Utmattelsessyndrom, diagnosen: Diagnostikk

Viktige trekk i sykehistorien

Typisk foreligger utmattelse/tretthet av betydelig alvorlighetsgrad som har vart i over seks måneder (for voksne, minst tre måneder for barn) og som påvirker både fysisk og mental yteevne. Dette kan gå utover både arbeid, skole, sosiale og personlige aktiviteter. Utmattelsen/energisvikten forverres som regel av beskjedne fysiske og mentale anstrengelser, og den lindres i liten grad av søvn og hvile. Symptombelastningen er uforutsigbar med et svingende forløp, og den står ikke i noe rimelig forhold til anstrengelsene som utløser den.

I tillegg til utmattelsesfølelsen er hodepine, svimmelhet, feberfølelse, vekslende varme- og kuldefølelse, balanseproblemer, søvnforstyrrelser, mageplager og muskelsmerter vanlige tilleggssymptomer. Mange beskriver en uttalt overfølsomhet for sanseinntrykk som lukt, lys og lyd. Dessuten opptrer symptomer som nedsatt konsentrasjon og hukommelse og redusert evne til innlæring av nye ferdigheter.

Noen kan fortelle at tilstanden startet nokså brått etter en infeksjonssykdom, men i mange tilfeller har sykdommen utviklet seg gradvis over noe tid. Hos enkelte er symptomintensiteten forholdsvis konstant, men hos mange – også blant de aller sykeste - svinger den, noe som kan føre til variasjoner i dagsformen.

Funksjonsnivået varierer, men de fleste har et betydelig funksjonstap. Sykefravær fra jobb eller skole er regelen. De aller sykeste er permanent sengeliggende, og de kan ha problemer med å ta til seg føde og ivareta personlig hygiene.

Et nyttig verktøy for kartlegging av ditt funksjonsnivå ved sykmelding er Norsk funksjonsskjema , utviklet av NAV i samarbeid med blant den norske legeforening og arbeidsgiverorganisasjoner. 

Symptomene kan ha store sosiale og økonomiske følger og føre til at nettverk og venner over tid forsømmes eller går tapt. Følelser av tap, sorg og at man kommer på utsiden av livet, er vanlige reaksjoner på de endringer som sykdommen kan føre til. Sykdommen innebærer også en stor belastning på de nærmeste pårørende, som ofte blir stående alene med betydelige omsorgsoppgaver.

Laboratorieprøver

Prøver er viktige for å utelukke at det ligger en annen sykdom til grunn for tretthetsfølelsen. Det måles blant annet blodprosent, hvite blodceller, senkning, blodsukker, nyre- og leverprøver, stoffskifteprøver, prøver på sykdom i bindevev, analyse av urin. Hvis legen har mistanke om annen sykdom, kan det undersøkes også andre prøver som for eksempel stresshormon, faktorer som kan peke på revmatisk sykdom, sykdom i immunsystemet, borreliose, hiv eller andre infeksjonssykdommer.

Dersom det foreligger kronisk utmattelsessyndrom, er disse prøvene normale.

Ytterligere tester, utredning og henvisning vurderes individuelt i forhold til pasientens symptomer, funksjonsnivå og mistenkte alternative diagnoser.