Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Kliniske studier

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Legekurs

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Myelografi/ radikulografi

Undersøkelser

Hjerne/nervesystem

NHI.no

Ryggsøylen består av de beinede ryggvirvlene, diverse leddbånd og hinner, spinalvæsken og ryggmargen med nerver.

Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, korsbeinet og halebeinet. Mellom hver av virvlene ligger det en mellomvirvelskive. Sterke leddbånd rundt og langs ryggsøylen holder søylen sammen. Mellomvirvelskivene fungerer som støtputer slik at ryggen er bøyelig og kan "fjære" når vi er i bevegelse. Med alderen kan skiven sprekke, innholdet tyte ut (prolaps, se tegning) og det kan presse på nerver (se tegning, sett fra siden).

Ryggmargen ligger i en kanal inne i ryggsøylen, ryggmargskanalen (spinalkanalen), beskyttet av beinvevet og spinalvæsken som er den vandige væsken som omgir ryggmargen. Ut fra ryggmargen går det nerver som utgjør nerveforsyningen til kroppen nedenfor hodet. Nervene går ut parvis, en høyre og en venstre, svarende til hvert nivå i ryggsøylen. Således går det ut 8 par halsnerver (en "ekstra" mellom kraniet og første halsvirvel) (cervikale), 12 par brystnerver (thorakale), 5 par lendenerver (lumbale), 5 par korsbeinnerver (sakrale) og 1 par halebeinnerver (coccygeale). Hver nerve forsyner et avgrenset område på kroppen med to hovedtyper nervefibre: Følenerver eller såkalte sensoriske nerver som fører beskjeder inn til sentralnervesystemet, og bevegelsesnerver eller såkalte motoriske nerver som fører beskjeder fra sentralnervesystemet og ut til muskler og sener i samme området.

Rygg, ryggmarg og spinalvæske

Myelografi er en røntgenundersøkelse av hulrommet (spinalkanalen) rundt ryggmargen og nerverøttene i ryggsøylen. I nedre del av spinalkanalen finnes bare nerverøtter og undersøkelse her kalles derfor ofte for radikulografi. Kontrastvæske sprøytes inn i hulrommet slik at ryggmargen og nerverøttene kan avbildes og forskyvninger i dura mater kan påvises. Dura mater er den hinnen som kler innsiden av spinalkanalen. Undersøkelsen foregår enten i lenderegionen (lumbal myelografi/ radikulografi), i midtre del av ryggen (torakal myelografi) eller i halsregionen (cervikal myelografi). Ved en normal undersøkelse finnes normal avgrensning av ryggmargen og nerverøtter som ikke blir klemt.

Hva er myelografi?

Undersøkelsen benyttes lite i våre dager. MR og CT gir som regel bedre bilder og med ubetydelig besvær for pasienten. I enkelte tilfeller kan imidlertid myelografi/ radikulografi gi informasjon som er vanskelig å få fram på andre måter.

Tradisjonelt har myelografi blitt utført for å påvise svulster, prolaps og forsnevringer i spinalkanalen som skyldes ytre forhold, f.eks. slitasjeforandringer (artrose). Undersøkelsen er særlig aktuell når det er sterk mistanke om avklemming av ryggmargen eller nerverøtter, som krever behandling, og når andre undersøkelser gir ufullstendige svar.

Når gjøres myelografi?

Det skal være tatt røntgenbilder av den delen av ryggen som skal undersøkes, som er mindre enn 3 mnd. gamle. Hvis ikke, blir disse bildene tatt samtidig med undersøkelsen.

Det skal være utført oftalmoskopi i løpet av siste uke, det vil si legen lyser inn og gransker øyenbunnen. Hvis trykket i spinalvæsken er for høyt, vil det kunne påvises ved denne undersøkelsen. Da avstår man fra å gjøre myelografi, fordi det kan inntre komplikasjoner.

Undersøkelsen er forbundet med noe ubehag. Først på grunn av nålen som må stikkes inn i spinalkanalen, dernest fordi noen får plagsom hodepine etter undersøkelsen. Det kan være en fordel at du ikke spiser i løpet av de siste fire timene før undersøkelsen. Under fotograferingen ligger du på et bord som vil tippes opp og ned for at man skal få tatt bildene. Det kan være nødvendig å gi smertestillende medisin på forhånd for at eventuelle ryggsmerter ikke skal forhindre gjennomføringen av undersøkelsen.

Er du allergisk, må røntgenavdelingen varsles på forhånd. Kvinner i befruktningsdyktig alder må undersøkes på graviditet, eller undersøkelsen må foretas i løpet av de første 14 dagene etter menstruasjon. Dersom du er gravid, må røntgenavdelingen varsles.

Rutinene for oppfølging etter undersøkelsen varierer fra røntgenavdeling til røntgenavdeling. Et vanlig opplegg er at etter lumbal myelografi, må du holde sengen i 3-4 timer. Hodeenden av senga skal være hevet ca. 45 grader. Deretter kan du eventuelt dra hjem. Har du fått utført cervikal eller torakal myelografi, bør du sitte i sengen ca. 4 timer. Deretter ligger du med ca. 20-30 grader hevet hodeende til dagen etter. Det anbefales også at du ligger mest mulig i ro. På denne måten unngår du at kontrastvæske flyter oppover spinalkanalen og kommer opp til hodet. Etter undersøkelsen vil det hos noen lekke litt spinalvæske ut fra ryggmargskanalen. Dette kan gi hodepine, men er ellers ufarlig. Hvis hodepinen er kraftig og ikke gir seg ved å bruke vanlige smertestillende medisiner, kan avdelingen kontaktes for behandling.

Pasientforberedelser

Det kan variere noe mellom røntgenavdelingene hvordan undersøkelsen utføres. Informasjonen som du får fra den røntgenavdelingen du skal undersøkes på, er den som gjelder. Stort sett foregår undersøkelsen som forklart nedenfor.

I løpet av siste døgn før undersøkelsen vil man lyse inn på (oftalmoskopere) og studere øyenbunnen din. Hvis trykket i spinalvæsken er for høyt, vil det kunne påvises ved denne undersøkelsen. Da avstår man fra å gjøre myelografi, fordi det kan inntre komplikasjoner.

Under undersøkelsen ligger du på siden med ryggen godt krummet. Man rengjør innstikkstedet med desinfiserende væske og tildekker omliggende hud. Røntgenlegen identifiserer riktig innstikkssted mellom to ryggvirvler. Det stikkes som regel i lenderyggen. I noen få tilfeller kan det være aktuelt å stikke i nakken. Legen forsikrer seg om at nålen er der den skal være, ved at blank spinalvæske pipler ut. Spinalvæsken sendes i noen tilfeller til analyse ved mikrobiologisk eller klinisk kjemisk avdeling. Kontrasten sprøytes inn. Bildene blir vanligvis tatt mens du ligger på siden (begge sider), på magen og stående.

Du blir bedt om å holde pusten ved bildeopptak for å unngå uskarphet i bildene.

Undersøkelsen

De vanligste funnene er påvisning av prolaps, der innholdet i en sprukket mellomvirvelskive tyter ut. Bildene vil kunne vise om prolapset trykker på nervene eller ryggmargen (f.eks. ved isjias). Avklemminger av ryggmargen kan vises, det samme gjelder svulster i ryggkanalen eller om det foreligger andre årsaker til at kanalen er blitt trang.

Hvilke funn kan man gjøre?

Myelografi

Johns Hopkins Medicine. Myelogram. Accessed July 10, 2019. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Clinical features and diagnosis of cervical radiculopathy

Robinson J, Kothari MJ. Clinical features and diagnosis of cervical radiculopathy. UpToDate, last updated Jul 11, 2018. 

Informasjon

Artikler

Templates

Myelografi / radikulografi

Myelografi/ radikulografi: Hvilke funn kan man gjøre?