Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Ryggens anatomi

Ryggundersøkelser

MR av ryggen

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Ryggen består av den beinede ryggsøylen, cerebrospinalvæsken og ryggmargen med nerver. Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Denne skiven fungerer som en støtpute. I noen tilfeller kan skiven sprekke, innholdet tyte ut og det kan presse på nerver (se figuren). Ryggmargen ligger inne i ryggsøylen, beskyttet av beinvevet og cerebrospinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Således går det ut 8 par halsnerver (en "ekstra" mellom kraniet og første halsvirvel), 12 par brystnerver, 5 par lendenerver, 5 par korsbeinnerver og 1 par halebeinnerver. Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med to typer nerver:

Følenerver eller sensoriske nerver som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet

Motoriske nerver som fører beskjeder ut fra sentralnervesystemet til muskler og sener 

Ryggen

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstille bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. MR er fortsatt under utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Hva er MR?

MR representerer et betydelig diagnostisk fremskritt i undersøkelsen av ryggsøylen og dens innhold. MR fremstiller bilder av både ryggvirvler, mellomvirvelskiver, ryggkanalen, ryggmargen og nerver. Selv om kompakt beinvev ikke lager signaler ved MR, fremstilles likevel ryggsøylen pga. signaler fra beinmarg og mellomvirvelskiver.

Normal MR av ryggen viser normal forhold ved beinmarg, brusk, leddbånd, ryggmarg, nerverøtter.

MR av ryggen tas for å avbilde benmarg, mellomvirvelskiver, ryggmarg og nerver. Undersøkelsen fremstiller ryggmarg og rommet rundt ryggmargen uten behov for kontrast. Særlig nyttig er undersøkelsen til å påvise skader på mellomvirvelskivene i ryggen (prolaps) og skader på ryggmargen.

Indikasjoner

Vanligvis er det ikke påkrevd med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning, kan ikke få utført MR. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. 

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrast for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 20-45 minutter.

Undersøkelsen

Ved MR av ryggen kan det påvises en lang rekke forandringer og sykdomstilstander som skader på mellomvirvelskiver, sammenfall av ryggvirvler, svulster, kreftspredning til ryggvirvlene, infeksjoner, skader på ryggmargen, slitasjeforandringer, medfødte skader.

Ved skade på en mellomvirvelskive vil mellomrommet mellom de to virvlene være smalere. Den reduserte skivehøyden skyldes slitasjeforandringer eller skader på skiven. Den ødelagte skiven kan sprekke, buke ut og trykke mot ryggmargen eller nerverøttene. Slike prolaps er vanligst i nedre del av nakken og i lendedelen av ryggen. Lave og bukende skiver kan finnes også hos ryggfriske. Funnene må derfor alltid ses i sammenheng med de plagene og sykdomstegnene som pasienten frembyr.

Sammenfall av ryggvirvel er et hyppig funn, særlig hos eldre kvinner. Høyden på ryggvirvelen er redusert. Årsakene er oftest beinskjørhet, men de kan også ses ved skade, kreftspredning til ryggen og infeksjon.

MR er den beste diagnostiske metoden ved svulster og kreftspredning. Undersøkelsen gir presise avbildinger av svulstvevet og kan påvise skader på ryggmargen eller trykk på nerverøtter. MR er ikke like velegnet som CT ved akutte ryggskader, men undersøkelsen kan avdekke blødninger og knusningsskader av ryggmargen.

Skader på ryggmargen kan føre til trykk på og sammenklemming av ryggmargen. Det er en alvorlig tilstand som sjelden lar seg reparere og som fører til lammelser av nervene nedenfor skadestedet. De hyppigste årsakene er kreftspredning, spesielt alvorlige nakkeprolapser, trafikkulykker, fall fra store høyder.

Hva kan man finne?

Johns Hopkins Medicine. Magnetic resonance imaging (MRI) of the spine and brain. Accessed July 4, 2014. 