Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Koronar angiografi

Subaraknoidalblødning

Angiografi bekkenarterier

CT av hjernen

MR undersøkelser

Venografi

Vil du vite mer

Arteriografi (kontrast i blodåre)

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Angiografi er en røntgenundersøkelse av blodårer. Større blodårer deles i to grupper:

Arterier (pulsårer), som fører oksygenrikt blod ut i kroppen fra hjertet

Vener (samleårer), som fører oksygenfattig blod tilbake til hjertet

Angiografi kan derfor grovt inndeles i arteriografi og venografi, avhengig av hvilke kar som undersøkes. For å kunne fremstille en blodåre på røntgen, må det sprøytes kontrastvæske inn i åren. Kontrasten gjør blodåren synlig og man kan granske om det foreligger forandringer i åren.

De vanligste blodårene som undersøkes, er hjertets arterier (kransårene, se 

), halspulsårene (karotidene), arterier i hjernen, arterier som utgår fra hovedpulsåren (aorta) og arterier i bekkenet og føttene.

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, utposninger (aneurismer) på årene, og viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. I mange tilfeller vil de være bedre å bruke andre undersøkelsesmetoder som CT eller MR angiografi eller ultralyd med Doppler.

Hva er angiografi og arteriografi?

Røntgen arteriografi gjøres ved mistanke om sirkulasjonsforstyrrelser (blokkeringer av blodstrømmen), særlig om disse kan behandles fra innsiden av blodåren (endovaskulært  / minimalinvasiv kateterteknikk).  Blodårene på halsen (karotidene) undersøkes av og til i forbindelse med slagtilfeller eller "drypp", der man mistenker trange partier i halsens arterier, eller blodpropper, som kan løsne fra disse arteriene og tette til mindre arterier i hjernen. Imidlertid er ultralyd av halskarene den foretrukne undersøkelsen.

Ved den spesielle typen hjerneblødning som kalles 

, der det går hull på en utposning av blodåren (aneurisme), brukes arteriografi. Arteriografi brukes også til å undersøke utposninger i andre arterier, for eksempel hovedpulsåren (aorta). Det kan også være aktuelt å gjøre arteriografi før operasjon av en svulst, slik at kirurgen vet hvor de viktige blodårene befinner seg. Blødninger i fordøyelseskanalen kan være vanskelige å lokalisere, arteriografi kan gjøre det lettere å finne blødningskilden slik at denne kan behandles.

Normalie funn ved arteriografi er arterier (eller vener) med normal størrelse og utseende, ingen tegn til innsnevringer (atherosklerose) og med et normalt forløp.

Når gjøres røntgen arteriografi?

Det kan variere fra røntgenavdeling til røntgenavdeling hvordan man gjennomfører undersøkelsen. Du må følge de instruksene som du får fra din røntgenavdeling. Nedenstående beskriver hvordan undersøkelsen ofte utføres.

Er du allergisk, spesielt hvis du har reagert på kontrastvæske tidligere, må du varsle røntgenavdelingen. Likeledes er det viktig at røntgenavdelingen vet om du har nyresvikt, diabetes eller myelomatose. Man er meget forsiktig med å gjøre en slik undersøkelse hvis du er gravid. Før undersøkelsen kan nyrefunksjonen din kontrolleres med en blodprøve (kreatinin). Dersom du bruker Marevan, vil man måle INR.

Ved kartleggende undersøkelser er det som regel ikke nødvendig med faste før arteriografi, men dersom det er behov for smertebehandling, neddoping eller narkose kreves faste. I slike tilfeller må du ikke spise eller drikke de siste fire timene før undersøkelsen. Når kontrasten sprøytes inn i blodåren, kan du føle varme som sprer seg i kroppen. Kvalme og ubehag kan forekomme, i slike tilfeller vil du bli gitt medsin som hjelper mot dette. Undersøkerne er avhengige av at du kan samarbeide og bl.a. ligger helt stille når bildene blir tatt.

Pasientforberedelser

Arteriografi utføres vanligvis med innstikk i den store arterien i lysken (se 

) eller i håndleddsregionen i armen. Fra innstikkstedet føres et kateter (tynt plastrør) frem til den blodåren som skal undersøkes. Fra denne posisjonen sprøytes kontrastvæske gjennom kateteret og inn i arterien. Kontrastvæsken følges både med røntgengjennomlysning på en skjerm og ved fotografering.

Undersøkelsen foregår under sterile betingelser med sterilt utstyr, rengjøring av hud med desinfiserende væske og tildekking av omliggende hud med sterile laken. Det gis lokalbedøvelse før nålen stikkes inn i arterien og kateteret føres inn. Kateteret, som inneholder en myk metallwire (mandreng), føres inn i den riktige blodåren eller i hjertet. Når kateteret er på plass, fjernes mandrengen og kateteret kobles til kontrastsprøyten eller et apparat som sørger for innsprøyting av kontrasten i riktige doser og til riktig tid. Røntgenbilder blir tatt. Etter undersøkelsen tas kateteret ut og innstikkstedet i lysken dekkes slik at man hindrer blødning fra hullet i blodåren- dette kan ta 10-15 minutter for kroppen å tette hullet i blodåren.

I forbindelse med enkelte arteriografier der det påvises innsnevringer i arterien, gjøres såkalt 

. Ved hjelp av mandrengen vil man da forsøke å komme gjennom det trange eller tette partiet. Deretter brukes en liten ballong som fylles med væske, til å åpne opp arterien, dvs. utvide det trange partiet. Man kan også sette inn en armering av metallnetting (stent).

Undersøkelsen

Etter arteriografi bør du ligge flatt, eventuelt med overkroppen noe hevet, i 4-6 timer. Dette for å hindre blødninger fra innstikkstedet. Av samme grunn skal du ikke bøye eller strekke beinet på noen timer, ikke løfte beinet fra underlaget. Det hender at det kan danne seg en blodansamling under huden, et såkalt hematom. En sandpose over stikkstedet kan brukes i et forsøk på å unngå utvikling av hematom.

Du må varsle fra dersom du skulle få plutselige smerter eller bli nummen i beinet man stakk i. En sjelden gang kan det nemlig oppstå blodpropp. Det er viktig å drikke rikelig etter en slik undersøkelse. Du bør drikke minst 2 liter væske det første døgnet.

Overvåkning etter undersøkelsen

Det vanligste funnet ved arteriografi er trange arterier, arteriestenose, som følge av åreforkalkning (atherosklerose). I noen tilfeller finner man at årene er helt tette. Ved behov for ytterligere undersøkelser overveier man å gjøre andre former for undersøkelser, ofte  

Hva kan man finne?

Angiografi

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=13057644[uid]

Seldinger SI. Catheter replacement of the needle in percutaneous arteriography; a new technique. Acta radiol 1953; 39: 368-76. pmid:13057644 

--&gt; https://adus-radiologie.ch/files/ESUR_Guidelines_10.0.pdf

European Society of Urogenital Radiology (ESUR) Guidelines on Contrast Agents, 10th version. March 2018. Nettsiden besøkt 19.04.23. 

Kandarpa Handbook of Interventional Radiology, Edition: 6Author(s): KRISHNA KANDARPA, Robert Lewandowski, Lindsay Machan, Parag Patel. ISBN/ISSN:9781975146269. Publication Date: May 31, 2023 