Utmattelsessyndrom, omstridt: Behandlingsanbefalinger i endring

Forholdsvis store vitenskapelige studier som ble publisert mellom cirka 2011 - 2015 slo fast at både kognitiv atferdsterapi (KAT) og gradert trening ("graded exercise therapy", GET) har god dokumentert effekt ved kronisk utmattelsessyndrom. Noen av de største studiene er kritisert for å overdrive nytten. Med dagens viten om behandling av CFS hos voksne, kan man si at treningsbehandling sannsynligvis har en positiv effekt på utmattelse og at KAT, tilpasset den enkelte pasient, kan forsøkes. 

Tilpasning av aktivitet ("pacing") som føles riktig for energinivået ditt, er hjørnestenen i behandlingen. Utmattelsen svinger gjerne ganske mye fra dag til dag, uten at man alltid finner en forklaring. Du bør forsøke å "lytte til kroppen din", noe som inkluderer vanligvis en del prøving og feiling for å finne passende belastningsnivå. Dette gjelder både fysisk og mental belastning. Både for mye hvile og for mye belastning kan ha en uheldig effekt på funksjonsnivået ditt.

Utfordringen er å finne balansepunktet for hvor mye fysisk aktivitet du tåler. For høy aktivitet kan forverre tilstanden. Motsatt, for lite fysisk aktivitet har en rekke uheldige effekter som muskelsvinn, nedsatt bevegelighet, tung pust ved anstrengelse og eventuelt tap av benmasse. Behandlingen må tilrettelegges i forhold til din målsetting, aktivitetsnivå og dagsform.

Forøvrig er det viktig å behandle plagsomme symptomer og samsykelighet, altså forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme pasient. Du finner mer om aktuelle behandlingsanbefalinger ved CFS/ME her.