også kjenne nummenhet, prikking i huden og svekket kraft i bena. Det er typisk at plagene melder seg ved gange eller når man står, men lindres når man sitter. Ett av de mest typiske tegnene er at smerten kan lindres betydelig dersom man bøyer seg framover. Mange utvikler en fremoverlutet holdning under gange, fordi det gir mindre ryggplager.

Symptomene kan være mere fremtredende på den ene siden, men de kan også variere fra side til side.

Diagnosen

Spinal stenose
Spinal stenose

Diagnosen bygger på sykehistorien din, og de funn legen gjør. Ved den vanlige kroppsundersøkelsen finner legen sjelden noe unormalt i rygg eller ekstremiteter. Det påvises sjelden tegn til nerveskader. I motsetning til ved røykeben, er også blodtilførselen til føttene normal.

Dersom plagene er så uttalte at det vurderes å kunne være behov for behandling, er det aktuelt å utrede med MR eller CT for å bedømme plassforholdene i ryggkanalen (spinalkanalen) og rundt nerverøttene som kommer ut fra ryggmargen.

Behandling

I de fleste tilfellene består behandlingen i at du må ta hensyn til ryggen din. Du må være litt mer forsiktig med større fysiske belastninger. I perioder med mye plager bør du midlertidig avlaste ryggen og være varsom med å bøye, løfte eller vri ryggen. Mosjoner, bruk kroppen, dersom du får det til. Sykling kan være særlig hensiktsmessig. Smertestillende medisiner vil hjelpe deg til å kontrollere plagene. Opptrening og øvelser hos fysioterapeut kan også være til hjelp.

Operasjon er aktuelt når gangdistansen blir uakseptabel kort, ved mer kontinuerlige smerter og når det en sjelden gang oppstår problemer med kontroll over urinveiene og endetarmen. Inngrepet består i å fjerne forkalkninger eller deler av mellomvirvelskiver som buker inn i spinalkanalen eller klemmer på nerver. Operasjon fører hos de fleste til god lindring av smerter.

Prognose

De fleste får god kontroll over plagene. Ca. 30% blir verre over tid. De øvrige blir bedre eller har uendrede plager.

De som blir opererte får ofte redusert sine smerteplager fra bena betydelig. Ryggplager vil ofte bestå også etter en operasjon.

Vil du vite mer?