Utmattelsessyndrom, etikk: Det vanskelige møtet

Intervjuer med leger avdekker at tilstanden oppfattes som faglig uklar, og at legene kunne reagere på dette med skepsis og hjelpeløshet. Samtidig sa legene at det kjentes viktig å vise autoritet i forhold til pasienten og tilstanden. Intervjuer med legene viste at noen møtte dette med å utvikle og fastholde en svart/hvit forståelse av at det dreide seg om en psykisk lidelse uten somatiske realiteter. En annen respons var å karakterisere pasientgruppen med verdiladete betegnelser. I møte med pasienter som selv ikke opplevde at de hadde en psykisk lidelse, og som ønsket å bli sett og hørt som den de var, kunne slike tanker bidra til å skape barrierer som hindret godt samarbeid mellom lege og pasient.

Motstridende oppfatninger om tilstanden og dens årsaker kunne også bidra til å forklare problemene som oppstod når pasienter opplevde det som betydningsfullt å få en diagnose, men sa at dette ikke alltid hadde vært lett. Disse forholdene kan bidra til å plassere pasienten i en sykerolle preget av avmakt og håpløshet.

Samtidig kan det også for behandleren oppstå dilemmaer i skjæringspunktet mellom pasientens krav om hjelp, egen profesjonsetikk og det etablerte synet på sykdomsmekanismer. En viktig utfordring for legen i møte med pasienter med kronisk utmattelsessyndrom blir derfor å håndtere egen usikkerhet på en faglig forsvarlig måte, og på samme tid ivareta sin faglige integritet. I noen tilfeller kan det også oppstå vanskeligheter dersom trygderettigheter krever en diagnose, mens det legen mener er den korrekte diagnose, ikke gir slike rettigheter.

Økt kunnskap om tilstanden hos både helsearbeidere, trygdeetaten og i samfunnet for øvrig kan bidra til å motvirke fordommer om at kronisk utmattelsessyndrom-diagnosen helst ikke bør stilles. Det kan også bidra til en forbedret dialog mellom behandler og pasient, der man gjensidig respekterer eventuelle ulike oppfatninger om sykdomsmekanismene, samtidig som man er i stand til å etablere en felles plattform for videre samarbeid. Det er behov for vitenskapelige studier om pasienterfaringer relatert til ulike behandlingsformer.