Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjernesvulst, oversikt

Multippel sklerose, oversikt

Hjerneslag

Hjernehinnebetennelse

Epilepsi, oversikt

Vestibularisschwannom

Vil du vite mer

MR av hjernen

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Hjernen utgjør sammen med hjernestammen og ryggmargen kroppens sentralnervesystem. Hjernestammen er betegnelsen på overgangen mellom hjernen og ryggmargen, her ligger sentra som styrer bl.a. hjerte- og pustefunksjonene.

Hjernen er beskyttet av kraniet og et væskefyllt hulrom rundt hjernemassen. Hjernen består av en høyre og en venstre hjernehalvdel. Den ytre delen av hjernen, hjernebarken eller den grå substans, styrer de fleste av kroppens funksjoner som syn, hørsel, tale, tenkning, bevegelser etc. Den indre delen av hjernen, den hvite substans, består hovedsakelig av nervebaner som knytter de ulike delene av hjernen sammen og som fører nerveimpulser opp og ned ryggmargen.

Nervebanene fra hjernebarken krysser over til motsatt side i den hvite substans. Skader i venstre hjernehalvdel fører derfor til funksjonstap i høyre side av kroppen. Motsatt fører skader i høyre hjernehalvdel til funksjonstap i venstre side av kroppen. Hjernen er omgitt av en væske, cerebrospinalvæsken, som også omgir ryggmargen. Ved innstikk i nedre del av ryggen kan man tappe ut litt av denne væsken for å se etter tegn til sykdom i sentralnervesystemet.

Hjernen

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (flere magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstille bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. MR er fortsatt under utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Hva er MR?

Også når det gjelder rutinene for MR-bildeopptak av hjernen, varierer disse fra senter til senter. Bilder tas i ulike retninger. Flytende blod kan påvises slik at større arterier (pulsårer) og vener fremstår tydelige uten kontrasttilførsel. Hvit og grå substans lar seg skille, begge fremstår dessuten med annen tetthet enn cerebrospinalvæsken. Behovet for kontrastforsterkning med intravenøse kontrastmidler er mindre med MR enn CT. Men spesielle MR-kontrastmidler kan brukes om ønskelig, disse kontrastmidlene er meget trygge i bruk.

Ved en normal undersøkelse finnes normale forhold i bløtvev som hjerne, rommet rundt hjernen, nerver og blodårer. En normal MR-undersøkelse viser også at blodårene har normal størrelse, utseende og blodstrøm.

Vanligvis er det ikke påkrevd med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning, kan ikke få utført MR av hjernen. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetikk (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. Ved hodeundersøkelse har antennen form av et bur ("fuglebur") som hodet stikkes inn i.

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrast for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 20-45 minutter.

Undersøkelsen

Undersøkelsen er aktuell ved utredning av en lang rekke tilstander: 

, kreftspredning til hjernen (metastaser), 

, sykdommer i bestemte områder av hjernen, medfødte skader, uklare nevrologiske sykdommer, 

. En normal undersøkelse vil i de aller fleste tilfeller utelukke slike sykdommer.

Hva kan man finne ved MR av hjernen?

Johns Hopkins Medicine. Magnetic resonance imaging (MRI) of the spine and brain. Accessed July 4, 2014 

Østergaard JR, Christensen T, Schøitz PO. Magnetisk resonans-skanning i neuropædiatrien. Ugeskr Læger 2005; 167: 382-5. 

Informasjon

Artikler

Templates